RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Dagdrømmer er livsviktig

(Crestock.com)
Sist oppdatert:
Sliter du med konsentrasjonen? Forskere sier det er livsviktig å "la hjernen vandre".

(SIDE2): Har du noengang opplevd å sitte på en forelesning og ta deg selv i å tenke på noe helt annet enn det det foreleses om? Eller kanskje har du måtte bla flere sider tilbake i en bok, fordi du har planlagt ukemenyen eller hva du skal gjøre i høstferien, istedenfor å få med deg historien du faktisk leser?

Ny forskning viser at det å la hjernen vandre både er helt vanlig og muligens også veldig viktig i forbindelse med det å sette seg mål, gjøre oppdagelser og leve et balansert liv.

Økt konsentrasjon med Hjerneklubben

Et eksperiment
I en artikkel i Discovermagazine.com fortelles det om Jonathan Schooler, psykolog ved «University of California» som kom opp med slående bevis for dette i 2005. Han og hans kollegaer ba en gruppe studenter om å lese det første kapittelet av boken «War and Peace» på en datamaskin, og ba de samtidig om å trykke ned en tast hver gang de merket at de tenkte på noe annet enn det de leste.

I gjennomsnitt ble det rapportert at studentenes tanker vandret 5,4 ganger i løpet av 45 minutter. Andre forskere har kommet frem til det samme resultatet med lignende men enklere forsøk, noe som viser, avhengig av eksperimentet, at vi tenker på andre ting enn oppgaven vi står ovenfor, halvparten av tiden.

Dårlig hukommelse? Prøv Hjerneklubben.no

Å dagdrømme er livsviktig
Grunnleggeren av mindmapping og huskesystemer, Tony Buzan, har uttalt at man kan dø dersom man ikke dagdrømmer, fordi man kan dø av manglende hjerneaktivitet. Blir du altså tatt av sjefen i å dagdrømme på jobb, har du den perfekte unnskyldningen - du holder på med «survival training».

Hva skjer når hjernen vandrer?
Det finnes to typer hjernevandring - en lettere variant hvor man faktisk er klar over at man lar hjernnen vandre, og en tyngre variant som kalles det å «zone out».

Forskere har gjennomført flere utvidede forsøk, og gjort yttligere funn ved å skanne forsøkspersoners hjerner. Ved på se nøyere på de som under eksperimentet svarte ja på at tankene deres vandret under utførelsen av en pålagt oppgave, kunne man se at det var områder som tilhørte to bestemte nettverk som hadde utpreget høyere aktivitet. Dette i motsetning til de som holdt seg til oppgaven og ikke lot tankene vandre.

Det ene systemet kalles «the executive control system», og er et nettverk lokalisert i den fremste delen av hjernen, kjent for å influere våre bevisste og underbevisste tanker, og styre hjernens aktivitet mot bestemte mål.

Det andre nettverket som har mer aktivitet under hjernens vandring, er det som kalles «the default network». Dette nettverket viste seg å være mer aktivt når forsøkspersoner bare satt stille og ble skannet, enn når de ble bedt om å gjøre en bestemt oppgave. Dette nettverket vet man også blir aktivt ved enkelte former for selvreflektering, for eksempel når man tenker over sine opplevelser eller erfaringer, samt når man ser seg selv i fremtiden.

De store spørsmålene i livet
Det faktum at begge disse nettverkene ble aktive samtidig, viser at det å la hjernen vandre ikke er noen ufruktbar mental tilstand. Schooler mener nemlig at denne tilstanden tvinger oss til å jobbe igjennom noen tyngre tanker og refleksjoner.

Når man «zones out» blir aktiviteten i disse nettverkene enda høyere, og man kan derfor si at denne formen for hjernevandring er mer fruktbar. Det er i disse øyeblikkene vi virkelig tenker over de store spørsmålene i livet.

Overraskende oppdagelser
Fordi det å la hjernen vandre i de fleste tilfeller skjer uten at vi selv er klar over det, vil også noen av våre oppdagelser eller konklusjoner komme overraskende på oss. Det er mange historier i vitenskapshistorien om store oppdagelser gjort ved tilfeldigheter eller løsninger som har kommet som lyn fra klar himmel.

Et eksempel som det fortelles om i Discovermagazine.com er den franske matematikeren Henri Poincaré som arbeidet i to uker for å finne svaret på en matematisk oppgave. Løsningen kom til han da han ga opp, og en av de påfølgende dagene gikk inn på en buss.

John Kounios fra «Drexel University» og hans kollegaer har scannet hjernen til folk idet de har funnet løsningen på en gåte, en rebus etc. Det viser seg at det er de samme nettverkene i hjernen som da bli aktive, som når vi dagdrømmer.

Hjernen passer på oss
Dette betyr selvfølgelig ikke at det er smart å leve i denne drømmetilstanden på permanent basis, for i enkelte situasjoner som for eksempel når du kjører bil, kan det være direkte farlig. Normalt faller vi ikke ut i slike situasjoner, fordi hjernen vår overvåker oss som en monitor.

Schooler og Smallwood mente at kanskje var nettopp denne balansen mellom det å være til stede i nuet, og det å filosofere over de store spørsmålene i livet slik vi gjør når vi dagdrømmer, selve nøkkelen til det gode liv.

Etter at forskerne nå har forsket på området det siste tiåret er konklusjonen at det verken er farlig eller idioti å la tankene vandre, men derimot livsviktig for å kunne gjøre store oppdagelser, styre seg selv mot bestemte mål og leve et balansert liv.

Øk din fokus med Hjerneklubben
MemoFokus er et nytt program du finner på Hjerneklubben.no. Hjerneklubben er en nystartet tjeneste for dem som ønsker å trene hjernen til blant annet bedre hukommelsen, økt konsentrasjonsevne, høyere IQ og raskere hoderegning. Du kan også lære et språk på en brøkdel av tiden.

Les mer om Hjerneklubben her!

(Artikkelen kan leses i sin helhet på Discover.com)





Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere