- Vi er litt skuffet over at vi ikke er blitt invitert inn og vi er litt skuffet over den manglende åpenheten fra kineserne, sier en høytstående tjenestemann i Det hvite hus, Larry Kudlow, på en pressekonferanse torsdag.
Kudlow er direktør for Det nasjonale økonomirådet i Det hvite hus.
Få siste nytt om viruset i vårt nyhetsstudio her.
Trump lovpriste i forrige uke president Xi Jinpings innsats med å håndtere utbruddet. Men nå sier Kudlow at det stadig blir flere ubesvarte spørsmål, og at det er ingen tegn til samarbeidet som er blitt lovet fra kinesernes side.
- President Xi lovte president Trump at Kina var på saken og at det ville være åpenhet, og de ville motta vår hjelp, sier han.
- Vi er mer enn villig til å samarbeide sammen med FN og Verdens helseorganisasjon om dette, men de (Kina red.anm.) lar oss ikke gjøre det. Jeg kjenner ikke til motivene deres. Det jeg vet, er at det tilsynelatende er flere og flere folk som lider der borte, sier Kudlow.
- Er dette politbyrået (utøvende makt i Kina red.anm.) virkelig ærlig med oss? sier han.
Les også: Virusutbrudd kan svekke EUs økonomiske vekst
- Sensurerer varslere
Per i dag er det påvist 64.000 bekreftede smittetilfeller og 1380 dødsfall i Kina. Utenfor Kina er det påvist om lag 450 smittetilfeller fordelt på 24 land. Torsdag ble antall smittede og døde kraftig oppjustert etter at kinesiske myndigheter endret metoden for diagnostisering. Dagen etter ble tallene noe nedjustert grunnet tilfeller av dobbelttelling.
Les også: - United hørte hvem som hadde bodd på hotellet før dem. Da tok de grep umiddelbart
Det gikk omtrent tre uker fra viruset ble påvist til Kina slo full alarm og bekreftet at viruset smitter mellom mennesker. Det er likevel en forbedring fra Sars-utbruddet i Kina på begynnelsen av 2000-tallet, da det gikk bortimot to hele måneder før omverden ble varslet.
- Det som går veldig tydelig fram, er at Kina helt siden utbruddet fant sted og det ble kjent at noe var i gjære, har forsøkt å sensurere dem som har prøvd å fortelle om dette. Det mest kjente eksempelet er denne legen Li Wenliang som var tidlig ute med å varsle allerede 30. desember, sier historiker og forfatter Torbjørn Færøvik til Nettavisen.
- Det som da skjedde, var at han ble innkalt til politiavhør og anklaget for ryktespredning på Weibo (mikroblogg tilsvarende Twitter red.anm.), sier Færøvik.
- Verken imponerende eller katastrofalt
Etter hvert som omfanget av virusutbruddet økte mot slutten av januar, iverksatte kineserne ekstreme tiltak som var godt synlig for omverden. Millioner av mennesker ble nærmest satt i karantene og enorme millionbyer ble avstengt, deriblant byen Wuhan med 12 millioner innbyggere.
Les også: Smittevernforsker: Munnbind hjelper ikke mot dødelig virus
Wuhan anses å være byen der utbruddet oppsto. Kineserne maktet også å bygge et stort sykehus på rekordfart og offentliggjorde samtidig en egen timelapsvideo av prosessen.
- Foreløpig er jeg ikke klar til å felle noen dom over hvordan Kina har håndtert situasjonen. Det ser ut til at det verken har vært noen imponerende eller absolutt katastrofal håndtering. Først ble det gjort forsøk på å dysse ned og hindre oppmerksomhet rundt viruset. Da det ikke ble mulig lenger, tydde myndighetene til overdrevne midler som å sperre av hele Wuhan, sier Asia-forsker ved Prio, Stein Tønnesson, til Nettavisen.
Kina fører streng kontroll over informasjonsflyten gjennom statsstyrte medier, i tillegg til at de overvåker og sensurerer sosiale medier. Tønnesson utelukker ikke at sosiale medier i Kina kan ha bidratt til et skjevt bilde av utbruddets alvorlighetsgrad.
