*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Bomringene et tveegget miljøtiltak?

Jan Johnsen:

SÅR TVIL: Artikkelforfatter Jan Johnsen er ikke sikker på om bomringene vil redde bymiljøet som mange hevder.

SÅR TVIL: Artikkelforfatter Jan Johnsen er ikke sikker på om bomringene vil redde bymiljøet som mange hevder. Foto: Privat

Er bomringene med på å redde bymiljøet, eller er de snarere et tveegget miljøtiltak?

Av Jan Johnsen, tidligere førsteamanuensis ved Oslo-Met.

I framtida står vi overfor krav om sterke begrensninger i vårt forbruk og atferdsmønster, i følge rapportene fra FNs klimapanel, og slik det går fram av NRKs sterke dokumentar Klimakrisen. Derfor er det avgjørende at de miljøtiltak vi iverksetter blir akseptert av befolkningen og ikke oppfattes kun som en avgift for de som ikke eier en elbil.

Flere politikere lovpriser bomring og bompenger på grunn av positive miljøeffekter.

På denne bakgrunnen høres det ut som et stort paradoks at bompenger skulle representere noe negativt. I følge Miljøpartiet - som elsker bomringen - og flere andre politikere, vil bomring og bompenger redde oss fra en rekke miljøskader, og sikre en nødvendig utbygging av annen infrastruktur. Men de overser et problem:

Dosent Elin Ørjasæter hevdet i en artikkel i Nettavisen (01.06.) at bompenger er blodig urettferdig, og rammer de som har minst hardest. Hun synes derfor det er rart at ikke bompengeopprøret kom tidligere.

Les Elin Ørjasæter sitt innlegg: Bompenger er blodig urettferdig. De som har minst rammes hardest

Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almelid, forsvarte i et innlegg i Dagens Næringsliv, (05.06.) bruken av bompenger, men hevdet som Ørjasæter at de rammer folk ulikt, og mange steder er belastningen urimelig høy. LO foreslår at lønn bør påvirke bomutgiftene, og at rike bør betale mer. John Erik Molin i Fellesforbundet, mener at Venstresida har undervurdert sprengkraften i bomsaken. (Klassekampen 04.07.)

Disse eksemplene forteller meg at mange politikere har tenkt feil omkring innbetalingen av bompenger. Særlig stor var tankefeilen når de ville belønne el-bilistene med subsidier og bomrabatt – et godt stykke inn i framtida, noe som gjør at bompengene og særlig bomringene mister sin legitimitet i store deler av befolkningen.

Bomringer blir nå sviktet av politikere langs hele kysten. Ikke så rart når vi, i følge investeringsdirektør Robert Næss i Nordea, er det land i verden som betaler mest bompenger. Bakgrunnen for opprøret skyldes ikke bare den skjeve innkrevingsmetoden.

Idiotiske plasseringer av bomstasjoner (Balkongbommen) Beboere som må gjennom en bom når de kjører ut av porten osv. Dette forteller om dårlig planlegging. Enda verre er det at Bomselskapenes regnskaper viser at pengene fra bilistene har gått til mye annet enn kollektivtilbud og asfalt.

Millionlønninger, flyreiser på første klasse til seminar i langtvekkistan, fester og dyre standupforestillinger vitner ikke om en nøktern bruk av andres penger! Fjell-linjen har tidoblet utbetalingene til konsulenter på to år. En av de største utgiftene var toppsjefens tidligere kollega som ble innleid uten anbud.

Det er mange som ikke forstår at en stadig mindre gruppe av bilister ikke bare skal finansiere nye veier, men også – sykkelstier – tuneller – Fornebu-bane, signalsystemer til T-banen og annen kollektiv trafikk. Det er mye som tyder på at Fjell-linjen tror de besitter en «Sareptas Krukke».

Stadig flere nordmenn kjøper en sterkt subsidiert elbil. Rabattert eller gratis bompengepassering er en av de viktigste grunnene til dette. Men denne rabatten gjør at stat og kommune får inn mye mindre penger enn de hadde regnet med. Analysebyrået Urbanet Analyse, hevder at Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger kan tape mellom 16 og 20 milliarder kroner i inntekter de neste ti årene.

Dermed vil man ikke - i følge daglig leder Bård Norheim - (som regnes som en av Norges ledende transportanalytikere,) ha råd til å finansiere alle de andre tiltakene man ønsker i bypakkene. Ikke så rart at Ole Erik Almelid i NHO skriver at alle - også el-bilene - må være med på spleisen. Jeg vil hevde at vi her ser ansatsene til et system som råtner på rot.

Bompengene vil gi renere luft til Oslos innbyggere, og de vil bidra til å bedre kollektivtransporten og sykkelstiene - hvis de kalkulerte beløpene virkelig blir innbetalt. Men dette er ikke nok til å overbevise om at bompengene slik de innkreves i dag er en fornuftig finansieringsmåte. Både Jonas Gahr Støre, Bård Vegar Solhjell og Bjørnar Moxnes stiller spørsmålstegn ved dette systemet.Stortinget vedtar innkreving av 15 nye bommilliarder

Venstre mener at begrensningene på biltransporten også er viktige av hensyn til det globale miljøet, men her vil neppe el-bilsatsingen være det viktigste virkemiddelet. I TV-programmet «Giftig skipsfart» (Sendt i reprise på NRK 2, 27. juni) hørte vi at 20 – tjue - av de store lasteskipene, forurenser like mye som all biltrafikk i verden. Til enhver tid er det 60000 skip som seiler på de sju hav.

Det er lite sannsynlig at bomstasjonene i Norge vil bidra i særlig stor grad til å hindre en global oppvarming. Sjelden er det vel mer korrekt å snakke om at den norske biltrafikken kun utgjør en dråpe i havet. Den tsjekkiske energieksperten og professoren Vaclav Smil, som nylig besøkte Stavanger, mener at det er ingen grunn til å tro at elbiler er en del av løsningen på den globale klimakrisen.

Bompartiene blir en maktfaktor som kan forrykke den politiske balansen. Enten man liker det ikke eller ikke, forteller den store oppslutningen om disse nye partiene om en grunnleggende mistillit mellom store deler av befolkningen og det politiske establishment?

Etter valget vil sannsynligvis en rekke bomstasjoner bli fjernet eller ikke utbygd etter de opprinnelige planene. Men dette gjenoppretter ikke tilliten til vårt politiske system. Snarere tvert imot. Det bare viser at det nytter å kjempe mot lite gjennomtenkte politiske beslutninger.

Vi vil trenge mye hardere restriksjoner på forurensende aktivitet. Men vi har nå sett at politikere og byråkrater har skapt et system som mangler legitimitet. «Worst case scenario»: Vi kan ha skapt en mistillit til systemet. I framtida kan vi oppleve at folk ikke vil akseptere strengere restriksjoner, fordi de synes at det som skjer nå er grunnleggende urettferdig.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.