Baard Fiksdal

Da kom en veldig rar følelse

Pontus vekket meg

Pontus vekket meg

Jeg lå i dyp søvn. Da kom en veldig rar følelse inn i drømmen. Det var hunden Pontus som vekket meg. Han gjorde det ved å slikke meg på tærne.

Det var første nyttårsdag. Jeg var den første i huset som våknet. Det var ikke mitt hus. Jeg hadde bare sovet over etter festen. Jeg ruslet søvndrukken ned til kjøkkenet. Pontus fulgte etter og la seg under bordet. Jeg satte meg ned og skrev et dikt. Jeg var 21 år gammel.

På lørdag var jeg og besøkte min mor. Hun ga meg en krøllete lapp som hun fant i en dresslomme. I 1983. Nå ga hun meg lappen. Jeg har ikke tenkt på dette diktet siden. Men her var det igjen. Møt Baard (21) og diktet. Det går slik:

Jeg sitter her på første nyttårsdag
og drikker te, etter behag,
mens jeg børster støv av min sjakett
som noen (Ketil) traff med en rakett.

Kjøleskapet knurrer i huset som sover,
mens hunden Pontus meg kjærlighet lover,
hvis jeg bare klør han bak øret,
og det er klart jeg kan gjøre.

Innerst i magen min
har jeg en liten kanin
og tankene føles litt slitt
for i dag er det trangt i hodet mitt.

Jeg har stått opp først
fordi jeg var tørst.
Nå klør jeg meg i håret
og tenker for meg selv:
Det var første gangen i det nye året.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.