*Nettavisen* Nyheter.

George Gooding

Bør ikke pressen ta sitt ansvar for «skadelige» Sophie Elise?

DEBATT: Sophie Elise Isachsen deltar i debatten på NRK. Foto: Julie Solberg (Nettavisen)

Vi får stadig lese presseoppslag om «skadelig» innhold. Betyr ikke det at pressen øker skaden ved å bevisst promotere det i et langt større omfang?

Det var én ting som manglet på #nrkdebatt i går (bortsett fra menn, da; neida, bare tuller!): pressens rolle og ansvar i å promotere og gi "influencere"… influence.

Kristin Gjelsvik og Sophie Elise Isachsen møttes i NRK «Debatten»

Sophie Elise har over 400.000 følgere på Instagram. Hun blir grillet i panelet fordi hun legger ut ting som er egnet til å overføre komplekser til sine følgere, at hun som har så mange følgere må kjenne på ansvaret det er å ha slik innflytelse.

Men hvordan endte Sophie Elise opp med 400.000 følgere? Kom de bare ut av det blå? Nei, det gjorde de ikke.

Rosabloggerne har alltid vært pressens foretrukne type blogger, mens de stort sett har latt være å gi andre bloggere den samme innflytelse og oppmerksomhet. Delvis skyldes dette tabloide hensyn, men det skyldes også et ønske om kontroll over samfunnsdebatten.

For det er nemlig slik at rosabloggerne ikke er noen trussel eller motstander mot pressen når det gjelder samfunnsdebatten. Tvert imot, så kobler de rosabloggerne inn hver gang de sier noe "nyttig", dvs. noe politisk korrekt.

Et eksempel på dette skrev jeg om for et par år siden, hvordan Sophie Elise ble fremhevet som "samfunnsengasjert" av pressen pga. hennes "engasjement" rundt noen sjokoladeegg og palmeolje. (Les: hun slengte seg på en snakkis i pressen for å få promotert seg selv og nytt album, og pressen lot seg velvillig utnytte.)

Sophie Elise ville aldri vært der hun er i dag uten betydelig drahjelp fra pressen. Pressen har selv valgt å promotere henne, selv om de hele tiden har visst hva hun holder på med, og hva slags konsekvenser det kan få for mange ungdommer.

I det fjerde presseoppslaget om Sophie Elise noensinne, fra 2011, da hun var 16 år, publiserte f.eks. Bergens Tidende i en kommentar: «Norges tredje mest leste blogger på blogg.no, Sophie Elise Isachsen, fikk en strippestang på rommet sitt i en alder av 16. Da er det ikke vanskelig å forstå hvorfor disse jentene gjør slik de gjør.»

På dette tidspunktet hadde hun mellom 10.000-20.000 daglige visninger på bloggen sin. Nå om dagen er tallet nærmere 100.000, og med Instagram når hun det firedobbelte. Hvordan skjedde det?

Oppslag om henne i 2011: 5. 2012: 31. 2013: 103. 2014: 359. 2015: 631. 2016: 1157. I tiden etter dette har det stabilisert seg rundt 500-600 per år. Pressen gikk etter hvert litt lei av henne og begynte å koble inn flere og flere andre rosabloggere.

Det finnes mange bloggere der ute som ikke holder på med det Sophie Elise gjør, altså f.eks. promotere strippestang på soverommet i en alder av 16.

Pressen valgte aktivt å promotere og bygge opp Sophie Elise. De visste hva hun holdt på med, de visste hva hun spredte av trender og skjønnshetskomplekser – men her var det penger å tjene, så da kjørte de på.

Nå arrangerer de debattprogrammer om å ansvarliggjøre henne for skaden hun gjør mot sårbare ungdommer, uten å se seg selv i speilet. NRK er riktignok ikke verst i klassen; det er hovedsakelig TV 2, Dagbladet og VG som har båret Sophie Elise fram på gullstol.

Det er svært mange ting pressen sprer som de selv sier er skadelig, f.eks. rasistiske utsagn, Trump, Mannegruppa Ottar, Anders Behring Breivik, og nå, Sophie Elises siste skjønnshetspåfunn.

Når skal pressen sette seg ned og reflektere over om det kanskje er dem, først og fremst, som står for skadeomfanget?

Hvis det Sophie Elise driver med virkelig er skadelig for ungdommer rundt om i landet og verden – og det virker som de fleste er enige i det – hvorfor fortsetter pressen å promotere og spre det og bygge opp under henne som kjendis?

Ignore seems to be the hardest word.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag