«Det siste angrepet i Norge føyer seg inn i rekken av en oppsiktsvekkende serie terrorangrep i et nordisk land. Motivene står i kontrast til hverandre, men én ting forener dem, og nå vokser kritikken mot norsk politi.»

Det skriver den danske avisen Berlingske torsdag 14. oktober, under ett døgn etter angrepet i Kongsberg. På forsiden sin skriver de: «Hvorfor rammer tragedien alltid Norge? Politisjefen innledet pressemøtet med en uventet innrømmelse».

Avisen sikter til politimester Ole Bredrup Sæverud i Sørøst politidistrikt, som torsdag formiddag møtte pressen i «den lille, norske byen Kongsberg».

Sæverud startet pressekonferansen med å trekke linjer tilbake til 22. juli. Dette var tilsynelatende et forsøk på å komme kritikk i forkjøpet, skriver Berlingske.

«Men han satte også fingeren på et sensitivt punkt for norsk politi. For allerede dagen etter angrepet i Kongsberg stilles det spørsmål om politiets håndtering av angrepet i de avgjørende minuttene.»

– Et etterspill

Den kritikken vekker minner om etterspillet etter terrorangrepene 22. juli og mot Al-Noor-moskeen, sier forsker innen terrorisme i Norden, Magnus Ranstorp, til den danske avisen:

– Det kommer definitivt et etterspill for norsk politi, sier han, med bakgrunn i det som kom fram på dagens pressekonferanse.

Ranstorp sikter blant annet til at politiet bekreftet at en patrulje på et tidlig tidspunkt fikk kontakt med drapsmannen, men at han da slapp ut av syne. Like etter er politiet i kontakt med mannen på nytt, og de blir da beskutt av flere piler. Dette gjør at de mister kontakt med ham, og han kommer seg unna.

«Det ble tilsynelatende skjebnesvangert», skriver Berlingske, og viser til at politimester Sæverud sa at de fleste – eller alle – av de fem ofrene ble drept etter dette første møtet.

Reagerer på én ting

Ranstorp, som er forsker ved Försvarshögskolan i Stockholm, sier det er spesielt én ting som er rart.

Klokken 18.13 fikk politiet melding om en mann med pil og bue som skjøt mot folk. Kort tid senere var én patrulje på stedet. Politiet besluttet væpning og sendte kort tid senere ytterligere tre patruljer:

– Jeg synes det er merkelig at man bare sender en bil. Hvis det kommer en melding av denne typen, så er den første spinalrefleksen at du sender alt du har, sier Ranstorp.

Les også: Tidslinje for drapene på Kongsberg

Om man kunne gjort noe annerledes etter den første meldingen, er noe som vil bli satt søkelys på fremover, tror den svenske forskeren.

– Aldri sett noe lignende

Nettavisen pratet med Ranstorp tidlig torsdag morgen. Da hadde han aldri har hørt om et terrorangrep hvor pil og bue eller armbrøst var blitt anvendt.

– Dette er veldig uvanlig. Jeg har jobbet med terrorisme i 30 år. Vi går kronologisk gjennom alle hendelser som har skjedd alle disse årene, og jeg husker ingen terrorangrep som er blitt gjennomført med pil og bue eller armbrøst. Det er altfor tidlig å si om dette kan være et terrorangrep. Da må man kjenne til gjerningspersonens bakgrunn og motiver til hvorfor det ble utfør på denne måten. Dette kan like gjerne være relatert til psykiatriske problemer, sa terrorforskeren til Nettavisen da.

Les også: Drapsmannen tok seg inn i bolighus og drepte

– Jeg har heller aldri sett noen oppfordring til å bruke pil og bue i terrorangrep. Valget av pil og bue kan også ha noe å gjøre med at det generelt er vanskelig å skaffe seg skytevåpen i Norge, legger han til.

Ensomme ulver

Det som er felles for terrorangrepene i Norge er at de utføres av «ensomme ulver», skriver den danske avisen. Det gjør politiets innsats vanskelig, sier Ranstorp.

PST var inne på noe av det samme da de holdt sin pressekonferanse torsdag ettermiddag.

– Det er én gjerningsperson. Erfaringen tilsier at det er en kort planleggingshorisont, og han har brukt enkle midler og våpen. De sakene er veldig vanskelige for en sikkerhetstjeneste å fange opp, sa leder for seksjon for kontra-terror Arne Christian Haugstøyl Haugstøyl på pressekonferansen.

– Det er dessverre sånn at det er veldig mange mennesker som ytrer både intensjon og motivasjon om å begå voldshandlinger.

Les også: Kongsberg-drapene passer terror-angrep PST har advart mot

– Det er den store utfordringen for enhver sikkerhetstjeneste, å skille de som velger å gå fra ord til handling. Dette er en tilsvarende sak der vi har hatt utfordringer med å se at vedkommende skulle gjøre det han har gjort, sier Haugstøyl.

Les også: Reagerer kraftig: Navngir personer som Kongsberg-drapsmann