De siste fire tiårene har Iran vært ett av svært få land som fortsatt praktiserer henrettelser på offentlig plass. Alt fra besteforeldre til små barn stiller opp for å overvære øyeblikket når de dødsdømte forbryterne får tredd en renneløkke over hodet og deretter heises opp fra en kran.

Ofte kan det være flere hundre skuelystne som har samlet seg på den offentlige plassen for å få med seg dødsøyeblikket.

Praksisen med offentlig henrettelser har blitt møtt med massiv internasjonal kritikk, både fra FNs generalsekretær og fra enkeltlands myndigheter, men praksisen har likevel pågått med verdenssamfunnet som vitne.

I 2021 skjedde det imidlertid noe unikt i Iran. Iran Human Rights, som har overvåket henrettelser og brudd på menneskerettigheter i Iran i en årrekke, opplyser at det ikke er registrert et eneste tilfelle av offentlige henrettelser i landet i løpet av fjoråret. Det framkommer i Iran Human Rights’ årlige rapport om dødsstraff.

- For første gang på minst 16 år har det ikke vært en offentlig henrettelse i Iran gjennom et helt år. Det er meget positivt. Men jeg er bekymret for at regimet vil gjenoppta denne praksisen, sier leder for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, til Nettavisen.

Les også: - Jeg møtte Irans president i et torturkammer. Jeg var høygravid

Covid-restriksjoner

Organisasjonen har systematisk overvåket henrettelser i Iran siden 2006. Den siste offentlige henrettelsen som ble registrert, fant sted den 11. juni i 2020 i byen Firuraq nordvest i landet. Dette var den eneste registrerte offentlige henrettelsen i Iran i løpet av pandemiens første år.

«Vi har ingen indikasjoner på at nedgangen i offentlige henrettelser skyldes en politisk endring, men snarere en konsekvens av covid-19-restriksjoner,» lyder dødsstraffrapporten.

- Grunnen til at praksisen ble stanset, var pandemien og offentlige covid-restriksjoner. Jeg tror nok terskelen for å komme i gang igjen er høyere nå. Men myndighetene har planlagt tre nye offentlige henrettelser, påpeker Amiry-Moghaddam.

Amiry-Moghaddam frykter at det iranske regimet skal gjenopprette den grufulle og umenneskelige praksisen nå som pandemien ser ut til å være på hell. Han mener imidlertid at det internasjonale samfunnet har en ypperlig anledning til å protestere mot praksisen, og dermed sørge for at offentlige henrettelser ikke blir gjenopptatt i landet.

For et drøyt tiår siden ble Iran utsatt for et enormt internasjonalt press fordi de fortsatt praktiserte henrettelse ved steining. Protestene førte til en stans i den barbariske praksisen.

Amiry-Moghaddam håper det samme skal skje med offentlige henrettelser.

- Jeg håper at sterke internasjonale reaksjoner kan føre til en slutt på praksisen, akkurat som det gjorde med steining, sier han.

- En viktig prioritering for Norge

Statssekretær Henrik Thune (Ap) i Utenriksdepartementet (UD) hadde samtaler med den iranske statssekretæren Bagheri Kani i den iranske hovedstaden Teheran på søndag 1. mai. Thune skriver på Twitter at de to hadde «åpne og ærlige» samtaler om bilaterale relasjoner, atomforhandlinger, menneskerettigheter, stabilitet i Gulf-regionen, Jemen og Afghanistan.

Nettavisen har spurt UD hva statssekretæren formidlet til iranske myndigheter fra norsk offisielt hold hva gjelder regimets stadige brudd på menneskerettigheter.

- I samtalen understreket statssekretær Thune tydelig at respekt for menneskerettigheter og menneskerettighetsforkjempere er en viktig prioritering for Norge. Det var enighet om at menneskerettigheter skal være et sentralt tema under bilaterale konsultasjoner som ble planlagt mellom Norge og Iran, skriver kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i en e-post til Nettavisen.

Les også: Denne diktatoren kan redde oljeprisen: - Da kan det komme fort

Ifølge en spørreundersøkelse i 2020, var det mer enn 86 prosent blant 20.000 iranere bosatt i Iran som var motstandere av offentlige henrettelser. Undersøkelsen ble utført på oppdrag av World Coalition Against the Death Penalty og Iran Human Rights.

«Ingen offentlige henrettelser ble registrert i 2021, noe som kan indikere at denne trenden kanskje fortsetter utover pandemien. Derimot er det stemmer innen den islamistiske republikken som ber om at offentlige henrettelser gjenopptas», lyder rapporten.



Hovedfunnene i rapporten

Dødsstraffrapporten viser også at det har vært en økning i antall henrettelser fra 2020 til 2021. I tillegg er det registrert to enkelttilfeller med henrettelser for forbrytelser begått som mindreårige (noe som strider med FNs barnekonvensjon), samt en betydelig økning i antall henrettelser for narkotikarelaterte forbrytelser.

- Jeg håper verdenssamfunnet, og ikke minst Norge, kan komme med et svært tydelig budskap om stans av offentlige henrettelser, henrettelser for forbrytelser begått av mindreårige og henrettelser for narkotikarelaterte forbrytelser, sier Amiry-Moghaddam.

Les også: Iran utnevnt til FNs utvalg for kvinners rettigheter: – Helt absurd

Her er noen av hovedfunnene i rapporten:

• Minst 333 mennesker ble henrettet i 2021, en økning på 25 prosent sammenlignet med 267 henrettelser i 2020.
• Minst 126 henrettelser (38 prosent) for narkotikarelaterte tiltaler, sammenlignet med 25 (10 prosent) i 2020.
• Minst 183 henrettelser (55 prosent) for drapstiltaler.
• Minst 2 ungdomsforbrytere (forbrytelsene ble begått som mindreårige) var blant de henrettede.
• Minst 17 kvinner ble henrettet, sammenlignet med 9 i 2020.
• Ingen offentlige henrettelser.

- Det Norge bør være spesielt opptatte av nå som statssekretær Henrik Thune har vært i Teheran, er at Iran fortsetter henrettelser for forbrytelser som er begått som mindreårig, i tillegg til at Iran har mangedoblet antallet henrettelser for narkotikarelaterte forbrytelser, sier Amiry-Moghaddam.