Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Koronasituasjonen i Norge er under kontroll. Selv i Fauske, som akkurat nå er et nasjonalt hotspot, dreier det seg kun om 13 nye smittetilfeller.

Etter å ha økt på landsbasis er antall tilfeller igjen fallende. De tiltak som er satt i verk synes å ha virket godt, uten verken å stenge ned landet igjen, eller innføre for vidtgående restriksjoner.

Les også: Kun én av seks vil fly innenlands resten av året

Korona-respekt

Lite tyder heller på at det kommer til å bli nødvendig. Utbruddene synes primært å være lokale, og tross noen panikkpregede medieoppslag synes det store flertall nordmenn fremdeles å ha stor respekt for sykdommen - og følger smittevernreglene.

De små smitteutbrudd vi har hatt er helt som ventet. Selv hadde jeg trodd vi skulle gå enda mer lei av restriksjonene etter hvert som tiden gikk.

Mye tyder derfor på at den økonomisk årelatingen som pandemien har påført Norge bare så vidt har begynt.

De færreste av oss er skapt for å leve med sterke begrensinger på vår frihet over lang tid. Det naturlige er enten å gjøre opprør, eller begynne å slurve.

Det siste har definitivt skjedd. Det første har vi ikke sett noe tegn til her hjemme, mens det er blitt vanlig i mange andre land.

Nettavisens Nyhetsstudio: Hold deg oppdatert på korona-nyhetene her

Tillitsfulle Norge

Det sier noe om den høye tillit vi nordmenn har til våre politikere, en tillit de stort sett har gjort seg fortjent til gjennom denne krisen.

Noe annet vi også har vært klar over hele tiden - men som er blitt mer og mer åpenbart - er at det vil ta svært lang tid før vi kan vende tilbake til livet slik det var før mars 2020.

Fra starten av ble dette tidspunktet anslått til høsten 2021, og der er vi ennå: Ett år til vil det altså - minimum - ta før mange nok er vaksinert til at smittefaren er akseptabel.

Her kan du lese flere innlegg av Stein Sneve.

Vaksinasjon, optimisme og pessimisme

Det kommer til å bli et år med stadige skifter mellom optimisme og pessimisme, lettelser og restriksjoner. Og selv etter at selve sykdommen er tvunget i kne, vil vi langt fra være ferdig med korona.

Det betyr at vi i perioder er nødt til å akseptere en økt risiko for smitte, for så å stramme inn om effekten blir for negativ.

Med under 300 døde så langt tyder det meste på at ettervirkningene av viruset vil bli verre enn selve epidemien. Både gjennom helseskader på andre områder - utsatte operasjoner, mentale problemer, selvmord - og gjennom et skadeskutt næringsliv som trenger sin vaksine.

Og den vaksinen trenges nå, ikke om ett år.

Heldigvis er den alt på plass, og heter penger. Er det noe Norge har nok av er det nemlig penger, og det har ikke manglet på krisepakker for næringslivet.

Les også: Kritisk koronasituasjon i Danmark: - Vi gjør dette for å unngå en ny nedstengning

Den neste kommer mandag, og er spesielt rettet mot reiseliv og kulturarrangører. Dette er utvilsomt to av de hardest rammede næringer så langt. Nesten ingen reiser lenger, og arrangementer med mer enn 200 tilskuere er ennå forbudt.

Det vil ta tid

Lite tyder på at det vil endre seg på kort sikt, antakelig snakker vi også her om minst ett år for noe som ligner en normalitet er plass.

Det samme vil gjelde store deler av næringslivet ellers. Selv om Norge synes å ha epidemien under kontroll, setter andre land fremdeles nye smitterekorder. Land som vi skal selge våre varer til, og som skal sende sine turister hit.

Med under 300 døde så langt tyder det meste på at ettervirkningene av viruset vil bli verre enn selve epidemien. Både gjennom helseskader på andre områder - utsatte operasjoner, mentale problemer, selvmord - og gjennom et skadeskutt næringsliv som trenger sin vaksine.

Mye tyder derfor på at den økonomisk årelatingen som pandemien har påført Norge bare så vidt har begynt.

Les også: Kvinnelig (26) «superspreder» henges ut for å ha spredt koronasmitte

Vi har lykkes i å stoppe den verste blødningen, gjennom bruk av av vårt oljefond, men selv den beste tourniquet bør ikke bli for stram: Norsk næringsliv kan ikke leve av statlige redningspakker til evig tid, før eller senere må den begynne å tjene sine egne penger.

Samfunnsåpning

Det krever at samfunnet åpner igjen. Det krever at vi igjen begynner å gå på konserter og reiser på ferier. Og vi kan ikke vente helt til høsten 2021 med å gjøre dette. Da vil mange av de vi skal kjøpe disse tjenestene av være borte, uansett statlig støtte.

Det betyr at vi i perioder er nødt til å akseptere en økt risiko for smitte, for så å stramme inn om effekten blir for negativ.

Det kommer til å bli et år med stadige skifter mellom optimisme og pessimisme, lettelser og restriksjoner.

Du kan ikke kjøre bil bare ved å bremse. Da blir du stående på samme sted til bilen ruster bort under deg. Du må også kunne gi gass, og spare bremsene til når svingen blir for krapp, eller bakken for bratt.

Les også: Smitte og psykologi

Gass og brems

Vi har allerede vist at vi makter dette, etter noen ukers smitteøkning tråkket myndighetene på bremsene og kurven faller igjen.

Det er å håpe dette får flere av oss til å skjønne at denne epidemien langt fra er over. Ja, på mange måter har vi bare sett begynnelsen på skadevirkningene av den.

Å innse det er et første steg på å gjøre den ett år lange kjøreturen vi står foran så smertefri og rettlinjet som mulig.