RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Bruker kun fire kroner per elev

(Thinkstock.com)
Men debatten rundt unges matvaner er blitt alt for snever, mener forsker.

(SIDE2:) I sin forskning rundt mat, identitet og unge fastslår SIFO-forsker Anneche Bahr Bugge at mat har en sosial betydning i ungdomsmiljøer.

Men kanskje ikke slik vi helt tror.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

Hverdagsmaten

- Debatten er blitt for snever og polarisert. Inntrykket er at de unge enten spiser bare fast food eller så har de et stort kroppsfokus. Nyere studier viser at de færreste identifiserer seg med dette, sa Bugge.

Forskeren innledet i forbindelse med kampanjestart på Norges Bygdekvinnelag «Aksjon sunn matglede». Målet for aksjonen er at voksne og barn skal planlegge og lage mer måltider sammen for på den måten bedre å få kunnskaper om hvordan tilberede de råvarene som finnes.

- Råvaretilskuddet i mat- og helsefaget ligger fremdeles på 4 kroner pr. elev i skolen og dette er altfor lite. Samtidig er mange av lærerne ufaglærte. Slik forsvinner mye av kunnskapen om hverdagsmaten. Det er bakgrunnen for aksjonen, sier prosjektleder Anna Villa i Norges Bygdekvinnelag. 200 matkurs for ett barn og en voksen skal avholdes over hele landet. Målet er å bidra til sunne matvaner, matglede og lære liten og stor at det å lage mat fra bunnen av nødvendigvis ikke er mer tidkrevende enn å forberede en halvfabrikata vare.

Ny forskning fra Nofima viser at barn for eksempel er mye mer villig til å spise fisk om de har vært med på å plukke den ut og forberede den selv.

Bugge sier at ungdommers matvaner er så mangefasetterte at det er vanskelig å si det ene eller det andre.

Sunn og veltrent

Men undersøkelser viser at ungdom stadig er blitt mye mer opptatt av å spise sunt. I 2003 svarte 33 prosent at de var opptatt av det, mens i 2013 svarte 65 prosent av de samme. Tallene viste at unge i dag har en økt skepsis til fast food. Det har vært en markant nedgang i coladrikkingen og vann har i stor grad tatt over for brus.

Og at det definitivt er noe i uttrykket «fit is the new skinny».

- De slanke og veltrente topper populariteten, sier Bugge.

Samtidig er det også mange av guttene som er opptatt av ikke å legge på seg.

-De unge er mer opptatt av å ha en muskuløs kropp enn voksne, sier Bugge.

LES OGSÅ:- Vi må alle tåle en dose gift

Rampemat

Mange unge i dag spiser ganske greit i henhold til de nasjonale kostholdsrådene. Men unge spiser mer frossen pizza, pasta og fast food enn eldre. Av sunne matvarer spiser de mer sushi og drikker mer smoothie enn den voksne generasjonen som spiser mer frukt og grønt.

Forskeren så også at matvanene i en periode også hadde en sosiologisk betydning i den forstand at man viste at man gikk fra barn til å bli ungdom ved å velge bort mammas mat.

Mange ga uttrykk for at matpakke var barnslig når de begynner på ungdomsskolen. Skolemelk er veldig mammas lille gutt, og generelt var det morsomt å utfordre skolens matregler.

Alt i alt er ungdoms matvaner tvetydige.

-Den er dog litt søtere, litt fetere og litt saltere enn voksnes matvaner, samtidig som det er langt større fokus på sunnhet enn før, sier Annechen Bahr Bugge.

LES OGSÅ:

- Ikke naturlig å se ut som du skal på fest når du trener
Stadig flere nordmenn sier nei til vanlig mat
- Unge jenter lyver til vennene for å slippe å være med på stranden

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere