Av Marianne Kulø, fagleder og sivilagronom i Dyrevernalliansen

Husdyrhold er i hardt vær. Forbrukerne har synkende tillit til dyrevelferden på norske gårder, ifølge ferske tall fra rapporten «Kjøttets tilstand».

Sommerens svinedokumentar bidro ikke positivt.

Tunge turer i fjøset

Bønder kjenner seg beskyldt for manglende dyreomsorg og dårlig moral. Det kan være tungt å gå i fjøset når du vet at mange er skeptiske til måten dyra holdes på. Men god dyrevelferd er ikke bare enkeltbondens ansvar.

Norske bønder har gjort store investeringer i driftsformene som nå møter økt kritikk.

Les også: Norsk svinehold vil fortsatt ikke holde mål

Dagens driftssystemer for husdyr vokste frem i etterkrigstida, da kunnskapen om dyrevelferd var liten, og det var krav om intensivering av tidligere tiders småskalaproduksjon. Nå er det større bevissthet om dyrs behov.

Mange kunne tenke seg å drive annerledes hvis det var en mulighet: Å gi dyra mer plass, mer uteliv og mer aktivitet.

- Ikke angrip enkeltbøndene

Det er både urettferdig og feil å angripe enkeltbønder for driftsformer som ikke ivaretar husdyrenes behov, så lenge dette er anbefalt standard fra landbruksnæringens egne organisasjoner.

I en næring der inntjeningen allerede er lav, står bønder i dag alene med økte kostnader og økonomisk risiko dersom de ønsker å løfte dyrevelferden i egen produksjon.

Den norske bonden er prisgitt rammebetingelsene bestemt av politikerne og deres egne bondeorganisasjoner. I dag framsnakker disse organisasjonene de intensive driftsformene, i stedet for å bruke sin politiske makt til å kreve et mer dyrevennlig landbruk.

Les også: Måkeunger angrepet med byggskum: - Fryktelig ondskapsfullt

Vi oppfordrer Bondelaget og samvirkene til å kreve at offentlige støtteordninger prioriterer bønder som investerer i bedre dyrevelferd. Dyrevernalliansen har lenge vært alene om å spille inn slike tema i jordbruksforhandlingene. Ved å stå sammen om å prioritere dyrevelferd i jordbruksoppgjøret, øker mulighetene for at flere bønder kan legge om til mer fremtidsrettet drift.

Merbetaling til foregangsbønder

I tillegg til å prioritere dyrevelferd gjennom statsstøtten, bør bønder med bedre dyrevelferd få innhentet merbetaling fra forbrukerne. Her etterlyser vi større vilje hos samvirkene til å merke produkter fra bedre gårder, og sikre merbetaling til foregangsbønder.

Les også: Statens svik mot Bjørnar og hans kolleger er nesten ikke til å tro

Vi har startet Dyrevernmerket, som kan brukes for å markedsføre slike produkter.

Landbruksledelsen har en jobb å gjøre for å løfte den norske dyrevelferden.

Den enkelte bonde må gjøre jobben i fjøset hver dag, men dyrevelferd må prioriteres økonomisk og politisk, slik at god dyrevelferd lønner seg.