Gå til sidens hovedinnhold

Dansk forfatter med brannfakkel før ny runde i retten for kulturprofil Gaute Drevdal

Tirsdag starter ankebehandlingen i voldtektssaken mot kulturprofil Gaute Drevdal. Dansk forfatter mener saken er et «skrekkens eksempel».

I slutten av juni 2020 falt dommen i den såkalte «kulturprofil-saken», der Gaute Drevdal ble dømt til 13 og et halvt års fengsel for sovevoldtekter av åtte ulike kvinner og et tilfelle av seksuell omgang med en jente under 16 år.

Drevdal har i en årrekke hatt ulike lederroller i mediebransjen og kulturlivet i Oslo. Han har blant annet vært sjefredaktør i kultur- og utelivsavisen Natt & Dag, presseansvarlig for Hovefestivalen, hatt samarbeid med Øyafestivalen og Quartfestivalen og vært daglig leder av magasinet Smug.

I et utdrag fra dommen står det at:

«Videre forklarte XX (den fornærmede kvinnen på festivalen, red. anm.) at hun neste morgen våknet opp på ryggen, og at Gaute Drevdal da forsiktig var i ferd med å ha (...) samleie med henne. Ifølge XX reagerte hun med ubehag og sjokk, men lukket øynene og lot som om hun fremdeles sov.»

Drevdal, som i prosessen har hevdet sin uskyld, anket umiddelbart dommen. Tirsdag starter ankebehandlingen av saken i Borgarting lagmannsrett.

Les også

Gaute Drevdal dømt til 13 år og seks måneder i fengsel for flere voldtekter

Marianne Stidsen, dansk litteraturviter, lektor ved Københavns Universitetet, forfatter og velkjent offentlig debattant i Danmark, omtaler «kulturprofil-saken» i sin nyeste bok. «Køn og identitet. Et spadestik dybere» kom for kort tid siden ut i Danmark.

Forfatteren forteller at hun ikke hadde hørt om Drevdal eller «kulturprofil-saken» før han kontaktet henne i juni i år. Da var hennes nyeste bok nær ferdigstilt. Hun valgte likevel å legge til et kapittel om saken.

Her plasserer Stidsen «kulturprofil»-saken inn i det hun kaller en kulturrevolusjon og analyserer saken med «woke»-kulturen som bakgrunn. Blant annet har danske medier som Jyllands-Posten og Kontrast anmeldt boken og gitt den terningkast 5 i slutten av september.

Stidsen er ikke nådig når hun omtaler rettsprosessen som har vært rundt Gaute Drevdal.

- Ser mørk ut for landet

I boken forteller den danske forfatteren om e-posten hun på et tidspunkt sendte til Drevdal, der hun skrev at «[…] din sak er noe av det mest rystende og skandaløse jeg har hørt om til nå. Hvis ikke lagmannsretten i Norge kommer på bedre tanker, når saken skal opp der, så synes jeg ærlig talt at det ser mørkt ut for landet ditt.»

- I motsetning til mange andre som har uttalt seg om saken, har jeg lest igjennom både medieomtalen som har vært, samt rettsdokumentene som foreligger. Dessuten har jeg lest forsvarets ankeskriv og forskjellige dokumenter utarbeidet av Gaute Drevdal selv og hans søster, som også har sirkulert blant journalister, forklarer Stidsen om bakgrunnen for sine uttalelser og analyser i sin siste bok.

- Som jeg understreker i boken, jeg er ikke jurist, og uttaler meg ikke som det heller. Men jeg har 25 års erfaring, samt en doktorgrad i å analysere kulturelle bevegelser og fenomener. Det er ut fra disse faglige forutsetningene at jeg må konkludere med at det her er snakk om en rettssak som har mer karakter av en forestilling som ledd i en politisk revolusjon, enn av den formelle, upartiske avveiing av spor og beviser vi forventer i et sivilisert rettssystem som vårt. For å si det kort, så tyder alt i denne prosessen på at dommen har vært avgjort på forhånd. Og at både retten og politiet har vært under det enorme presset politiske aktivister utøver for tiden, sier Stidsen.

- Hva er det som gjør at du kaller denne saken både rystende og skandaløs?

