På London Pub 25. juni 2022 spiller sangen «Heads Will Roll» av bandet Yeah Yeah Yeahs høyt på stereoanlegget.
«Off with your head. Dance til you're dead. Heads will roll. Heads will roll. Heads will roll. On the floor».
Både Evjenth og kjæresten liker bandet godt, og hånden til kjæresten fyker opp med et knips. Dette betyr at de skal danse.
– Jeg er jo ikke noe danser, men jeg tenkte bare ja, ja, forteller Evjenth til Nettavisen, nesten nøyaktig ett år etter kvelden på London Pub.
Etter to steg ut på dansegulvet kjenner Evjenth et slag mot hodet.
– Jeg rekker å registrere at jeg ikke har kontakt med armer og bein. Så blir det svart.
To menn ble drept og 24 personer ble fysisk skadet da Zaniar Matapour skjøt mot flere utesteder i Rosenkrantz' gate 25. juni i fjor.
– Espen, du er skutt
Evjenth skjønner ikke hva som har skjedd. Rundt ham er det masse folk som stiller ham rare spørsmål.
– De lurte på alt mulig, fra hva jeg hadde spist den dagen til hvor gammel jeg var.
Menneskene rundt ham prøver nemlig å holde ham ved bevissthet.
Les mer: Reagerer etter Pride-avlysning: – For jævlig
– Espen, du er skutt, sier kjæresten min. Det er først da jeg skjønner det.
Ved første øyekast ser det ut som om kulen bare har streifet pannen hans. Først i ambulansen oppdager helsepersonellet at han er skutt i hodet.
Innlagt på Ullevål sykehus skjønner han hva som har skjedd.
– Her er det en gærning som har gått til angrep mot meg, og prøvd å skape frykt hos det skeive miljøet, forteller Evjenth.
Han overlever angrepet, og blir etter hvert utskrevet fra sykehuset. I stedet for å grave seg ned tok Evjenth et bevisst valg om å fokusere på det positive.
– Det har vært en måte å håndtere det på hele veien. Å prøve å ta noe positivt ut av situasjonen.
– Folk hadde ikke trengt å dø
I august i fjor ble det nedsatt en utvalg som skulle evaluere politiets håndtering av terroren. Rapporten ble offentliggjort torsdag 6.juni.
Rapporten konkluderte med at angrepet kunne vært avverget. Blant annet mener utvalget at PST satt med etterretning som burde ha blitt delt, men som ikke ble tatt videre.
– Selv om PST satt på relevant egenprodusert etterretning om Matapour, delte PST ikke denne etterretningen med radikaliseringskontaktene i politiet som hadde ansvar for å følge ham opp. Blant annet delte PST ikke etterretning om relasjonen mellom Matapour og Bhatti, eller PSTs vurderinger av Matapours evne og vilje til å begå politisk vold, heter det i rapporten.
Og de legger til:
– Det er mulig at angrepet kunne ha vært avverget som følge av et varsel PST mottok fra E-tjenesten fem dager før angrepet inntraff. Dette varselet ble formidlet gjennom et hastemøte som E-tjenesten kalte inn til mandag 20. juni 2022.
Les mer:
Hva skal vi egentlig med PST?
Da Nettavisen snakket med Evjenth i begynnelsen av juni var rapporten få dager unna, og det hadde begynt å komme lekkasjer om hva utvalget hadde konkludert med.
Blant annet ble det tidlig klart at utvalget mente angrepet kunne vært stoppet.
– Det er mennesker som kunne vært i live i dag. Jeg kunne vært spart, og hele den skeive familien kunne vært spart for det traumet som denne hendelsen har gitt, sier Evjenth.
Han forteller at han har høye forventninger til hvordan politiet, PST og etterretningstjenesten skal skape trygghet i tiden fremover.
– Folk er redde
– Pride er jo først og fremst et sted der folk kan finne seg selv i møte med andre. Noe av det fineste jeg ser er unge mennesker gå i parade. De får gjerne litt rettere rygg og lavere skuldre etter å ha gått en liten stund. Mange opplever endelig at det er greit å være den de er, og at de endelig slipper å stå i identiteten sin alene. Dette er noe av det som ble tatt fra oss i fjor.
Selv tror han mange vil ha vanskeligheter for å delta i årets Pride-feiring i lys av fjoråret.
– Det skal være en selvfølge at man skal føle seg trygg på skeive arrangementer. Jeg tror det er viktig for mange å være med på feiringen i sommer. Samtidig kan jeg ikke oppfordre dem so ikke er klare til å gjøre det, men min oppfordring til de som ikke er berørt av terroren i fjor er å stå opp mot hatefulle ytringer og fordommer, og vise at de står sammen med skeive.
Les mer: PSTs trusselvurdering av Pride: – Attraktive terrormål
Evjenth mener det har skjedd en forandring i samfunnet som gjør det lettere å uttrykke hat.
– Terror oppstår ikke i et vakuum. Samfunnsdebatten som ledet opp mot Pride i fjor var ganske stygg, og jeg synes det fortsatt er en del i samfunnsdebatten som er ganske stygt. Jeg kjenner på at hatet er blitt sterkere, og det føles ut som om vi er på vei bakover.
Lagde støttegruppe
Selv var Evjenth tilbake på London Pub bare uker etter terroren der han ble skutt.
– For meg er London fremdeles det litt kjedelige stedet det alltid har vært. Det har aldri vært mitt favorittsted, men jeg er ikke redd for å være tilbake.
– Jeg kjente på at det var mange mennesker som hadde erfaringer de ikke fikk bearbeidet, og som ikke fikk den hjelpen de trengte.
Han synes det var frustrerende å ikke å ha et sted å si ifra om det han mente var feil. Det førte til at Evjenth, sammen med flere, startet opp Støttegruppa 25. juni.
Les mer:
Det er ikke hatefullt å ønske fritak fra Pride
– Vi er oppe og går, og bygges opp dag for dag. Vi skal forsøke å ta så godt vare på ofrene og de berørte som mulig.
– Meningsfylt
Først vil støttegruppen danne seg en oversikt over hvordan folk har det. Deretter ønsker de å kjempe for dem og historiene deres. 25. juni, ett år etter terroren skal de arrangere en markering på Sentrum scene.
– Det føles veldig meningsfylt å jobbe for at folk skal bli tatt på alvor, og for at samfunnet skal gå fremover. Det finner jeg veldig mye mening i.
Evjenth håper gruppen kan være til hjelp for å bygge broer mellom ulike minoriteter.
– I fjor var det dessverre slik at det var en person fra én minoritet som angrep en annen minoritet. Vi minoriteter står sterkere om vi står sammen, så vi skal ut og bygge broer.