RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

«BT er for saklige»

Sist oppdatert:
En del av de som bryr seg om slike ting, har stilt spørsmål ved Bergens Tidende sin misjonering over tid i forhold til Bybane-saken.

Avisen har vært for banen på lederplass fra dag én i en slik grad at en kan kalle Bybanen BTs eget prosjekt. Det er selvsagt fullt legitimt. Lesere har hele tiden hatt anledning til å la være å lese avisen om de syntes det ble for plagsomt. Det har de ikke gjort. I hvert fall ikke i stort antall. Det er en modig redaksjonell beslutning å være så klar i en så kontroversiell og splittende sak.

Det som har vært kritisert, er at avisen også på reportasjeplass har vært misjonerende i hvem en har gitt spalteplass og oppslag, og hvem en har tiet i hjel.

Det ble derfor sett på som positivt da avisen ville granskes i forhold til denne problemstillingen, og forskernes konklusjon har vært imøtesett med stor interesse. Den er nå kommet, jeg har kun lest BTs gjengivelse av den, og den er høyst interessant.

Selve forskningen blir ikke gjengitt i større grad i artikkelen. Kun en konkluderende mening som går ut på at Bergens Tidende godt kan speile sine meninger mer i reportasjene. Avisen får en lett refs av forskerne Lars Arne Røssland og Helge Østby for å ha vært for saklige, for balansert i behandlingen av Bybanen i spaltene.

Norske aviser har fra forskjellige hold blitt kritisert for sin sammenblanding av meninger og reportasjer. Etter at de rene meningsbærende (parti-) avisene stort sett er forsvunnet eller minimalisert (Nationen, Dagen etc.), har det vært flagget som et problem at tilsynelatende nøytrale aviser har rekruttert ensidig fra venstresiden i norsk politikk.

De som mener at pressen er ubalansert har lenge hengt sin hatt på nettopp denne knaggen. Raddisaviser, venstrevridde talerør, ARK, SV-bastioner er betegnelser brukt om noen av de store aktørene. Undersøkelser har også vist en meget skjev fordeling politisk i redaksjonene i forhold til i befolkningen ellers.

Det kommer derfor som en overraskelse at forskere innenfor medievitenskap etterlyser heller mer samrøre mellom meninger og reportasje i en stor norsk regionavis, enn mer saklighet. Det som ville vært greit å vite i forhold til rapporten, er hvor i det politiske landskapet de to forskerne står. Rapportens konklusjon ville ikke vært særlig overraskende dersom det var to rabiate Bybane-tilhengere med Venstre-bakgrunn som kom med den. Men det vet vi ikke. Det har BT valgt å ikke si noe om. Kanskje det står noe om det i rapporten.

Til sist blir det leserne som bestemmer hvilke aviser og medier de vil ha. Det er for eksempel en kjennsgjerning at det på mikroplanet nettopp er de meningsbærende, misjonerende mediene som relativt sett klarer seg best. Klassekampen, Morgenbladet, etc. Om dette er et ideal store regionsaviser bør følge, gjenstår å se.

Det som er helt sikkert, er at denne publikasjonen vil til den går i graven, hevde at de to forskerne, dersom de er gjengitt riktig, burde vært fratatt lønn og pensjon for dokumentert tomsethet. Nettopp med de interessante og spente eierkonstellasjonene som kommer til uttrykk i norsk presse i disse dager, er det kanskje viktigere enn noen gang å hegne om den mest basale av alle journalistiske sannheter: meninger for seg, reportasje for seg.

Leserne er jo ikke idioter, selv om mange medier later som om de er det.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere