«Arkitekturen minner mest om tristessen, ørkesløsheten og det menneskefiendtlige i det kommunistiske Øst-Europa og Sovjetunionen».
Dette er blant kraftsalvene fra kunstner Dag Hol som i en kronikk i dagens Aftenposten argumenterer for riving av den Erling Viksjø-tegnede Høyblokka i Oslo sentrum. Istedet ønsker han oppført «et nytt landemerke for, frihet, likhet og solidaritet» – «Frihetstårnet».
- Ville ikke revet Nationaltheatret
Ferierende redaktør i Arkitektnytt og utdannet arkitekt, Gaute Brochmann, humrer når han får høre om Hols kritikk av Høyblokka.
- Hehe, det er jo en herlig outsiderposisjon, men han er nok ganske alene om den posisjonen. Det er jo alltid interessant med outsiderperspektiver, men personlig er jeg uenig i tesen hans, sier Brochmann til Nettavisen.
Selv er han «uten tvil tilhenger av bevaring».
Han mener at den ferske Konseptutvalgsrapporten, som anbefaler riving, virker pragmatisk, men presiserer at samfunnsøkonomiske argumenter ikke bør veie tungt når det dreier seg om et så viktig bygg.
- Man ville aldri revet Nationaltheatret på grunn av slike argumenter, sier redaktøren for Arkitektnytt.
Etterlyser «vårrengjøring»
Han legger til at arkitekt Peter Butenschøn, som var først ute for å tale Høyblokkas sak etter terrorangrepet for to år siden, har uttalt at man aldri ville revet Slottet selv om monarkiet ble avskaffet.
«Vi har nå en gyllen mulighet til å bli kvitt noe av den brutale, stygge og skjemmende arkitekturen som er blitt satt opp de siste 80 år i Oslo», skriver Hol som etterlyser en «vårrengjøring».
- Er det ikke et poeng at mye av arkitekturen fra denne perioden er upopulær?
- Jeg synes det blir veldig søkt å ta den diskusjonen med basis i en terrorhendelse. Og hvem er «vi»? Man kan like eller ikke 60-tallsarkitektur, men uavhengig av smak ser de aller fleste verdien av bygget, sier han.
Hol mener derimot at terroristens ugjerninger trygt kan utelates fra debatten. I kronikken skriver han følgende: «Argumentet om ikke å rive fordi terroristen da får viljen sin, er barnslig. Det er mange som ønsker disse bygningene revet eller bygget annerledes».
Uttrykk for egalitær tankegang
- Hva tenker du om Hols sammenligning med Sovjetunionen og menneskefiendtlighet?
- Hvis han ikke forbinder det med demokratiet, så er det en ærlig sak. Jeg mener at Høyblokka er et ekstremt sterkt uttrykk for den egalitære tankegangen som preget det norske samfunnet på 60-tallet – det ligner jo på en boligblokk. Det er en styrke å klare og fange tidsånden.
Brochmann forteller også at Høyblokka er inspirert av FN-bygningen i New York, og mener det på ingen måte bør bringe tankene til kommunisme og diktatur.
- Hvorfor tror du da Hol og andre oppfatter bygget som stygt og brutalt?
- Det er nok kanskje mer det at det er 60-tallsarkitektur, kanskje er det at det er så mye betong?
Handler plutselig om smak
Kulturkommentator i NRK, Agnes Moxnes, skrev selv i en kommentar i går om Høyblokka: «Pen er den ikke. Koselig langt ifra.»
Dagen etter ligger det femten leserkommentarer under innlegget, ganske entydig for riving. Moxnes sier til Nettavisen at hun mener å merke et stemningsskifte etter at Konseptutvalgsrapporten gikk inn for riving.
- Folk mener de har sett for mange slike bygg. Det er en aggresjon der ute. Saken handler plutselig om smak, selv om for eksempel arkitekter misliker en diskusjon om pent og stygt – så er det det debatten nå handler mye om.
Stemningen har snudd
Kulturkommentatoren sier hun er overrasket over at det er såpass mye negativt, men tror debatten bare vil eskalere.
- Dette mener folk noe om. Jeg tror rapporten ga et slags klarsignal om at det var helt greit å mene at blokka kan rives.
En undersøkelse gjennomført for VG (04.07) bekrefter da også at stemningen har snudd: 40 prosent støtter nå riving, mens 34 prosent sier nei.
En merkbar endring siden høsten 2011.
Et bilde på 22. juli
At Høyblokka minner om kommunisme og Sovjet, er heller ikke Moxnes enig i:
- Nei, selv om bygget riktignok er blitt kalt «Sovjet-blokka». Dette er jo i sin opprinnelse vestlig mellomkrigsarkitektur. Det var deres måte å tenke arkitektur på.
- Hva tror du blir enden på visa?
- Jeg skjønner ikke hvis de river det bygget. Høyblokka er bærer av felles norsk etterkrigshistorie, inkludert 22.juli. Det som skjedde da har gjort den enda mer bevaringsverdig, sier hun.