Gå til sidens hovedinnhold

Boller til 12.000 kroner kiloen

Håper kresne utlendinger ikke får piggene ut når de ser prisen på denne delikatessen.

Dersom alt går etter planen håper prosjektleder Øyvind Jørgensen at de første kråkebollene produsert hos Troms Kråkebolle på Skittenelv i Tromsø kan nytes på asiatiske eller europeiske tallerkener allerede innen utgangen av året, skriver Nordlys.

Kråkebollen er en lekkerbisken med en kilopris på opp til 12.000 kroner. Det er imidlertid mye som skal klaffe for at dette havdyret skal la seg avle fram i store nok mengder og i god nok kvalitet til å sikre en stabil leveranse til topprestaurantene som står klare til å fylle menyen.

- Vi har ikke gått ut til markedet ennå. Vi har holdt igjen til vi vet at vi kan levere stabilt, sier Jørgensen til Nordlys.

Forskningshjelp
Troms Kråkebolle ble etablert i 2008. I dag er lokalene på Skittenelv fylt med en rekke store kar der kråkeboller i ulike utviklingsstadier spiser seg stadig større.

Målet er at det ikke skal ta mer enn to år fra yngel til kråkebollene er ferdig for markedet. Da trengs best mulig beholdere der kråkebollene trives og kan spise næringen de får, samtidig som vannkvaliteten holdes høy.

Nå mener Jørgensen de har funnet fram til riktige løsninger. Det har de klart ved hjelp av forskning.

- Vi har fått hjelp av Nofima til å sjekke hva som er gjort på andre steder, sier Jørgensen, og viser til New Zealand der de produserer en type matsnegler.

Derfra har Troms kråkebolle fått sendt oppover flere kar som er testet på kråkebollene.

- Vi har gjort tilpasninger, og mener vi har funnet en god løsning.

Små beløp
Forskningen er gjort mulig av relativt små støttebeløp fra Forskningsrådet og Troms fylkeskommune. Troms Kråkebolle er blant en rekke bedrifter som har fått opp til 125.000 kroner i forprosjektmidler for å starte forskning som kan føre til nyskaping og innovasjon for bedriften.

- Disse midlene stimulerer til samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer med sikte på innovasjon, forklarer seniorforsker ved Norut, May-Britt Ellingsen.

Hun understreker at bedriftene som har mottatt såkalte «Virkemidler for regional FoU og innovasjon» (VRI) ikke nødvendigvis skal lansere nye revolusjonerende produkter.

- Dette er midler med lav terskel. Oftest er det snakk om forbedringer av eksisterende produkter eller prosesser. Det kan også handle om utprøving av nye produkter, prosesser eller å undersøke nye markeder, forklarer hun.

- Utteling på bunnlinja
May-Britt Ellingsen har nå intervjuet bedriftene som mottok forskningsmidler i 2011, og resultatene er oppløftende.

- Det er små midler som genererer stor aktivitet, og som også kan utløse større prosjekter senere. Vi får tilbakemelding om at midlene virker, at tilbudet er lett tilgjengelig og ubyråkratisk. Det er fantastisk å se hvilken effekt dette har.Midlene gir ikke rom for store sensasjoner, men det er de små smarte skrittene som gir uttelling på bunnlinja.

Utvider
Blant mottakerne av forskningsmidlene er Polaria i Tromsø, som fikk støtte til et prosjekt om miljøgifter i nord. Det resulterte blant annet i forestillinga/utstillinga «Vår syntetiske hverdag».

For Troms Kråkebolle har forskningen blant annet gitt visshet om at det satses riktig når lokalene på Skittenelv nå skal utvides til å romme en årlig produksjon på opp til fem millioner kråkeboller.

- Vi skal bygge nytt, og da var det veldig viktig å finne ut hvilken teknologi vi skulle putte inn i nybygget. Det hadde blitt store konsekvenser for oss dersom vi hadde valgt feil løsninger, sier Øyvind Jørgensen.

Flere saker fraNordlys.

Kommentarer til denne saken