*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Bøhlers polariserende kronikk: - Det er mange grunner til språkbarrierene, Bøhler

Abdi Said og Jan Bøhler

- Min oppfatning av de fleste som jeg møter i Oslo, enten det er taxisjåfører, renholdere, eller en Kiwi-ansatt med innvandrerbakgrunn, så klarer hen å gjøre seg forstått - og forstår det som blir sagt, skriver Abdi Said i sitt tilsvar til stortingsrepresentant Jan Bøhler (Ap). Foto: (Privat)

Jan Bøhler kjenner nok godt til, men unnlater å nevne, én viktig grunn til at enkelte har vanskeligheter med å lære seg språket.

Av Abdi Said, 1. vara for SV i Oslo bystyre

Den 16. april publiserte Nettavisen en kronikk skrevet av Jan Bøhler med tittelen «Felles språk er avgjørende i en krisesituasjon».

Er timingen riktig?

Bøhler tar opp viktige poeng, som mange nok kan være enige i. Andre vil være uenige, og vil kunne løfte fram andre faktorer som påvirker hvorfor det er vanskelig for noen å lære seg norsk.

Spørsmålet er bare om timingen er riktig, spesielt fra en stortingspolitiker som godt vet hvilken type problemstillinger vi står overfor i samfunnet.

Dette er saken: Felles språk er avgjørende i en krisesituasjon

Bøhler kjenner nok godt til, men unnlater å nevne, én viktig grunn til at enkelte har vanskeligheter med å lære seg språket.

Språkvansker

På begynnelsen av 90-tallet så vi en økning av eldre innvandrere. Den gangen var det ikke krav til norskkurs. Resultatet av det ser vi nå. Samtidig var det en veldig høy andel analfabetisme blant innvandrerne som da kom.

Les også: Stavanger har gått fra koronaversting til «smittefri»: – God dose flaks

På den tiden var det også vanlig å bruke barna sine som tolk. Det er bare 15 år siden det ble slutt på dette. Det var også en del dyslektikere som falt ut av skolen, og som ikke fikk god hjelp med språkopplæringen.

Dette kan forklare språkbarrierene.

Min oppfatning av de fleste som jeg møter i Oslo, enten det er taxisjåfører, renholdere, eller en Kiwi-ansatt med innvandrerbakgrunn, så klarer hen å gjøre seg forstått - og forstår det som blir sagt.

Forståelig - men ikke perfekt

Så lenge man kan bli forstått i hverdagen, og samtidig leve i samfunnet, så må vi «storsamfunnet» kunne akseptere at noen aldri kommer til å snakke helt perfekt norsk.

Man vet også at språket forbedrer seg over tid.

Mange av mine etnisk norske venner som har flyttet til Spania og prøver å lære seg språket, sier ofte at de aldri kommer til å snakke språket slik som de lokale. Men det holder for meg, sier de, at jeg kan gjøre meg forstått.

Kanskje det er det vi også bør forvente av våre nye landsmenn.

Nettavisen Pluss: Tobarnsmoren (43) veide over 90 kg. Se det fantastiske før- og etterbildet

- En avsporing

Kronikken fra representant Bøhler føler jeg er en avsporing. En avsporing som vi ikke trenger på et kritisk tidspunkt for samfunnet som helhet.

Under en pandemi er det viktigste for myndighetene at alle borgere, alle som befinner seg innenfor rikets grenser (Norge), skal få informasjon som de forstår - og som de kan agere ut ifra.

Det Bøhler gjør her er å bevisst ta en kultur/språkdebatt mens myndigheter - inkludert aviser/media (seneste ute var VG) - har fått kritikk for ikke å gi god nok og forståelig informasjon om covid-19 til alle borgere, alle som er i Norge.

Les også: Tidlige resultater fra ny forskning kan være ekstremt gode korona-nyheter

Både FHI, myndighetene og media har skjerpet seg.

Mens Bøhler på sin side ønsker å diskutere språk og kulturdebatt. Det bør han holde seg for god til.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag