*Nettavisen* Nyheter.

Bonden til pengesekken

Foto: Josefsen, Jon-Michael (Scanpix)

Mens samfunnet ellers slår ned på inhabile, er to statsråder fredet. Kan de fritt mele sin egen kake?

Tenk deg ramaskriket hvis vi får en finansminister med høy formue som lager en lovendring som tryller bort egen skatt.

Forklar meg så hvorfor samme logikk ikke gjelder for landbruksministeren eller for fiskeriministeren.

Dette er ikke et partipolitisk innlegg. For i denne saken har regjeringer fra venstre og høyre vært påfallende like: Man kan nesten ikke bli landbruksminister uten å være bonde eller fiskeriminister uten å ha tilknytning til fiskerinæringen.

Den nyutnevnte fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen har blitt mangemillonær på fiskeoppdrett.

- Hun kjenner politikken godt og næringen godt, og har selv drevet med oppdrett i mange år, fremholdt statsminister Jens Stoltenberg da han forklarte utnevnelsen.

Og Senterpartiets Lars Peder Brekk fikk fornyet tillit som landbruksminister.

- Et aktivt landbruk er grunnleggende for å opprettholde viktige verdier her i samfunnet, sa Lars Peder Brekk ved utnevnelsen.

Nå er ikke Brekk bonde, men eier av et fiskevær og har en mangeårig karriere med styreverv i fiskeribedrifter.

Brekk kommer riktignok fra en primærnæring, men er faktisk spesiell ved ikke å være direkte tilknyttet landbruksnæringen.

Forgjengeren i den rødgrønne regjeringen - Terje Riis-Johansen - er agrotekniker og eier Riis-Johansen Bygg & Anlegg AS.

Og før ham teller vi blant andre bøndene Lars Sponheim og Kåre Gjønnes, samt skogsarbeider Dag Terje Andersen, bondedatter Gunhild Øyangen og storbonden Johan C. Løken fra Hedmark.

Vanen med «bonden til pengesekken» er så innarbeidet at den nærmest blir udiskutabel sedvane. Det er verdt å merke seg at alle disse har personlig økonomisk interesse av beslutninger de fatter som minister, og det skiller seg fra andre som representerer et hjemfylke eller en sektor.

I landbruk og fiskeri er det snakk om enorme beløp. Til neste år koster landbruksavtalen 12,9 milliarder statlige kroner, mens fiskeriministeren har et budsjett på 4,8 milliarder kroner.

Det er nærmest umenneskelig å kreve av en bonde eller en fiskeoppdretter at vedkommende skal arbeide hardt for å avvikle egne støtteordninger. Derfor bør vi neste gang bryte vanen med å sette bonden eller fiskeren til pengesekken.

PS: Lisbeth Berg-Hansen har lang erfaring fra næringslivet. Uten å kjenne henne godt er det nettopp slike personer vi trenger flere av i regjeringen. Men kanskje ikke i Fiskeri- og kystdepartementet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.