Gå til sidens hovedinnhold

Brutalt ærlige forsvarstopper: - Trump-avtalen banet vei for fullstendig kollaps

Amerikanske forsvarstopper sier Talibans maktovertagelse skyldes avtalen som ble inngått mellom Trump-administrasjonen og Taliban.

General Kenneth Frank McKenzie sier i en komitéhøring onsdag at Doha-avtalen hadde en svært skadelig påvirkning på den afghanske regjeringen og militæret. Doha-avtalen er en fredsavtale som ble forhandlet fram og inngått mellom Trump-administrasjonen og Taliban i februar 2020.

Forsvarsminister Lloyd Austin slutter seg til analysen og hevder avtalen hjalp Taliban med å vokse seg «sterkere», melder BBC. Kritikken ble fremmet i forbindelse med en høring i forsvarskomiteen til Representantenes hus på onsdag.

Les også: Historieprofessor: - Trumps avtale med Taliban var et veikart til overgivelse

Høringen skjer omtrent en måned etter at Taliban overtok makten i landet på rekordfart. Den totale kollapsen i regjeringen og militæret førte til en kaotisk evakuering av vestlige militærstyrker, ambassadepersonell, samt afghanske og utenlandske sivile ved militærflyplassen utenfor Kabul. 182 mennesker ble også drept i et selvmordsangrep som ble utført under evakueringen.

- En skadelig psykologisk effekt

General McKenzie er leder for USAs sentralkommando. Han sier at USAs forpliktelse til Doha-avtalen hadde en psykologisk påvirkning på afghanske myndigheter.

- Signeringen av Doha-avtalen hadde en veldig skadelig effekt på den afghanske regjeringen og landets militære styrker, og en psykologisk effekt mer enn noe annet. Men vi fastsatte en dato med visshet om når vi skulle reise og når de kunne vente seg at all assistanse skulle opphøre, sier general McKenzie under høringen, ifølge The Guardian.

Taliban innledet en massiv offensiv i sommer hvor de tok kontrollen over hele landet i løpet av halvannen uke. Afghanske byer falt som dominobrikker under Talibans offensiv, ofte uten noe som helst motstand fra afghanske styrker som hadde blitt utstyrt og trent opp av NATO-land.

«Den andre spikeren i kisten»

McKenzie sier videre i komitéhøringen at en kollaps av regjeringen og militæret var uunngåelig dersom USA reduserte antall militære rådgivere i Afghanistan til under 2500.

Nåværende president slipper heller ikke unna kritikk. General McKenzie omtaler president Joe Bidens kunngjøring om styrkenedtrapping i april måned som «den andre spikeren i kisten».

Les også: Afghanske flyktninger innlosjert på luksushotell

Forsvarsminister Lloyd Austin sier at USAs forpliktelse overfor Taliban om å avslutte sine luftangrep mot gruppen, også bidro til den totale kollapsen av landets regjering og militære styrker.

- Taliban ble sterkere, de trappet opp sine offensive operasjoner mot afghanske sikkerhetsstyrker, og afghanerne mistet mange mennesker på en ukentlig basis, sier Austin under høringen.

USAs forsvarssjef Mark Milley hadde dagen i forveien i en tilsvarende Senats-høring omtalt tilbaketrekningen fra Afghanistan som en strategisk fiasko. Forsvarssjefen hadde også en oppfatning om at det krevdes minst 2500 gjenværende amerikanske soldater på bakken i Afghanistan for å unngå en kollaps.

Dette er avtalen

Avtalen det siktes til, er «Agreement for Bringing Peace to Afghanistan». Den skisserer en 14 måneder lang timeplan for tilbaketrekningen av «samtlige amerikanske styrker, deres allierte og koalisjonsstyrker». USA forpliktet seg i avtalen også til å løslate opptil 5000 Taliban-fanger, mens motparten skulle løslate opptil tusen fanger. Taliban forpliktet seg også til «ikke å true amerikanskere eller deres alliertes sikkerhet».

Les også: Taliban vil ha internasjonal anerkjennelse

Den fire sider lange avtalen fastslår at Taliban skal ta grep for å «forhindre enhver gruppe eller individ, inkludert al-Qaida, fra å anvende afghansk jord til å true sikkerheten til USA og deres allierte». Det innebærer også forpliktelser om at Taliban skal instruere sine medlemmer om ikke å samarbeide med grupper eller individer som truer amerikansk sikkerhet.

- Signaliserer at man har gitt opp

Tidligere FN-utsending til Afghanistan, Kai Eide, har tidligere uttrykt misnøye over USAs forhandlingsevner overfor Taliban.

- Amerikanerne ga seg så fort i forhandlingene uten egentlig å kreve noe igjen. Det tror jeg også kom som en overraskelse på Taliban, sa Eide til Nettavisen dagen før Kabuls fall.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen uttalte til Nettavisen i august at amerikanerne ikke tok ordentlig på alvor sine egne betingelser de hadde stilt overfor Taliban.

- Du kan si at Taliban har ikke på noe tidspunkt vist noe tegn til å overholde avtalen i forhold til å redusere voldsnivået. De har riktignok trappet ned angrepene på NATO-styrkene, men tatt igjen ved stadige angrep på afghanske styrker og afghansk politi. Når de så har blitt konfrontert med disse angrepene, har de bare svart at det var den andre parten som startet angrepene. Så avtalen har ikke vært overholdt av Taliban hva voldsnivået angår, sa Diesen til Nettavisen i august.

- Men så har heller ikke amerikanerne latt dette få noen konsekvens. De har egentlig håndtert avtalen på en måte som tyder på at denne tilbaketrekningen ikke er tilstandsbasert, men tidsdrevet. Når man til slutt sier rett ut at man vil være ute en bestemt dato, har man fra amerikansk side signalisert at betingelsen om redusert voldsnivå ikke er alvorlig ment, og at man i realiteten har gitt opp, sa Diesen.

Les også: - Obama startet en hemmelig krig én uke etter han fikk fredsprisen i Oslo

Biden sto fritt til å droppe avtalen

Selv om det var president Donald Trump som ved inngåelse av en avtale med Taliban igangsatte prosessen med full tilbaketrekning fra Afghanistan, hadde president Joe Biden frie tøyler til å endre planene. Men i stedet kunngjorde Biden at samtlige amerikanske styrker skulle være ute av Afghanistan innen 11. september 2021, som er 20-årsmarkeringen for terrorangrepene i USA.