- Man har dømt en mann til 13 og et halvt års fengsel, lengre tid enn man vanligvis sitter inne for mord, for en ytterst uklart definert lovovertredelse, som ligger flere år tilbake i tid, og uten et eneste vesentlig bevis. Det må jo bare ikke skje.

Ina Strømstad er tingrettsdommer, avdelingsleder i Oslo tingrett og medlem av dommernes mediegruppe. Hun sier følgende:

- Norge er rangert som land nummer to i verden når det gjelder rettssikkerhet, ifølge World Justice Project (WJP) – og kun en hundredel etter Danmark. Jeg oppfatter derfor forfatterens kritikk av dommen som fullstendig grunnløs.


Flere kommentarer fra Strømstad følger senere i saken.

Stidsen tar ingen skyld

At det kan være uheldig å skrive om en pågående rettsprosess og plassere den inn i en setting i et såkalt kulturoppbrudd, er Stidsen selv med på. Men hun vil ikke være med på at det er hun som har satt i gang prosessen:

- Det er et relevant spørsmål. For det er en grunnpilar i det siviliserte demokratiske samfunn at vi alle stoler på rettssystemet og avgjørelsene derfra. Ellers bryter kaoset løs, med tribalistiske parallellsamfunn og den slags. Men problemet her er bare at saken mot Gaute Drevdal for lengst er trukket inn i en slik politisert kontekst. Det skjedde allerede da tingretten dømte ham til 13 og et halvt års fengsel for sovevoldtekt, en betegnelse som i seg selv ikke er uproblematisk, sier Stidsen.

Forfatteren mener norske media raskt var ute med å skrive dommen inn i samme narrativ som Weinstein-saken i USA, Sverige i forbindelse med Arnault-saken og i Danmark i Brixvold-saken.

- De forholdt seg ikke til de konkrete personene i saken og det konkrete skyldspørsmålet, ei heller det faktum at den anklagede fra starten av kategorisk benektet enhver skyld og at dommen ble anket på stedet.

Stidsen er av den oppfattelse av at det ikke er hun som setter saken inn i en setting som woke-kulturen.

- Jeg forsøker heller å trekke den ut av denne settingen, i respekt for hva et sivilisert rettssystem må og skal være. Nemlig et sted hvor konkrete personers anklager mot andre konkrete personer i forhold til konkrete handlinger vurderes strengt saklig og juridisk med henblikk på dom eller frifinnelse. Ikke et sted hvor personer så å si «castes» til å spille rollen i et politisk teaterstykke.

Marianne Stidsen holder med andre ord fast på sin mening om at det ser mørk ut for Norge om dommen opprettholdes.

- Skulle det vise seg å være denne nye og meget farlige oppfattelse av rettssystemet, som igjen stadfestes av lagmannsretten, vil det vitterlig være en katastrofe for Norge som demokratisk rettsstat. For rettsvesenet, det velfungerende, rent faglig funderte, upartiske og nøkterne rettsvesen vel å merke, er den siste skansen vi i det siviliserte samfunn har mot barbariet og den vilkårlige vendetta.

Drevdals forsvarere i lagmannsretten, Victoria Holmen og Ida Andenæs, opplyser at de ikke har rukket å sette seg inn i problemstillingene Marianne Stidsen presenterer i boka.

Til Nettavisen uttaler Andenæs:

– Spørsmålene Stidsen reiser er store. Vi er midt i en prosess, og jeg finner det derfor ikke riktig å kommentere saken fra et slikt perspektiv akkurat nå. På generelt grunnlag kan jeg si at det er svært viktig at rettssystemet ikke lar seg påvirke av media, interessegrupper eller populære narrativer i samtiden.

Les også

Nav bekrefter: Bare fedre betalte barnebidrag etter barnebortføring

Mener Stidsen har svært begrenset kunnskap

Statsadvokat Trude Antonsen er aktor i «kulturprofil-saken». Hun uttaler følgende om Stidsen og boken hennes:

- Det er vanskelig å kommentere Marianne Stidsen sine påstander da jeg ikke har lest boken hennes. Jeg har heller ingen kjennskap til henne annet enn at jeg forstår at hun i Danmark er en omstridt person med kontroversielle meninger om «MeToo» og «Black Lives Matter». Ut fra det hun skriver, legger jeg også til grunn at hun verken har kjennskap til norsk strafferett eller norsk straffeprosess. Og hun synes å ha svært begrenset kunnskap om saken hun omtaler, kommenterer statsadvokat Antonsen.

