*Nettavisen* Nyheter.

Budsjettlekkasje: Gir 170 millioner kroner: - Kan endre barnets liv for alltid

Statsbudsjettet 2021:

Helseministeren kommer med et klart råd til foreldre, men kan ikke love å hjelpe alle barn som sliter.

26.09.20 13:17

OSLO (Nettavisen): I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen å styrke satsingen på barn og unges psykiske helse med 170 millioner kroner. Det opplyser helseminister Bent Høie (H) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Nettavisen møter de to statsrådene på en kafé i Oslo sentrum, der de forteller om budsjettlekkasjen to uker før statsbudsjettet skal legges fram i Stortinget.

- Vi starter nå opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse, og i budsjettet for neste år kommer det 170 millioner kroner til det, avslører helseministeren.

Klikk på bildet for å forstørre. Helseminister Bent Høie avbildet i forbindelse med et intervju i Oslo sentrum 24. september 2020.

BUDSJETTLEKKASJE: På en fargerik kafé i Oslo sentrum forteller helseminister Bent Høie (H) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) nyheten om at regjeringen vil bruke 170 millioner kroner neste år for å bedre norske barn og unges psykiske helse.  Foto: Alexander Winger (Nettavisen)

Nyheten om bevilgningen til barn og unges psykiske helse, kommer ett år etter at regjeringen la fram opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse i juni i fjor.

- Dessverre så ser vi at det er en økning i antall barn og unge som har utfordringer, og det er for mange som venter for lenge med å be om hjelp, sier Ropstad.

Se videointervju om budsjettlekkasjen øverst i saken.

- Mange er ikke klar over det

De to statsrådene er bekymret for de unges psykiske helse. De siste årene har det nemlig kommet alarmerende tall, og nå håper de på å klare å snu trenden.

Ifølge Ungdata-undersøkelsen i 2018, har omtrent 20 prosent av jenter og 7 prosent av gutter på ungdomsskolen et høyt nivå av psykiske plager. For videregående elever er andelen steget til 29 prosent for jenter og 11 prosent for gutter.

- Det er så mange barn og unge som kjenner på at de ikke mestrer livet. Jeg tror også at dersom vi får tatt tak i det tidlig, at de får hjelp tidlig, så er det mye større sjanse for at de skal klare å få ting på rett kjøl igjen og forhindre at barn og unge utvikler mer alvorlige lidelser, sier Ropstad.

Klikk på bildet for å forstørre. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad avbildet i forbindelse med et intervju i Oslo sentrum 24. september 2020.

BEKYMRET: - Dessverre så ser vi at det er en økning i antall barn og unge som har utfordringer. Det er så mange barn og unge som kjenner på at de ikke mestrer livet, sier barne- og familieministeren. Foto: Alexander Winger (Nettavisen)

KrF-lederen får et støttende nikk av Høie, som sitter ved hans side.

- Det mange ikke er klar over, er at psykisk u-helse egentlig er en barne- og ungdomssykdom. De aller fleste som blir psykisk syke blir det første gang i barne- og ungdomsårene. Men det betyr også at det å ha en tidlig innsats, og å gi en enkel og god hjelp første gang, kan endre barnets liv for resten av livet, sier han, og samtidig understreker:

- Dette handler om at man risikerer å falle ut av ungdomsskolen og videregående skole, og da vet vi jo at det da er stor sannsynlighet for at man ikke kommer i arbeid, blir gift, blir enslig og har vedvarende sykdom - for dette henger sammen.

Les også: Lekkasjene fra statsbudsjettet for 2020

Ikke øremerkede midler

Helseministeren forteller at 100 av millionene de bevilger, skal gå til kommunene.

- Kommunene vil kunne bruke disse pengene til de tiltakene de mener passer best i sin kommune for barn og unges psykiske helse. Kommunene har kommet veldig ulikt, og det betyr at noen har gjerne gjort en kjempeinnsats på skolehelsetjenesten og har behov for å sette inn pengene på andre ting - mens andre har gjerne behov for å ha flere helsesykepleiere, sier Høie.

- Så det er ikke øremerkede midler til konkrete ting?

- Ikke til konkrete ting, men til dette formålet. Så er det kommunen lokalt som avgjør hvilke tiltak som er viktigst hos dem, sier han, og påpeker at kommunene må rapportere på at midlene går til nettopp arbeidet for barn og unges psykiske helse.

- Men er det nok penger til å hjelpe alle?

- Det vil ikke være sånn at man på dette området kan si at nå er det nok, men da vi la fram opptrappingsplanen fikk vi kritikk for at ikke den hadde penger i seg. Det er det heller ikke vanlig at det er, men nå kommer det penger i det første budsjettet og vi viser at vi prioriterer i henhold til planen - og 170 millioner er en god start, sier Høie.

Klikk på bildet for å forstørre. Helseminister Bent Høie avbildet i forbindelse med et intervju i Oslo sentrum 24. september 2020.

IKKE NOK: - Det vil ikke være sånn at man på dette området kan si at nå er det nok, sier Høie på spørsmål om de kan hjelpe alle barn og unge som trenger hjelp. - Målet er i alle fall å klare å snu utviklingen, svarer Ropstad. Foto: Alexander Winger (Nettavisen)

Han viser til at bevilgningen kommer i tillegg til pengene som går til sykehusene, og mener pengene er noe de vil få mest igjen av som bevilges i statsbudsjettet.

- Målet er i alle fall å klare å snu utviklingen, og å forebygge enda mer og gi hjelp til flere, legger Ropstad til.

Se oversikt over hva alle pengene går til lenger ned.

Les også: Budsjettlekkasje: Norge skal ta imot 3000 kvoteflyktninger neste år

Starter chat for unge

Regjeringen foreslår også å bruke 35 av millionene til en digital helsestasjon.

- Vi tror det blir veldig spennende, og er noe som har vært etterlyst av barn og unge tidligere. Det å ikke bare å ha en dør å banke på, men også å kunne chatte direkte med for eksempel en helsesykepleier på det tidspunktet og på den måte barn i dag gjerne synes er ok å snakke om vanskelige ting på, forteller Høie.

Det er foreløpig uklart når den digitale helsestasjonen, som skal ligge under nettstedet ung.no, vil være klar til å tas i bruk for direkte konsultasjoner.

- Jeg tror det er viktig både det med å få hjelpen ut på nett, men også å ha en lav terskel, skyter barne- og familieministeren inn.

I tillegg skal 30 millioner kroner gå til å styrke barnevernet.

- Det vi vet har vært noe av utfordringen, er at i alle fall 50 prosent av barna i barnevernet har psykiske eller fysiske sykdommer. Hvis vi inkluderer institusjoner som har de mer alvorlige tilfellene, så er vi på 75 prosent. Men i dag har vi vært for dårlige til å avdekke det. Det gjør vi noe med nå. Dette og det er noe vi brenner for begge to, sier Ropstad.

Klikk på bildet for å forstørre. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad avbildet i forbindelse med et intervju i Oslo sentrum 24. september 2020.

LAV TERSKEL: - Jeg tror det er viktig både det med å få hjelpen ut på nett, men også å ha en lav terskel, påpeker Ropstad i intervjuet med Nettavisen. Foto: Alexander Winger (Nettavisen)

- Ikke sunt å si at barn er unike

På spørsmål sier Høie at han selv ikke har hatt psykiske problemer som ung, men:

- Jeg har ikke hatt psykiske problemer, men alle mennesker har tøffe tider. Det er noe vi gjennom skolen skal lære barn om. De skal lære om gode og onde tanker, og at det er helt normalt å være lei seg eller å bli sint. At de normale reaksjonen på livet ikke skal utvikle seg til å bli sykdom, sier han.

Han vokste opp på en liten plass på Vestlandet, der ingen skulle skille seg ut. Nå advarer han foreldre mot å si det motsatte.

- Da var holdningen at du ikke skulle skille deg ut, og være annerledes. Og det var ikke noe sunt. Nå er beskjeden annerledes - du er helt unik - og det er jo heller ikke veldig sunt, for de fleste av oss er på det jevne. Vi må som samfunn fortelle barn at du er god nok som du er, og du er best til å være den du er, sier Høie.

Se hva Ropstad svarer: Har du selv hatt psykiske plager?

- Vi vet ikke fasiten ennå

Denne uken kom det imidlertid et lyspunkt fra en fersk ungdata-undersøkelse, som viser at det ikke har vært noen økning i unges psykiske plager under koronakrisen.

Les også: Ingen økning i psykiske plager blant unge

Men Høie og Ropstad mener det ikke gir noen grunn til å slappe av.

- Det er jo veldig positivt, men det er litt tidlig ennå. Vi vet egentlig ikke fasiten på dette ennå. Den langsiktige virkningen av at barn og unge ikke har vært på skolen og har fått den hjelpen de trenger, den er for tidlig å konkludere med nå, påpeker Høie.

Klikk på bildet for å forstørre. Helseminister Bent Høie avbildet i forbindelse med et intervju i Oslo sentrum 24. september 2020.

FOR TIDLIG: Helseminister Bent Høie synes det er positivt at det ikke har vært noen økning i unges psykiske problemer under koronakrisen. - Men det er litt tidlig ennå. Vi vet egentlig ikke fasiten på dette ennå, påpeker han. Foto: Alexander Winger (Nettavisen)

- Pandemien er ikke over, og vi sitter i en by der dessverre smitten øker. Sannsynligvis må vi leve med dette i et år før vi forhåpentligvis har klar en vaksine - så det blir en utfordring i samfunnet. Og er det noe jeg og Bent har snakket om, så er det ensomhet og isolasjon, enten det er barn eller eldre som sitter isolert fra andre, sier Ropstad.

Men Høie mener det også er mye positivt med det Norge har vært gjennom.

- Mange barn og unge har opplevd at de har fått bedre tid, at de har hatt mer tid sammen med søsken og foreldre, og mer ro i hverdagen. Det kan nok oppleves som en mindre stressende situasjon, sier han, og samtidig påpeker:

- Men hvis du bor i et hjem med vold og overgrep, så har det vært en forverring av situasjonen. Så vi må ikke glemme det enkelte barn i denne situasjonen.

- Be om hjelp!

Tallene viser dessuten en forskjell mellom gutter og jenter. Flere jenter enn gutter rapporterer at de har utfordringer med å mestre hverdagen.

- Mens gutter i realiteten har større utfordringer, og faller mer ifra. Flere gutter tar også selvmord. Jeg tror at vi nå får digitale løsninger der man kan få hjelp, vil senke terskelen for gutter til å ta kontakt, sier Høie.

Klikk på bildet for å forstørre. Helseminister Bent Høie avbildet i forbindelse med et intervju i Oslo sentrum 24. september 2020.

KLART RÅD: Høie og Ropstad har et klart råd til alle barn og unge som har problemer: Finn noen å snakke med, om det er skolehelsetjenesten, foreldre eller andre voksne. Foto: Alexander Winger (Nettavisen)

Ropstad har et klart råd til både gutter og jenter:

- Det er hjelp å få, det er noen å snakke med. Enten det er å bruke en chattetjeneste eller det er en samtale med skolehelsetjenenesten - eller snakke med noen andre voksne du er trygg på, om det er foreldrene dine, foreldre til venner eller fotballtrener. Det er så mye bedre å snakke med noen enn å sitte alene med noe som er vanskelig, men veldig normalt, sier han.

Hele statsbudsjettet legges fram den 7. oktober.

Budsjettlekkasje: 170 mill. til barn og unge psykiske helse:

  • Kommunene styrkes med 100 millioner kroner (gjennom de frie inntektene i kommunerammen) iht. opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.
  • 35 millioner kroner til å utvikle og drifte digitale tjenester til barn og unge, herunder digitalisering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
  • Styrke helsesatsingen i barnevernet med til sammen 30 millioner kroner:
    * 25 millioner kroner av midlene skal i hovedsak gå til utredning av barn som er plassert utenfor hjemmet.
    * 3 millioner kroner til implementering av pakkeforløp for kartlegging og behandling av somatisk og psykisk helse og rus hos barn og unge i barnevernet.
    * 2 millioner kroner til evaluering og utarbeidelse av veiledende materiale til prosjektet Stillasbyggerne ved Akershus Universitetssykehus. Stillasbyggerne er en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
    spesielt innrettet mot å følge opp barn i barnevernet.
  • 5 millioner kroner til utvikling og evaluering av «FACT ung». Dette er tverrfaglige og oppsøkende team rettet mot barn og unge med langvarige og sammensatte behov.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.