Gå til sidens hovedinnhold

Chiles styrtrike president nekter å gi etter for press fra demonstrantene

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) er bekymret for anklagene om overdreven voldsbruk mot demonstrantene i Chile.

18. oktober tok chilenere ut i gaten for å protestere mot de voldsomme økonomiske ulikhetene som har vokst seg fram etter diktaturets fall for snart 30 år siden. Chilenske sikkerhetsstyrker har slått hardt ned på protestene, og det fremmes anklager om massive overgrep.

Les også: Uroen fortsetter i Chile – nytt portforbud innført

Så langt er 19 mennesker blitt drept og flere tusen er skadd som følge av to uker med protester, opprør, plyndring, ildspåsettelser og overdreven voldsbruk fra sikkerhetsstyrkene.

- Utenriksdepartementet følger utviklingen i Chile nøye gjennom ambassaden i Santiago. Anklager om overdreven voldsbruk og menneskerettighetsbrudd i forbindelse med de siste ukers uroligheter og demonstrasjoner vekker bekymring. Jeg forventer at chilenske myndigheter etterforsker anklagene i tråd med internasjonale prinsipper og nasjonalt lovverk, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til Nettavisen.

Les også: Demonstranter trosset jordskjelv i Chile – sammenstøt med politi

FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) har sendt representanter til Chile for å undersøke påstandene om menneskerettighetsbrudd.

- Det er positivt at det er etablert kontakt mellom FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) og den chilenske regjeringen. FN-representantene som nå er på plass i Chile, skal bidra til å kartlegge situasjonen og komme med konkrete anbefalinger. Deres rapport blir et viktig grunnlag for videre dialog og fredelig konfliktløsning innenfor rettsstatens rammer, sier Eriksen Søreide.

Styrtrik president nekter å gå av

Sebastián Piñera har to ganger blitt valgt som landets president i frie og demokratiske valg. I motsetning til den øvrige befolkningen, har 69-åringen blitt styrtrik etter diktaturets fall. Han skapte rikdommen sin på kredittkortselskapet Bancard, og har en formue på 2,8 milliarder dollar, ifølge Forbes, som tilsvarer 25 milliarder kroner i dagens kurs.

Han nekter å etterkomme kravene fra demonstrantene om å gå av som president. Det bekrefter han i et intervju med BBC tirsdag.

- Jeg har tiltro til min tjenesteplikt som president, og jeg sverger å overholde denne plikten og styrke livskvaliteten til våre borgere, sier Piñera i intervjuet.

Les også: Fem døde i brann i klesfabrikk i uroen i Chile

Piñera vant valget i 2017 med en oppslutning på 54,47 prosent. Populariteten har imidlertid sunket som en stein. På meningsmålingene har han en oppslutning på bare 14 prosent, ifølge Reuters.

Demonstrantene har på sin side bred støtte i befolkningen, hvorav 87 prosent støtter opp om kravene deres, ifølge meningsmålinger.

- Skutt i øyet med gummikuler

Nettavisen har fått tilsendt en rekke videoer som viser det som tilsynelatende er overdreven voldsbruk begått av sikkerhetsstyrker mot demonstranter. Enkelte videoer viser demonstranter som er skutt i ansiktet med gummikuler. Innholdet i videoene er ikke verifisert, men menneskerettsgrupper hevder at over 140 mennesker har fått øyeskader som følge av politiets gummikuler. Enkelte har også blitt blinde for livet, ifølge Bloomberg.

Andre videoer viser hvordan forsvarsløse demonstranter blir brutalt banket opp av politiet. En annen videoen viser hvordan politiet selv bidrar til plyndring, og åpner butikkdørene og ber folk «forsyne seg».

Det finnes også videomateriale av sivile demonstranter som tilsynelatende blir «holdt fanget» av militæret.

Demonstrantene krever ikke bare bedre levestandard, men også strukturelle reformer og grunnlovsendringer.

- Når vi er tynget ned i gjeld, elendighet og fattigdom, så tenker vi ikke nødvendigvis på grunnloven. Men til syvende og sist trenger vi endringer, sier 24 år gamle Javiera López Layana til The New York Times.

Hun er student ved Universitetet i Chile, og er en av dem som har bidratt med å organisere protestene, som har utviklet seg til en bevegelse.

Tynget ned i gjeld

Chiles grunnlov ble skrevet i 1980 under Augusto Pinochet-regimet, og vektlegger i enorm grad en privatisert økonomi hvor selv vann er en handelsvare, skriver nettstedet Vox. Det økonomiske systemet er til en viss grad bevart.

