Gå til sidens hovedinnhold

Bombenedslag stengte viktig vei i Nagorno Karabakh: - Frykter humanitær katastrofe

Sivile og journalister fanget i Nagorno Karabakh.

YEREVAN (Nettavisen): Fredag var begge veiene inn i Nagorno Karabakh i Armenia stengt på grunn av den anspente sikkerhetssituasjonen. Ekspert frykter humanitær krise hvis dette fortsetter.

Striden i Nagorno Karabakh har nå pågått i 41 dager, og de siste dagene har kampene stadig kommet nærmere de tettest befolkede stedene – Shusha(Shushi) og Stepanakert.

Les også: Nye kamphandlinger i Nagorno Karabakh

Det er i hovedsak kun to veier inn i Nagorno Karabakh fra Armenia, som også kontrollerer området.

Den nordre veien har vært stengt i lengre tid – grunnet dårlige kjøreforhold og den utfordrende sikkerhetssituasjonen.

For fire dager siden ble også den søndre veien, mellom Goris og Stepanakert, avstengt på grunn av bombenedslag og tilstedeværelse av militære patruljer. Denne veien har frem til nå blitt hyppig brukt for å frakte militære styrker og humanitær hjelp til lokalbefolkningen i det krigsherjede området. I tillegg har den vært ferdselsåre for tusenvis av armenere som flykter fra krigen.

Les: Aserbajdsjan hevder de har tatt viktig by i Nagorno-Karabakh

Richard Giragosian er direktør i den uavhengige tenketanken Regional Studies Center i Yerevan, som jobber med strategisk analyse og forskning i Kaukasus-området. Han frykter nå for skjebnen til beboerne i Nagorno Karabakh hvis veien fortsetter å holdes stengt, eller blir kontrollert av aserbajdsjanske styrker i lengre tid.

Les: Erdogan: Aserbajdsjan nær seier i Nagorno-Karabakh

Humanitær katastrofe

- Hvis forsyningslinjen langs Lachin-dalen blir kuttet, kan det bli en langvarig forskansning utover vinteren. En slik situasjon ville mest sannsynlig trigget en humanitær katastrofe, ettersom den gjenværende befolkningen i Nagorno Karabakh ville møtt en dødelig vinter med mangel på mat og medisin. I tillegg kommer problemer rundt Covid, som allerede var en alvorlig krise før krigen skjedde, sier Giragosian til Nettavisen.

Reporters without borders uttrykte lørdag også bekymring for de inntil 80 lokale og internasjonale journalister som er fanget inne i Nagorno Karabakh, uten mulighet for å reise tilbake til Armenia uten å risikere livet.

For tre dager siden kom det meldinger om at den nordre aksen igjen var åpen, som gjorde at flere journalister kom seg ut av området. Men denne ble raskt stengt igjen grunnet sikkerhetssituasjonen. I skrivende stund er det flere internasjonale journalister som kun venter på å få trygg ferdsel tilbake til Armenia.

Les også: Hvor dødelig er korona? Ny forsking gir nye svar

Omstridt område

Nagorno Karabakh er internasjonalt anerkjent å tilhøre Aserbajdsjan, men har blitt kontrollert av armenske styrker siden våpenhvilen i 1994. 27. oktober 2020 blusset konflikten opp, og kampene har sakte beveget seg innover det omstridte området.

Fredag morgen opplyste også armenske myndigheter at kampene nå tar plass i sentrum av Shusha, som er et av de tettest befolkede områdene og kun få kilometer fra hovedstaden Stepanakert.

Tall for antall drepte i konflikten er usikre, men på armensk side opplyser myndigheter at de har identifisert rundt 1200 soldater og 50 sivile som har mistet livet i stridighetene fram til nå. Rundt 150 sivile skal ha blitt skadd, hvorav 66 av disse er alvorlig.

Det totale antallet er mest sannsynlig det dobbelte, sier de også.

Aserbajdsjanske myndigheter har ikke offentliggjort noe statistikk, men Putin uttalte likevel for en tid tilbake at det mest sannsynligvis hadde gått tapt rundt 5000 menneskeliv totalt fra begge sider, melder NTB.

Les også: Midt på natta sendte han en merkelig SMS. Timene i forkant hadde gått til to grufulle handlinger (+)

Tusenvis på flukt

I tillegg har store deler av lokalbefolkningen blitt drevet på flukt. Armenske myndigheter ønsker ikke å gå offentlig ut med antall armenere som har flyktet over grensen, men flere eksperter anslår at omtrent halvparten av det totale folketallet har forlatt hjemstedet. Nagorno Karabakh har rundt 150.000 innbyggere.

Foreløpig har de aller fleste fordrevne armenerne fått tak over hodet ved hjelp av familie, venner, eller hoteller – som stiller ledige rom disponible for de som flykter fra krigen. Et større antall befinner seg nå i grensebyen Goris, som skal være et av fokusområdene for 17 millioner norske kroner som sendes via Redd Barna, forklarer en pressemelding fra regjeringen.

Mange har likevel sett seg nødt til å reise videre inn i Armenia, blant annet til Yerevan, hvor Nettavisen møter flere familier som har ankommet en mottakssentral for fordrevne armenere.

I den store ankomsthallen hører man skrik fra spedbarn, beroligende stemmer fra senterets ansatte, stressede rop fra småbarnsmødre og barnelatter. Deler av gulvet er dekket av mengder med kofferter, bager og plastposer – som inneholder det beboerne fra Nagorno Karabakh klarte å redde fra livene sine etter at kampene begynte.

- Vi vil bare hjem igjen, forteller en oppgitt mor ved utgangen. Med sine to barn venter hun på bussen som skal kjøre de til et nytt bosted.

Sammen med myndighetene prøver senteret å finne permanent husly til de som ikke har funnet andre alternativ.

Stengt skoler for 23.000 barn

Den humanitære situasjonen er vanskelig for både armenere inne på området, samt de som har flyktet til Armenia. Blant annet har utdanning stanset ved alle skoler i Nagorno Karabakh mens krigen foregår, som påvirker over 23.000 barn som bor i området.

Den sivile ombudsmannen i Nagorno Karabakh kom i går ut med en rapport som hevdet at over 13.000 boliger har blitt ødelagt av bombing i kampene.

Dette går i strid mot aserbajdsjanske uttalelser om at de ikke målrettet angriper sivile mål. Aserbajdsjan opplyser igjen at armenske angrep også har kostet sivile liv inne i Aserbajdsjan – blant annet i byen Barda, hvor 21 mennesker mistet livet.

Reklame

Her får du tak i valpekalenderen 2021