*Nettavisen* Nyheter.

Corona-virus: Det hvite hus usikre på om Kina er helt ærlig

Larry Kudlow, som er direktør for Det nasjonale økonomirådet i Det hvite hus, sier til pressen at han er skuffet over Kinas manglende åpenhet.

Larry Kudlow, som er direktør for Det nasjonale økonomirådet i Det hvite hus, sier til pressen at han er skuffet over Kinas manglende åpenhet. Foto: Saul Loeb (AFP)

Amerikanske myndigheter er skuffet over det de omtaler som Kinas manglende åpenhet rundt coronavirus-krisen.

17.02.20 11:59

- Vi er litt skuffet over at vi ikke er blitt invitert inn og vi er litt skuffet over den manglende åpenheten fra kineserne, sier en høytstående tjenestemann i Det hvite hus, Larry Kudlow, på en pressekonferanse torsdag.

Kudlow er direktør for Det nasjonale økonomirådet i Det hvite hus.

Få siste nytt om viruset i vårt nyhetsstudio her.

Trump lovpriste i forrige uke president Xi Jinpings innsats med å håndtere utbruddet. Men nå sier Kudlow at det stadig blir flere ubesvarte spørsmål, og at det er ingen tegn til samarbeidet som er blitt lovet fra kinesernes side.

- President Xi lovte president Trump at Kina var på saken og at det ville være åpenhet, og de ville motta vår hjelp, sier han.

- Vi er mer enn villig til å samarbeide sammen med FN og Verdens helseorganisasjon om dette, men de (Kina red.anm.) lar oss ikke gjøre det. Jeg kjenner ikke til motivene deres. Det jeg vet, er at det tilsynelatende er flere og flere folk som lider der borte, sier Kudlow.

- Er dette politbyrået (utøvende makt i Kina red.anm.) virkelig ærlig med oss? sier han.

Les også: Virusutbrudd kan svekke EUs økonomiske vekst

- Sensurerer varslere

Per i dag er det påvist 64.000 bekreftede smittetilfeller og 1380 dødsfall i Kina. Utenfor Kina er det påvist om lag 450 smittetilfeller fordelt på 24 land. Torsdag ble antall smittede og døde kraftig oppjustert etter at kinesiske myndigheter endret metoden for diagnostisering. Dagen etter ble tallene noe nedjustert grunnet tilfeller av dobbelttelling.

Les også: - United hørte hvem som hadde bodd på hotellet før dem. Da tok de grep umiddelbart

Det gikk omtrent tre uker fra viruset ble påvist til Kina slo full alarm og bekreftet at viruset smitter mellom mennesker. Det er likevel en forbedring fra Sars-utbruddet i Kina på begynnelsen av 2000-tallet, da det gikk bortimot to hele måneder før omverden ble varslet.

- Det som går veldig tydelig fram, er at Kina helt siden utbruddet fant sted og det ble kjent at noe var i gjære, har forsøkt å sensurere dem som har prøvd å fortelle om dette. Det mest kjente eksempelet er denne legen Li Wenliang som var tidlig ute med å varsle allerede 30. desember, sier historiker og forfatter Torbjørn Færøvik til Nettavisen.

- Det som da skjedde, var at han ble innkalt til politiavhør og anklaget for ryktespredning på Weibo (mikroblogg tilsvarende Twitter red.anm.), sier Færøvik.

Klikk på bildet for å forstørre. Kina er ikke alene om å ta forholdsregler. Indonesisk helsepersonell sprayer med desinfiserende middel på passasjerer som ankommer fra den kinesiske byen Wuhan.

Kina er ikke alene om å ta forholdsregler. Indonesisk helsepersonell sprayer med desinfiserende middel på passasjerer som ankommer fra den kinesiske byen Wuhan. Foto: Antara Foto (Reuters)

- Verken imponerende eller katastrofalt

Etter hvert som omfanget av virusutbruddet økte mot slutten av januar, iverksatte kineserne ekstreme tiltak som var godt synlig for omverden. Millioner av mennesker ble nærmest satt i karantene og enorme millionbyer ble avstengt, deriblant byen Wuhan med 12 millioner innbyggere.

