RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Bør arbeidsinnvandrere få dårligere velferdsgoder?

Foto: Borgen, Ørn E. (SCANPIX)
Sterk uenighet om hvordan en skal få ned ledigheten blant innvandrere.

(Utrop): Ledigheten har økt mer blant innvandrere enn i resten av befolkningen det siste året. Det er en av konklusjonene i IMDi-rapporten «Integreringskart 2009- Integrering i økonomiske nedgangstider».

Ifølge statistikken så har registrert arbeidsledighet blant bosatte innvandrere i Norge gått opp fra 4,6 prosent i august 2008 til 7,5 prosent året etter. I resten av befolkningen gikk ledigheten opp fra 1,5 til 2,5 prosent.

Ingen trygdeinnvandring
Flere tiltak har blitt diskutert på hva man kan gjøre med situasjonen. Enkelte foreslår hard medisinering. Nederlenderen Ruud Koopmans, en av Europas ledende forskere på integrering, var nylig på Norgesbesøk og kritiserte vårt lands fokus på høy sosialtrygd og gode velferdsordninger.

- Ved å satse kun på dette lokker Norge ukvalifiserte innvandrere, mente Koopmans.

Forskningsleder ved Statistisk sentralbyrå, Roger Bjørnstad mener en slik kritikk er spekulativ.

- Utviklingen, slik jeg har sett den siste tiden, er at vi har en arbeidsinnvandring fremfor en trygdeinnvandring. Norge kan vel så mye ha tiltrukket seg folk på grunn av gode arbeidsforhold, lav ledighet og høye lønninger.

Lavkonjunktursbedrifter
Bjørnstad påpeker grunnen til økningen ligger i at mange av arbeidsinnvandrerne jobber innenfor sterkt konkurranseutsatte servicenæringer, som blant annet restauranter og bygg- og anlegg.

- Et godt eksempel ser vi blant polakker i Norge. Arbeidsledigheten i denne gruppen skjøt oppover første året etter starten på finanskrisen nettopp fordi så mange jobbet i byggenæringen, som ble en av de hardest rammet.

Flere i jobb i Danmark
Land som Tyskland, Finland og Danmark har man derimot hatt en positiv utvikling i arbeidet med å få sysselsatt innvandrerbefolkningen, viser ferske tall fra Eurostat og Arbejdsmarkedsstyrelsen. Fra 2008 til 2009 ble 2,3 prosentpoeng flere danske innvandrere sysselsatt til tross for at man gjennomgikk det første året under finanskrisen, viser et notat som Arbejdsmarkedsstyrelsen har utarbeidet for Jyllands-Posten.

Et av tiltakene i Danmark har vært å gjøre innstramninger i velferdspolitikken. Et av virkemidlene er den såkalte 450-timers regelen. Regelen innebærer at begge parter i et ektepar må jobbe minst 450 timer i løpet av 24 måneder for ikke å miste retten til kontanthjelp. Bjørnstad påpeker at et kutt i de sosiale ordningene ville føre til inntektstap og til at folk ikke fikk noe annet valg enn å måtte få seg jobb.

- Her er det imidlertid opp til politikerne å se an det sosialpolitiske i forhold til ren samfunnsproduktivitet, sier Bjørnstad.

IMDi: - Vi må utrede
Utrop var også i kontakt med IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) for å høre om deres syn på saken og om regelen kan gjennomføres i Norge. Avdelingsdirektør i Arbeid og kvalifisering i IMDi, Dyveke Hamza, er foreløpig avventende til å si noe muligheten for å innføre en dansk «modell» i Norge.

- Spørsmålet krever en større faglig utredning, og IMDi kan ikke kommentere dette på nåværende tidspunkt.

Denne saken er levert av minoritetsavisen Utrop.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere