MARMORHALLEN (Nettavisen): I sin nyeste rapport om vurdering av koronavaksinasjon av barn – skriver FHI at en mulig ulempe kan være at hukommelsescellene i kroppen kan gi en mindre effektiv immunrespons om man skulle bli utsatt for en mutantutgave av viruset.
«I verste fall kan det tenkes at den opprinnelige immunologiske hukommelsen fører til at f.eks. evnen til å danne nøytraliserende antistoffer mot en ny virusvariant av SARS-CoV-2 blir vesentlig svekket», skriver Folkehelseinstituttet.
Med andre ord kan barns evne til å skape antistoffer mot koronavirusets mutanter bli svakere i fremtiden.
- Vi er ikke veldig bekymret, men det er løftet som en mulighet. Det som er fint med mRNA-vaksinene vi har nå, er at de gir en betydelig grad av cellulær respons. Det gir en større bredde enn for eksempel influensavaksinen, som en typisk smal vaksinerespons, forteller assisterende FHI-direktør Geir Bukholm til Nettavisen.
Les også: Helsedirektør tror ikke på noen ny nedstengning i vinter
Kan ikke utelukke
Dermed har man en bedre beskyttelse med mRNA-vaksine enn om man hadde hatt andre vaksiner.
- Vi ser jo det av barn som blir vaksinert med den (influensavaksinen, red.anm.) har enda større behov for å re-vaksineres når det kommer nye influensavarianter, nettopp fordi bredden i immunresponsen ikke er god nok, fortsetter Bukholm.
Likevel kan ikke FHI utelukke at vaksinering av barn med koronavaksiner kan føre til en dårligere immunrespons mot ulike varianter av viruset barnet vil støte på senere i livet. Det kontra om barnet i stedet hadde gjennomgått asymptomatiske eller milde koronainfeksjoner i ung alder.
Fra før av vet man nemlig at å bli utsatt for koronaviruset ved en naturlig infeksjon, vil sørge for en enda bredere immunitet - og spesielt i yngre alder, da immunapparatet er under utvikling.
- Vi tror vel ikke dette er dramatisk, men det er én av de faktorene som har vært vurdert, og den slår ut jo yngre barna er. Så vi tror at når vi tilbyr denne typen vaksine ned til 12-åringer, sikrer vi verdifull og tilstrekkelig god «immun imprinting».
Immun imprinting betyr immunsystemets evne til å huske eksisterende hukommelsesceller.
Likevel ser man den beste immunresponsen i laboratoriestudier så langt etter kombinasjonen av gjennomgått koronasykdom og deretter mRNA-vaksine, skriver FHI videre i rapporten sin.
Att på til er det sannsynlig at infeksjon av fullvaksinerte vil fungere som en booster mot både virusdelen i vaksinen, samt andre deler av viruset. Det til tross for at det fortsatt finnes lite data på akkurat dette området.
Les også: Nakstad: – Vi beveger oss gradvis mot en mer normal hverdag
Kan kanskje avvikle vaksinasjon
Spørsmålet står likevel om det kommer til å bli nødvendig å utvikle en sesongbasert vaksine, slik man gjør med influensaen.
Bukholm presiserer at man fortsatt ikke er sikker på om det kommer til å bli nødvendig eller ikke.
- Det har blant annet med hvor stor bredden i immunitet er, også vet vi at cellulærimmunitetsfaktoren vil bety ganske mye. Så vil vi nok også regne med at viruset, og nye varianter, kommer til å fortsette å sirkulere, sier han.
FHI regner også med at fullvaksinerte vil bli eksponert og kanskje få lette infeksjoner. Det vil i seg selv på sikt føre til at man kanskje kan avvikle et vaksinasjonsprogram, ifølge Bukholm.
- Men om man nå de første årene blir nødt til å fortsette med gjentatte vaksine-oppdateringer, det må vi jo bare følge med på; vi må måle effekten av vaksineringen og følge med på hvor mange som blir syke og hvilke virusvarianter som gir sykdom, sier han.