- Det er en dobbelthet i Kinas håndtering av sosiale medier. Sensuren er fra et demokratisk synspunkt uakseptabel. Folk må få mulighet til å gi uttrykk for sin harme og frykt. Men når mange deler historier skrevet av et relativt begrenset antall mennesker som ligger og dør, kan det utløse overdreven redsel, som bør møtes med opplysning om hva som blir gjort og som kan gjøres, også av den enkelte. God håndhygiene er, etter hva jeg forstår, mye viktigere enn munnbind, sier Tønnesson.
Undertrykker dårlig nytt
Færøvik mener det nærmest ligger i det kinesiske systemets natur å underkommunisere alvoret av en nasjonal krisesituasjon.
- Det virker på meg at kinesiske myndigheter handler på refleks. Under den strålende sosialismen skal det ikke finne sted ulykker. De forsøker alltid å glatte over det hele, sier han.
Les: WHO har gitt det nye coronaviruset et navn
Færøvik sier det finnes flere eksempler på hvordan kinesiske myndigheter forsøker å undertrykke alvoret i nasjonale kriser, både overfor egne innbyggere og omverden.
- På 1960-tallet da millioner av mennesker døde i sultkatastrofe, opplyste Kina at alt var bra og at ingen døde av sult. Og så var det dette jordskjelvet i Tangshan i 1976. Alle seismiske målinger viste at det hadde skjedd en gigantisk katastrofe. Kina sa at alt var i orden og at det ikke hadde skjedd en katastrofe, men da lå det 240.000 døde mennesker i ruinene, sier han.
- Akkurat det samme skjedde med Sars-utbruddet, legger han til.
Dårlig statistikkføring
Færøvik sier det er hele dynamikken og rapporteringshierarkiet i Kina som fører til undertrykking av «dårlige nyheter».
- Uheldige ting skal ikke finne sted. De som er på et lavere nivå, har et behov for å rapportere om gode nyheter. Hvis ikke de gjør det, rammes de på en eller annen måte. De lever under et konstant press for å fortelle gode nyheter. Det er en typisk systemsvakhet.
Virus-utbrudd: Bør man være forsiktig med å fly?
- Tror du det har vært underrapportering av antall smittede og dødsfall knyttet til virusutbruddet, Færøvik?
- Det er ikke sikkert det har vært en bevisst underrapportering, men dette er et stort land å drive statistikkføring i. Dette er et land med 1,4 milliarder mennesker. Kineserne har tradisjonelt vært dårlige på statistikkføring med den grunn at landet er veldig stort. De mangler de redskapene som skal til for å føre god statistikk. Det andre problemet er tendensen til å rapportere gode nyheter, mens det som ikke er bra, blir undertrykt. Da ender man med feilaktige tall, sier han.
Fakta om viruset covid-19
* En ny type coronavirus ble i desember oppdaget i byen Wuhan i Kina. Byen har over 11 millioner innbyggere og er hovedstad i Hubei-provinsen.
* Kinesiske myndigheter varslet Verdens helseorganisasjon (WHO) 31. desember.
* Virussykdommen kan arte seg som en mild forkjølelse, eller ha et alvorlig forløp med dødelig utgang. Viruset kan føre til alvorlig luftveissykdom.
* WHO tror viruset først kan ha oppstått hos flaggermus. Det kan først ha blitt overført til en annen dyreart, før mennesker ble smittet på et marked i Wuhan. Viruset har deretter spredt seg til en rekke andre steder i Kina.
* 13. februar endret kinesiske myndigheter måten de diagnostiserer smittede på, noe som førte til en økning i både antall smittede og døde.
* 14. februar justerte kinesiske myndigheter antallet døde ned fordi enkelte hadde blitt telt to ganger. Samtidig ble det bekreftet nye dødsfall og smittetilfeller. 1.380 mennesker er nå bekreftet døde og nær 64.000 smittet i Kina.
* Utenfor Kina er det foreløpig påvist nær 450 tilfeller fordelt på 24 land.
* WHO betegner situasjonen som en internasjonal folkehelsekrise. Virussykdommen har fått det offisielle navnet covid-19.
(Kilder: AP, AFP, Store norske leksikon, NTB, WHO)