Befolkningen sliter nå med å holde tritt med de stigende prisene på varer og tjenester i privat sektor, og snaut halvparten av landets arbeidsstyrke på ni millioner er dermed tynget ned i gjeld, ifølge en offentlig rapport. Landet har også verdens dyreste utdanningsinstitusjoner, ifølge Vox.

Høye priser og lave lønninger

Chile har fått merkelappen som Latin-Amerikas mest suksessrike økonomi. Krisen kommer derfor som en overraskelse på mange utenfor landet.

På 1990-tallet gikk Chile gjennom en forvandling fra å være diktatur til å bli et demokrati. Årene gikk, og landet opplevde økonomisk utvikling, frie valg og fredelige regjeringsoverganger.

Chilenerne har i mange tiår blitt lovet at en fri markedsøkonomi skulle lede til velstand for folk flest. Men løftene om velstand har ikke blitt innfridd.

Chileneren i gata har fått nok, og krever nå endring. I løpet av én og samme dag var det en million chilenere som tok til gatene i hovedstaden Santiago for å protestere mot landets ledere.

Les også

Dødstallene stiger i Chile

Økonomisk ulikhet preger fortsatt landets innbyggere. Middelklassen sliter med høye priser, og lave lønninger. Landet har også et privatisert pensjonssystem som har ført eldre folk ut i fattigdom.

En rekke skandaler med korrupsjon og skatteunndragelser har styrket mistilliten til landets politiske elite og næringslivseliten.

- Ikke 30 pesos, men 30 år

Det var opprinnelig en prisøkning på 30 pesos for metrobilletter - omtrent 37 øre omregnet i norske kroner og ører - som skal ha vært gnisten som startet brannen. Unge chilenere oppfordret på sosiale medier til å ta ut i gatene for å protestere mot prisøkningen av metrobillettene. Men protestene, som har utviklet seg til en bevegelse, handler om langt mer enn en prisøkning på 30 pesos.

«Det handler ikke om 30 pesos, men om 30 år,» lyder det nye slagordet til de frustrerte chilenerne - med en klar henvisning til de 30 årene som har gått siden diktaturet falt.

- Vi er i krig mot en mektig fiende

Da protestene brøt ut 18. oktober og landet ble sendt ut i krise, satt landets styrtrike president og spiste middag på en eksklusiv pizzarestaurant. Restaurant-besøket ble fotografert, og bildet har sirkulert på sosiale medier. Kritiske røster mener bildet illustrerer at presidenten ikke har noe grep om den chilenske virkeligheten.

President Piñera forsøkte innledningsvis å dempe frustrasjonen og den ampre stemningen ved å kunngjøre at det likevel ikke blir noe prisøkning på metrobilletter. Og for første gang etter Pinochet-diktaturets fall ble militæret sendt ut i gatene for å takle opptøyene. Det ble også innført unntakstilstand.

- Vi er i krig mot en mektig fiende, sa presidenten.

Les også: Kriserammede Chile trekker seg som arrangør av FNs klimakonferanse

Unntakstilstand og militære styrker i gatene, fungerte åpenbart ikke. Deretter tryglet presidenten om tilgivelse på nasjonal TV og lovte høyere pensjon, bedre helsetjenester, mer beskatning av de rike og lønnskutt for politikerne.

Men chilenerne er fortsatt ikke overbevist, og protestene fortsetter med uforminsket kraft.

Under fattigdomsgrensen

Medianlønnen i Chile ligger på 540 amerikanske dollar i måneden, noe som er under fattigdomsgrensen for en familie på fire, opplyser Marco Kremerman til The New York Times. Han er tilsluttet Fundación Sol, som er en venstreorientert tankesmie i Santiago.

Mens de private pensjonsutbetalingene utgjør om lag 200 dollar i måneden.

Ifølge tall fra Verdensbanken har Chile vært en suksesshistorie. Fattigdommen er redusert fra 31 prosent i 2000 til 6,4 prosent i 2017.

En rapport fra Fundación Sol viser imidlertid at halvparten av befolkningen tjener mindre enn 400.000 pesos i måneden, som utgjør snaut 5000 kroner.

De én prosent rikeste i landet tjener 33 prosent av landets rikdommer, ifølge en FN-rapport fra 2017. Dermed er Chile det OECD-landet med størst økonomiske ulikheter.

Kriminelle krefter har utnyttet unntakstilstanden i landet og tydd til massiv plyndring av butikker - og busser er satt i brann. Men hovedsakelig er det fredelige protester i landet. Forrige fredag var det massemønstring i hovedstaden med en million demonstranter på Plaza Italia i Santiago.

Kommentarer til denne saken