– De har gått gjennom et absolutt helvete. Det finnes ingen måte å forstå hva de har vært gjennom, sier Chris Garrett til The Guardian.

Han er en av flere britiske statsborgere som kjemper på ukrainsk side i krigen, og venn av de to britene Aiden Aslin (28) og Shaun Pinner (48) som ble tatt til fange etter å ha overgitt seg til russiske styrker forrige uke. Begge hadde da kjempet på fronten ved det store stålverket Azovstal i utkanten av Mariupol.

Nå er de krigsfanger i byen Donetsk, øst i Ukraina, som har vært kontrollert av prorussiske separatister siden 2014.

Garrett forteller om den siste samtalen han hadde med Aslin.

– Vi snakket sammen på telefon. Aiden fortalte meg: Jeg tror vi må overgi oss, sier Garret.

Han avviser anklager om at de to skal ha kjempet i Ukraina på ulovlig grunnlag, etter at den britiske regjeringen antydet at de ikke burde ha vært i landet, skriver avisen. Ministeren for Nord-Irland, Brandon Lewis, sa tirsdag at de to hadde kjempet ulovlig i Ukraina.

Garret avviser disse påstandene, og sier de to hadde inngått en kontrakt med det ukrainske forsvarsdepartementet for flere år siden, og at de ikke er i samme kategori som andre fremmedkrigere som kom til Ukraina etter invasjonen startet.

– De har hjem og partnere her, Shaun har en ukrainsk kone, sier Garret.

Vist frem på russisk TV

Tidligere denne uken ble de to britiske krigsfangene vist frem på statlig russisk TV.

I separate videoer ber de statsminister Boris Johnson om hjelp til å komme hjem, gjennom en fangeutveksling med den prorussiske ukrainske politikeren og oligarken Viktor Medvedtsjuk, som sitter i fangenskap i Ukraina.

De to britene ser forslåtte ut på bildene fra russisk TV.

I sin video snakker Aiden Aslin med en uidentifisert russisk mann. Familien hans beskriver videoen som dypt urovekkende:

– Videoen, der Aiden snakker under tvang og har synlige fysiske skader, er dypt urovekkende, sier familien i en uttalelse på Twitter tirsdag.

De forteller også at Aslin flyttet til Ukraina i 2018, hvor han møtte sin nåværende forlovede og etter hvert bosatte seg i byen Mykolajiv.

– Aiden bestemte seg for å slutte seg til de ukrainske marinesoldatene, og har tjenestegjort i nesten fire år. Han er ikke, i motsetning til russisk propaganda, en frivillig, leiesoldat eller spion, sier de.

– Han la planer for fremtiden sin utenfor militæret, men som for alle ukrainere ble livet hans snudd på hodet av Putins barbariske invasjon, sier familien videre.

De forteller at de sammen med familien til Shaun Pinner er i kontakt med det britiske utenriksdepartementer for å sikre at russiske myndigheter følger sine forpliktelser overfor krigsfanger i henhold til folkeretten, og for at de begge skal bli løslatt.

Syria-veteraner

Både Aslin og Pinner hadde lang militær erfaring før de tok del i krigshandlingene i Ukraina. Aslin vervet seg til den kurdiske militære styrken YPG, og kjempet mot IS i Syria mellom 2015 og 2018, ifølge The Guardian.

Shaun Pinner er tidligere britisk soldat, og innlegg på hans Facebook-profil tyder på at han tjenestegjorde for FN i Bosnia under krigen på 90-tallet, skriver The Times.

Også han vervet seg også til kurdisk side under kampen mot IS i Syria.

I en uttalelse sier Pinners familie at han ikke var frivillig eller leiesoldat i Ukraina, men at han hadde tjenestegjort i det ukrainske militæret siden 2018.

Under russisk blokade

De to britene kjempet på ukrainsk side i Mariupol, da de overga seg. I en video lagt ut i sosiale medier forrige fredag går Aslin rundt i de utbombede ruinene av stålverket i utkanten av byen.

– Hvis du ser denne videoen betyr det at vi har overgitt oss, sier han.

– Det varte i en måned, og to uker i Mariupol. Vi er utmattet. Vi har ikke mer ammunisjon eller mat. Det eneste vi har igjen er vann. Vi er under konstant angrep, sier han.

Byen har vært under russisk beleiring og angrep i snart to måneder. Torsdag kunngjorde Russlands president Vladimir Putin at den strategisk viktig havnebyen hadde falt. Og at planene nå er å forsegle verket slik at «ikke engang en flue kan ta seg inn eller ut», ifølge Putin.

Videre ba han nok en gang soldater inne i Azovstal-komplekset, om å legge ned våpnene og overgi seg om de vil slippe unna med livet i behold, ifølge NTB. Det skal også befinne seg mange sivile inne i stålverket, og også disse har Russland lovet fritt leide ut.

Krav på beskyttelse

- Hvilke rettigheter har fremmedkrigere i slike situasjoner?

– Hvis fremmedkrigerne handler på vegne av en stat, på lik linje med statens egne styrker, har de samme rettigheter som ukrainske stridende tatt til fange. Det vil si at de har krav på status som krigsfanger, sier generaladvokat Sigrid Redse Johansen til Nettavisen.

Hun har tidligere jobbet som førsteamanuensis i folkerett ved Forsvarets Høgskole.

- Hva innebærer det?

– Det vil si at de ikke kan straffes for å ha deltatt i krigen, men at de kan holdes ansvarlig for krigsforbrytelser og andre brudd på folkeretten, sier Johansen.

– De skal selvfølgelig ikke utsettes for tvang eller tortur. Og de skal heller ikke behandles som kriminelle, men som soldater tatt ut av striden. De kan stilles spørsmål, men har ikke plikt til å svare annet på annet enn navn, militær grad og avdeling og militært id-nummer eller personnummer.

- Hvilket ansvar har andre regjeringer for å hente hjem fremmedkrigere?

– Man har ikke noe rettslig forpliktelse til å hente hjem fremmedkrigere. Det er opp til utenriksdepartementet å avgjøre det, men utgangspunktet er at man ikke har rettskrav på å bli hentet hjem. Krigsfanger kan sittende i fangenskap så lenge stridighetene varer.

- Hva med de ukrainske soldatene som fortsatt forskanser seg på stålverket i Mariupol? Hvilke rettigheter har de om de skulle overgi seg?

– I det øyeblikket man er i en annen stats makt har man krav på beskyttelse. Alle de som er lovlig stridende skal behandles som krigsfanger.

- Hvordan stiller folkeretten seg til en slik beleiring Putin beskriver?

– Det er ikke noe forbud mot beleiring, men mot utsulting av sivilbefolkningen. Alle mulige militære forsyninger er det lov å kutte. Men det er ikke lov å ødelegge sivilbefolkningens muligheter for å overleve. Det kan derfor være en vanskelig balansegang mellom en lovlig beleiring og en utsulting, sier Johansen.

– Det er også forbudt å erklære at det ikke skal vises nåde. Det betyr i praksis at alle som overgir seg har krav på beskyttelse, sier hun.