Hun poengterer:

- Bestemmelsen om «sovevoldtekt» er verken uklar eller problematisk. Å føre penis eller fingre inn i en person når personen sover eller er ute av stand til å motsette seg handlingen, for eksempel på grunn av rus eller søvn eller en kombinasjon av disse, har vært omfattet av voldtektsbestemmelsen i Norge i mer enn 20 år.

Av hensyn til den nært forestående ankebehandlingen i Borgarting lagmannsrett ønsker ikke statsadvokaten å kommentere Stidsens vurdering av bevisene. Antonsen viser til en omfattende bevisførsel i tingretten og at påtalemyndigheten mener tingretten hadde et godt grunnlag for sin vurdering og avgjørelse i den aktuelle saken.

- Saken vil ha tilsvarende omfang i lagmannsretten og påtalemyndigheten forholder seg til at det er lagmannsretten som skal foreta en samlet vurdering på bakgrunn av de bevis som fremlegges der, sier Trude Antonsen.

Forsvarsadvokat Ida Andenæs tar forfatterens budskap på et mer generelt plan.

– Spørsmålet om hvorvidt sovevoldtekt er straffbart eller ikke, er en avledet diskusjon. Det er en selvfølgelighet som det ikke er nødvendig å diskutere. Vi oppfatter Stidsens budskap på et helt annet nivå. At det dypest sett handler om menns rettssikkerhet etter metoo og tilsvarende idéstrømninger. Dette er i utgangspunktet generelt både en aktuell og interessant diskusjon, kommenterer Andenæs.

Gjelder ikke politikk eller moral

Koordinerende bistandsadvokat i «kulturprofil-saken» er Marte Svarstad Brodtkorb. Hun er sterkt uenig i forfatterens påstand om at «rettsvesen og politi er blitt redskap i en kjønnspolitisk kamp».

- Saken gjelder ikke kjønnspolitikk eller spørsmål om moralske temaer som livsstil, kvinneidealer, normdannelser i en kultur eller ukultur. Flere vitner har som en del av miljøbeskrivelsen fortalt om seksuell kontakt i relasjoner preget av stor aldersforskjell, maktposisjon og rus. Men saken gjelder ikke seksuell kontakt i en slik «gråsone» mellom frivillighet og utnyttelse, sier Svarstad Brodtkorb.

- Det saken gjelder, er voldtekter hvor de fornærmede våkner av at tiltalte har seksuell omgang med de fornærmede. Det var omfattende bevisførsel i tingretten, det ble hørt 46 vitner og de digitale utdragene med dokumentasjon utgjorde flere tusen sider. Tilsvarende vil det bli i lagmannsretten, konkluderer den koordinerende bistandsadvokaten.

Hun presiserer at hun ikke har lest boken som omtales, men kun kjenner saken gjennom det som fremkommer her i artikkelen.

– Denne saken er sluppet inn til full ny prøving i lagmannsretten. Det er det en grunn til. Vi noterer oss utspillet til Brodtkorb, det får stå for hennes regning. Ut over det ønsker ikke vi å forhåndsprosedere denne saken i media, sier forsvarsadvokat Andenæs.

Les også: Rømte med sønnen: Siktet for kidnapping - mottar lønn fra Norge

- Grunnløs kritikk

Tingrettsdommer Ina Strømstad sier uavhengighet er en grunnleggende kjerneverdi for norske domstoler, både for domstolene og den enkelte dommer:

- Det er nødvendig for å beskytte borgere mot innblanding og press. Uavhengigheten kommer blant annet til uttrykk ved at dommeren og de to meddommerne er valgt ut tilfeldig. Pressen kan være tilstede under rettsmøtene og følge bevisføringen dag for dag. Beviskravet er meget strengt; skyldspørsmålet skal være bevist ut over enhver rimelig tvil. Dommen – som i dette tilfellet er enstemmig - er skriftlig begrunnet, slik at andre kan ettergå den. En ytterligere sikkerhetsventil for den tiltalte er at saken kan prøves av lagmannsretten med nye uavhengige dommere og meddommere.

