RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Botswanas grønne perle

Okavango-deltaet er truet av tørke på sikt, men fremdeles er det en enestående kombinasjon av vann, himmel og ville dyr.
Okavango-deltaet er truet av tørke på sikt, men fremdeles er det en enestående kombinasjon av vann, himmel og ville dyr. Foto: Arild Molstad
Sist oppdatert:
Verdens største innlandsdelta ligger i Botswana og skjuler en grønn, sårbar labyrint av kanaler, sumper og savanner.

På lokalspråket betyr Okavango «elva som ikke finner havet» og det er noe tragisk over en elv som aldri når frem. Okavango-deltaet er omgitt av den nådeløse Kalahari-ørkenen, og etter at den årlige flommen har gitt landskapet liv og næring, fordufter elven i det stekende, afrikanske landskapet.
For Botswana er likevel Okavangos først svulmende, deretter synkende elveløp en velsignelse, heller enn en forbannelse.

TIPS OSS!

Lovlig løvejakt i Botswana

Et rødlig daggry sender tanker til jordens begynnelse. Noen meter borte går en nyfødt antilope. Bare timer gammel kan hun følge morens vandringer over sletten. Et vannhull omgitt av frodige solsikker som svaier med vinden avgir en stemning av fred og harmoni, men trestokken ved enden av dammen rører på seg, blir til en krokodille, og hegren noen meter unna blir dagens frokost.

Saken fortsetter under billedkarussellen.

2933

Alle foto: Arild Molstad.

Besatt av vann i Botswana

Okavango-landskapet er på mange måter en Guds håndsrekning til et land som ellers ville bestått av ørken, sanddyner, gamle uttørkede elveleier og saltflater. Våtmarkene er enestående i verden. 15 000 km2 gjør dette til klodens største innlandsdelta.
Når botswanere hilser på gaten, ønsker de hverandre pula – regn, og at blågrå skyer skal drive inn fra havet og skylle støv og leire vekk fra kjøkkenhaver og åkre. Knapt én prosent av landarealet er dyrkbart. Resten er ørken, asfalt eller størknede saltsjøer.
Det er en nasjon besatt av vann, noe som også gjenspeiles i nasjonens blå flagg. Da Botswana erklærte sin uavhengighet, knyttet landets første president neven mot himmelen, og ropte «La regnet komme!»
Hittil er han og hans etterfølgere stort sett blitt bønnhørt. Selv i dårlige år har Okavango-elven nådd langt nok sør før solen brenner opp de siste dråpene.
Min safariguide heter Water. Hva annet kan en botswansk mor kalle en sønn hun elsker? Selv synes han det er et dårlig navn for en av hans profesjon. Soda ville passet bedre, mener han. Eller Whisky. Water peker mot himmelen.
– Jeg tror det blir regn, smiler han.
Tordenskyene på horisonten i vest er landets gullreserve. Regnet som faller i nabolandet Angola bruker fire måneder på å fylle opp dammer, kanaler og elver. Det høyner også nivået i den gigantiske underjordiske innsjøen som ligger under Botswanas bølgende sanddyner. Grunnvannet er som penger i banken. Uten regn dør Okavango. Uten regn tørker også turismen opp.

Sint elefant i Botswana

Om det ikke var for at blodet mitt var i ferd med å fryse til is av redsel, ville jeg følt meg som et komplett naut. I så måte var jeg var i godt selskap. Rundt meg hadde jeg fire erfarne safariguider, samt ovennevnte Kobus Lubbe med fingeren på avtrekkeren til sin Holland & Holland Magnum rifle.
– Den blåser livet ut av det meste, hadde han forklart før vi bega oss ut på safari til fots i det nesten meterhøye gresset.
Men innbefatter «det meste» en fullvoksen, aggressiv hannelefant, utstøtt fra flokken sin og nå på utkikk etter noen å hevne seg på?
For bare noen sekunder siden hadde det åpne lendet på Lion Island vært et bilde av harmoni – fuglekvitter, drivende skyer, grasiøse akasier. Bortsett fra noen spredte treklynger her og der, hadde vi full oversikt over det savannepreget landskapet rundt oss.
– Kan jeg markere mitt revir her, hadde jeg spøkefullt spurt, mens jeg slo lens i gresset.
Alt var stille, med unntak av noen regndråper mot en palmekrone. Vi skulle tatt den intense kvitringen til the go-away bird langt alvorligere, men vi hadde jo vært så vaktsomme, gått sakte og saumfart gresset omkring oss. Kanskje var det derfor at vi ikke oppdaget hannelefanten før den var 30 meter unna. En av safariguidene hadde løftet blikket.
– Gå! Fort, hveste han.
Å løpe fra en elefant er ikke å anbefale, først og fremst fordi det er umulig. Dessuten ber man om å bli nedtrampet bakfra.
Hannen gjorde et utfall. Kobus hevet sin rifle. Den stoppet. Vi stirret på hverandre, både lettet og flaue på en og samme tid.

Bærekraftig i Botswana

Ved daggry vandrer vi langsomt gjennom et landskap i morgendis. Vi følger hyenenes spor av hvite ekskrementer. De spiser alt, også knokler. En blågrønn fugl har en tynn slange i nebbet, og vipper den omkring som et leketøy før den svelges hel.
En Landrover fyker forbi på vei mot en lav åskam. Fast Forward Safaris står det på dørskiltet. Fast forward til hva? Til lunsj? Drinker i solnedgangen? Til dyrearter i ferd med å fordufte, som saltsjøene og Okavango-elven?
Dagens første solstriper trenger igjennom disen, faller på nakne, grå trær og greiner sprikende mot himmelen.
Er dette en forsmak på forørkningen av landskapet, det første tegn på drivhuseffektens herjinger? Nei, forteller guiden, det er ettervirkninger av Okavanga-elvens flom vinteren før. Jeg er ikke overbevist.
Jeg er blitt imponert over Botswanas anstrengelser for å gjøre turismen bærekraftig, til å verne om både storvilt og små plantevekster, slik at de skal overleve, men kanskje går det ikke slik likevel.
Klimaprognosene er dystre. Sannsynlig får Botswanas mennesker og dyr en forsmak om bare få år, da det er anslått mellom ti og tjue prosent reduksjon i den årlige nedbøren. For livet i Okavanga-deltaet vil det være fatalt.

BLI ABONNENT!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere