Protestpartiet «Folkeaksjonen NEI til mer bompenger» startet på Jæren og har nå blitt et landsomfattende parti. Før høstens fylkesvalg har partiet lister i fylkene Rogaland, Vestfold, Telemark, Vestland, Viken og Oslo, samt lokallag i flere kommuner.

I Bergen har partiets oppslutning vokst til 16,7 prosent etter at den ytre bomringen ble satt i drift, og er nå kommunens tredje største parti.

I Oslo er partiet klar for høstens valg, og regner med å ta flere av de 59 plassene i Oslo bystyre. Nummer én på lista er Bjørn Revil. Nummer to er Cecilie Lyngby som i flere år har vært primus motor for bompenge-motstanden i hovedstaden.

- Jeg er veldig forberedt på å kjempe for denne saken og gjøre en forskjell. Jeg har forsøkt å unngå politikken lenge, men det er ingen annen vei. Nå er det ikke sikkert jeg blir folkevalgt. Oslos borgere må jo stemme først, sier Lyngby og presiserer at hun liker ordet «folkevalgt» fremfor «politiker».

Flere bomstasjoner

1. juni settes Oslo Grense-ring og Indre-ring i drift. Til sammen blir det 84 bomstasjoner i hovedstaden. Lyngby tror at også i Oslo vil mange flere vil bli engasjert i bompengesaken når de kjenner det på lommeboka.

Her kommer bommene i Oslo: Zoom inn på kartet og sjekk din gate (NA+).

- Disse bomstasjonene skal jevne ut kostnadene og gjøre det mer rettferdig. Det blir mer rettferdig, for nå må alle betale. Jeg får flere hundre venneforespørsler hver dag på nettsiden «Ja til miljø, NEI til økte bompenger». Folk ringer og sender sms, sier Lyngby.

FB-siden har i dag over 45.000 medlemmer.

- Alt dette kunne vært unngått hvis de folkevalgte hadde lyttet til folket. I Stockholm har de innført bompenger uten protester. Der hadde de en prøveperiode og deretter en folkeavstemning. Folk betaler bompenger i ukedagene, men ikke i helger, slik at man kan opprettholde den sosiale aktiviteten i sentrum, sier hun. Du kan lese mer om svenskenes system her og se prisene her.

- Arbeiderklassen tar regninga

Hun mener at bomavgiftene først og fremst er svært usosiale, og rammer de som tjener minst, hardest.

- Det er arbeiderklassen som tar regninga. De opplever det urettferdig og da blir de sinte, sier Lyngby.

- 52 prosent i Oslo tjener under 450.000 kroner. Mange er aleneboere og har barn. De lever i utkanten av Oslo der kollektivtrafikken ikke er så godt utbygd. De bor ikke i sentrum og kan sykle til jobben hver dag, sier hun.

- Økte over natten

Oppslutningen mot bomavgiftene har økt siden prisene økte kraftig i oktober 2017.

- Prisene økte over natten og mange fikk ikke med seg at det skjedde. Den smellen skapte stort engasjement, sier Cecilie Lyngby som har vært primus motor bak aksjonene i Oslo de siste årene.

Nå har hun vært med å stifte lokallag av «Folkeaksjonen NEI til mer bompenger»

- Alt er klart. Vi har sendt inn lister og søndag skal vi vedta partiprogrammet, men vi har ikke millioner av kroner i sponsorkroner slik de andre partiene har, sier Cecilie Lyngby.

- Jeg er ikke politiker, eller folkevalgt som jeg liker å kalle det, så det er Bjørn Revil som er førstekandidat på lista. Jeg er andrekandidat med blant annet bomsaken som fanesak, sier Lyngby.

- Vi får innflytelse

Revil sier til Nettavisen at Folkeaksjonen Nei til mer bompenger skal være et blokkuavhengig parti, og at det vil ha et helhetlig partiprogram, og ikke bare engasjere seg i bompenger og parkeringsavgifter.

- Vi regner med at noe av det samme som skjedde i Bergen, vil skje i Oslo. Vi regner med at vi får inn så mange representanter at vi får innflytelse, sier Bjørn Revil til Nettavisen.

- Dette er en viktig sak for mange. Det gjelder folks privatøkonomi. Mange lever i en økonomisk klemme og i en tidsklemme. De får ikke hverdagen til å gå opp uten bil. Bompenger gjør det vanskeligere for dem å leve sine liv. Spesielt gjelder det mange eldre og barnefamilier, sier Revil.

Nettavisen har fredag morgen vært i kontakt med Miljøpartiet De Grønne i Oslo for å få kommentar på folkeaksjonens framgang. MDG i Oslo har ikke kommet tilbake med kommentarer.