Stidsen: - Er ikke er alene

Jørn Jacobsen er professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Han jobber i hovedsak med strafferett og er forfatter av flere bøker om temaet.

- På generelt grunnlag, retten er en del av samfunnet og påvirkes av det. Retten skal da også påvirkes av politikken og samfunnsutviklingen, men da formidlet på riktig måte. Historisk finner vi eksempel på at retten har latt seg påvirke i for stor grad, og det kan vi naturligvis ikke utelukke i dag heller. Analyser av det krever imidlertid som oftest betydelige nyanser, og i alle tilfelle er jeg skeptisk til å sette en pågående sak i sentrum for en slik diskusjon, kommenterer Jacobsen i forbindelse med denne saken.

Hans Petter Graver, professor ved institutt for privatrett ved Universitet i Oslo er også bedt om en kommentar i sakens anledning. Graver uttaler følgende:

- Aktørene i rettsapparatet er selvsagt, som alle andre, påvirket av sin tid. I hvilken utstrekning det har ført til en gal dom i denne saken, er umulig å si uten å kjenne saken godt. Det er heller ikke mulig å ta stilling til om forfatteren har en overbevisende analyse av dommen eller forholdet mellom rettsavgjørelser og strømninger i tiden, uten å lese boken.

Forfatter Marianne Stidsen påpeker at hennes problematisering rundt sovevoldtekt i boken «Køn og identitet. Et spadestik dybere», ikke er noe hun er alene om å ha gjort – heller ikke i norsk sammenheng.

- I boken refererer jeg blant annet til en norsk dommer fra lagmannsretten, som i debatt hos NRK stilte spørsmål ved om unge mennesker ved hjelp av denne paragrafen i norsk lovverk kunne kastes i fengsel i opptil flere år. Uansett karakteren av og omstendighetene ved et påstått overgrep, for eksempel når sterkt berusede venner havnet i samme seng etter en fest. Anledningen for debatten var at det i Norge i 2010 ble gjennomført en lovendring som på folkemunne ble kalt «sovevoldtekts paragrafen». Det betød en skjerpet strafferamme for festrelaterte voldtektssaker. Og på dette tidspunktet var effektene begynt å merkes i stor stil i rettssystemet. Der ble den ene mannen etter den andre dømt etter denne bestemmelsen. Det er altså ikke kun min vurdering at paragrafen er problematisk. Det er det også fremtredende norske jusseksperter som mener, sier Stidsen.

Den norske lagdommeren det vises til, er Rune Bård Hansen, som i 2017 skapte debatt i det offentlige rom ved å stille spørsmålstegn rundt sovevoldtekter.

Les også: Lille julaften 1997 fikk Sigurd Klomsæt oppdrag i en av de mest omtalte drapssakene i Norge: - Er du skyldig blir du tatt

Ukjent med saken før juni

Marianne Stidsen vil selv være i Oslo for å få med seg rettssakens innledning første dag i retten tirsdag, før hun må tilbake til jobben på Københavns Universitetet samme kveld.

Forfatteren tok med et kapittel om den norske saker, etter selv å ha blitt kontaktet av Drevdal. Dette fordi sakens dokumentasjon i form av medieomtale, dom, ankeskriv og andre private dokumenter gjorde inntrykk.

- Dette fremkommer også klart og tydelig i boken min. Politiseringen av saken skjer ikke kun i forbindelse med tingrettsdommen og de påfølgende avisartiklene som kommer etterpå, som jeg allerede har vært innom. Politiseringen skjedde faktisk allerede i 2015. Da diskuterte de første kvinnene i lukkede fora hvordan de kunne få flest mulig til å anmelde Gaute Drevdal. Samtidig med at de fortalte hverandre at det nå var opp til dem selv å definere hva en voldtekt er. I 2017, da mediene «castet» Drevdal i rollen som Oslos svar på Harvey Weinstein, skjedde også en politisering. Dette kan i det hele tatt bidra til å opplyse om hvordan slike MeToo-anklager som finnes i «kulturprofil-saken», konkret bygges opp over tid og deretter brukes til å forsøke å påvirke både pressen og rettssystemet.

Norges institusjon for menneskerettigheter (Nim) er bedt om en generell uttalelse i forbindelse med denne saken, men institusjonen ønsker ikke å gå inn i enkeltsaker.