Gå til sidens hovedinnhold

Bunad og hijab: Møtt med komplimenter, applaus og slengkyss

Jeg som trodde jeg aldri kunne bli norsk nok tok feil.

Av Rabia Musavi, daglig leder LIN - Likestilling, Inkludering og Nettverk

Dette innlegget var først omtalt i Utrop.

Fernanda Nissen var en kvinnesaksforkjemper, og stod fremst i kampen for kvinners stemmerett og likestilling. Det skulle ta nesten hundre år etter at grunnloven ble vedtatt at kvinner fikk stemmerett og Norge endelig ble et reelt demokrati. Fernanda Nissen kjempet for mennesker som ble urettferdig behandlet, og i 1889 sto hun sammen med de kvinnelige fyrstikkarbeiderene og krevde bedre arbeidsvilkår.

Les også: - Idioter kommer i alle farger og fasonger

Nissen var en kvinne som var før sin tid. Hun kjempet for rettigheter vi kvinner nå i stor grad tar for gitt.

Økende fattigdom

Nå står samfunnet overfor nye utfordringer. Arbeidsledigheten har ikke vært høyere på 75 år. Fattigdom i velferdsstaten er økende, og barnefattigdommen i Norge har tredoblet seg på 20 år. Samfunnet som på Nissens tid var delt mellom borgerskapet og arbeiderne, står fortsatt overfor store klasseforskjeller. Nissens kampsaker om mer likestilling mellom kvinner og menn, og fattig og rik, er like aktuelle i dag.

Startet i det små

I 1964 ankom min grandonkel Norden for første gang.

Han kom til landet med ett par sko, en tynn jakke og en koffert. Dette skulle være grunnlaget for vår etablering.

Det skulle ta 53 år, og tre generasjoner, før jeg tok sjansen på å kjøpe meg en festdrakt. For var jeg egentlig norsk nok for en bunad? Ville jeg på grunn av min hijab til festdrakten oppleve motstand og hat?

Les også: 17. mai er dagen vi stolt kan rope at vi er norske og at vi elsker landet vårt. Men etter den søte kløe kommer den sure svie

Klump i halsen

På 17. mai i 2017 gikk jeg ut døren med en klump i halsen. Jeg var stolt over festdrakten min - men engstelig.

Jeg som forventet hat og fordommer, ble møtt av komplimenter, applaus og slengkyss. Jeg som trodde jeg aldri kunne bli norsk nok, tok feil.

Vårt samfunn gjenspeiles ikke i enkelte menneskers hatefulle ytringer. Vårt samfunn er raust, mangfoldig og fantastisk.

Kvinner som Fernanda Nissen banet vei for oss, og jeg håper flere vil følge hennes fotspor og fortsette kampen for rettferd og likestilling i samfunnet.

Vi har kommet langt, men vi er ikke i mål.

Nettavisen Pluss: Camilla (31): – Vi kan ikke la samfunnet diktere hvilke valg vi skal ta

- En spesiell dag for meg

17. mai i år var helt spesiell for meg. Jeg fikk æren av å være kransenedlegger ved Fernanda Nissens byste. Torshovkorpset, som jeg synes er Oslos flotteste korps, bød på ekte 17. mai-stemning.

Les også: Norges fineste bunad er kåret: Denne er lesernes favoritt

På formiddagen var vi invitert til 17. mai-treff i parken i nabolaget. Der var det sekkeløp, potetløp og allsang klokken 13.00. Så var vi heldige og rakk å ta imot det lokalet korpset.

Etter en litt hektisk formiddag startet kveldens Iftar-forberedelser. Der ble det sørget for ordentlig stemning, og det var hyggelig å avslutte dagen med en god iftar (middag), is og pavlova.

Reklame

NÅ: Gjør julegavekupp hos to friluftsgiganter