Les også: Smittevernforsker: Munnbind hjelper ikke mot dødelig virus

Wuhan anses å være byen der utbruddet oppsto. Kineserne maktet også å bygge et stort sykehus på rekordfart og offentliggjorde samtidig en egen timelapsvideo av prosessen.

- Foreløpig er jeg ikke klar til å felle noen dom over hvordan Kina har håndtert situasjonen. Det ser ut til at det verken har vært noen imponerende eller absolutt katastrofal håndtering. Først ble det gjort forsøk på å dysse ned og hindre oppmerksomhet rundt viruset. Da det ikke ble mulig lenger, tydde myndighetene til overdrevne midler som å sperre av hele Wuhan, sier Asia-forsker ved Prio, Stein Tønnesson, til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre. En eldre mann falt om og døde på et fortau i byen Wuhan for to uker siden. Helsepersonell tar ingen risiko.

En eldre mann falt om og døde på et fortau i byen Wuhan for to uker siden. Helsepersonell tar ingen risiko. Foto: Hector Retamal (AFP)

Kina fører streng kontroll over informasjonsflyten gjennom statsstyrte medier, i tillegg til at de overvåker og sensurerer sosiale medier. Tønnesson utelukker ikke at sosiale medier i Kina kan ha bidratt til et skjevt bilde av utbruddets alvorlighetsgrad.

- Det er en dobbelthet i Kinas håndtering av sosiale medier. Sensuren er fra et demokratisk synspunkt uakseptabel. Folk må få mulighet til å gi uttrykk for sin harme og frykt. Men når mange deler historier skrevet av et relativt begrenset antall mennesker som ligger og dør, kan det utløse overdreven redsel, som bør møtes med opplysning om hva som blir gjort og som kan gjøres, også av den enkelte. God håndhygiene er, etter hva jeg forstår, mye viktigere enn munnbind, sier Tønnesson.

Klikk på bildet for å forstørre. Virusutbruddet har forvandlet byen Wuhan til en spøkelsesby.

Virusutbruddet har forvandlet byen Wuhan til en spøkelsesby. Foto: Hector Retamal (AFP)

Undertrykker dårlig nytt

Færøvik mener det nærmest ligger i det kinesiske systemets natur å underkommunisere alvoret av en nasjonal krisesituasjon.

- Det virker på meg at kinesiske myndigheter handler på refleks. Under den strålende sosialismen skal det ikke finne sted ulykker. De forsøker alltid å glatte over det hele, sier han.

Les: WHO har gitt det nye coronaviruset et navn

Færøvik sier det finnes flere eksempler på hvordan kinesiske myndigheter forsøker å undertrykke alvoret i nasjonale kriser, både overfor egne innbyggere og omverden.

- På 1960-tallet da millioner av mennesker døde i sultkatastrofe, opplyste Kina at alt var bra og at ingen døde av sult. Og så var det dette jordskjelvet i Tangshan i 1976. Alle seismiske målinger viste at det hadde skjedd en gigantisk katastrofe. Kina sa at alt var i orden og at det ikke hadde skjedd en katastrofe, men da lå det 240.000 døde mennesker i ruinene, sier han.

- Akkurat det samme skjedde med Sars-utbruddet, legger han til.

Dårlig statistikkføring

Færøvik sier det er hele dynamikken og rapporteringshierarkiet i Kina som fører til undertrykking av «dårlige nyheter».

- Uheldige ting skal ikke finne sted. De som er på et lavere nivå, har et behov for å rapportere om gode nyheter. Hvis ikke de gjør det, rammes de på en eller annen måte. De lever under et konstant press for å fortelle gode nyheter. Det er en typisk systemsvakhet.

- Tror du det har vært underrapportering av antall smittede og dødsfall knyttet til virusutbruddet, Færøvik?

- Det er ikke sikkert det har vært en bevisst underrapportering, men dette er et stort land å drive statistikkføring i. Dette er et land med 1,4 milliarder mennesker. Kineserne har tradisjonelt vært dårlige på statistikkføring med den grunn at landet er veldig stort. De mangler de redskapene som skal til for å føre god statistikk. Det andre problemet er tendensen til å rapportere gode nyheter, mens det som ikke er bra, blir undertrykt. Da ender man med feilaktige tall, sier han.

Fakta

Fakta om viruset covid-19

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag