De 5 viktigste oppfinnelsene

Vi kårer verdens fem viktigste teknologiske oppfinnelser fra de siste tiårene.

På slutten av 1800-tallet ble sjefen for USAs patentkontor sitert på at alt som var mulig å finne opp, var oppfunnet.

Enorme mengder oppfinnelser
For å understreke hvor feil han tok så ble det i 2008 ble det registrert 485.312 nye patentsøknader i USA, og av disse ble 157.772 godkjent.

I toppåret 2006 ble det godkjent 173.772 nye patenter. Eller sagt på en annen måte: For hver eneste dag av året, ble det registrert 476 nye oppfinnelser som ble ansett som unike.

Alle disse oppfinnelsene er ikke knyttet til vårt daglige praktiske liv, at svært mange av de er knyttet til vår teknologiske verden er det ikke til å komme utenom. IBM ble i fjor første selskap som fikk over 4000 nye patenter godkjent – 4186 nye for å være helt nøyaktig.

Kvalitet fremfor kvantitet
Men store tall er ikke alt, for sannheten er at det er svært mange patentsøknader som ikke nødvendigvis er gode ideer – eller som faktisk blir til suksessrike produkter.

Vi har derfor sett litt tilbake i tid for å finne ut hva som faktisk har vært de beste oppfinnelsene de siste tiårene, som faktisk har gjort livene våre bedre.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: (Scanpix)

5. Li-ion

Den første tingen på vår liste er kanskje litt vanskelig å forstå, men batteriteknologien Li-ion har vært revolusjonerende på mange måter.

Li-ion, eller Lithium-ion, er en teknologi som ble diskutert allerede på 70-tallet, men som ble «oppdaget» i 1980. Det skulle derimot gå rundt 20 år til før teknologien begynte å utkonkurrere de gamle nikkelbaserte batteritypene i forbrukerelektronikk som mobiltelefoner og bærbare datamaskiner. Og teknologien var virkelig en revolusjon av flere grunner når den først tok av.

Det viktigste med teknologien er at den veier mye mindre, samtidig som kapasiteten er langt større enn sn forgjenger. Skal vi tro tallene fra Wikipedia har Li-ion-batterier en kapasitet på 100–160 Watt-timer per kilo, mens gamle «NiMH»-batterier har 30–80 Watt-timer per kilo.

Dette hadde den meget positive effekten at en fikk betydelig mer brukstid ut av duppedingsene med et fysisk like stort batteri, samtidig som vekten gikk ned. Alternativt fikk en den samme batterikapasiteten med et fysisk sett mye mindre batteri. Introduksjonen av Li-ion-batterier er en av hovedårsakene til at størrelsen på mobiltelefoner har gått kraftig ned.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Haakon Førde (klikk.no)

Li-ion-batterier har heller ingen såkalt «minneeffekt», slik at det ikke er nødvendig å lade batteriene helt ut før du lader de opp igjen. Holdbarheten på batteriene er også mye bedre enn tidligere versjoner. På toppen av dette kan en ifølge Wikipedia få ut 80–90 prosent av strømmen en putter inn i batteriet. Med nikkelbaserte batterier får en bare ut rundt 66 prosent.

Li-ion-batterier har også vært en revolusjon for elektriske biler. Med betydelig lavere vekt og mye større kapasitet har mange elektriske biler fått utvidet sin kjørelengde betraktelig mellom hver oppladning, samtidig som batteriene må skiftes langt sjeldnere. At batteriet ikke har minneeffekt har også ført til at hybridbiler har blitt en realitet, som er selve definisjonen på kladdlading der batteriet lades opp litt hver gang en bremser.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Iphone (Iphone)

4. Mobilen

Trenger vi egentlig å si noe særlig rundt dette? De tidligste formene for mobiltelefoner var dyre og upraktiske, men etter hvert som teknologien har skredet fram har mobiltelefonen blitt en liten håndholdt datamaskin som de færreste av oss klarer oss uten.

I dag er det vanskelig å se for oss en verden der det bare er mulig å ringe til oss hvis vi befinner oss hjemme eller på jobben, og det å sende lynraske SMS-meldinger har blitt en selvfølgelighet. Og det rare er at et tidligere luksusprodukt, nå har blitt en sikkerhetslinje mellom barn og foreldre. Om barn nå ikke har kommet hjem til avtalt tid, så ringer man. Tidligere var det den store ringerunden til alle bekjente for å høre om noen har sett barnet.

Men en mobiltelefon handler ikke lenger bare om å være en telefon. I dag er det også vår adressebok, kalender, mp3-spiller, internettdings, GPS, radio, vekkeklokke, digitalkamera, håndholdte spillkonsoll og mye mer. Mobiltelefonen er rett og slett et digitalt under.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: (Intel)

3. Prosessoren

Mikroprosessoren er ikke noe som de fleste av oss har noe særlig forhold til, men er selve hjernen i stort sett alle duppedingser vi omgir oss med. Alt fra datamaskinen, flatskjermen, mobiltelefonen, mp3-spilleren, den trådløse routeren din, airconditionanlegget, den automatiske termostaten, industrimaskiner, moderne biler, fly, digitale klokker – og stort sett alt annet som har en viss form av automatikk i seg.

Mikroprosessoren var en revolusjon da den kom på starten av 1970-tallet, og er grunnlaget for hele den digitale revolusjonen vi har sett de siste 40 årene. Mikroprosessoren er så nærme definisjonen på dagens digitale samfunn som det er mulig å komme.

Klikk på bildet for å forstørre.

2. GPS

Det er vanskelig å undervurdere hvor genial denne oppfinnelsen: I 1973 ville det amerikanske militæret ha et system som kunne vise de nøyaktig hvor i verden de befant seg, i tre dimensjoner. For å få til det skjøt de opp en haug med satellitter for milliarder av dollar fra 1978 til 1994 som gjorde det mulig å finne ut med skremmende høy nøyaktighet hvor du befant deg i verden.

Ganske fort ble det klart at dette ikke bare var et system som en skulle bruke for det militære, men at det også hadde noen flotte sivile bruksområder. Så hva gjorde man da? Jo, man åpnet systemet slik at hvem som helst kunne benytte seg av systemet helt gratis. Først med noen nøyaktighetsbegrensninger, men så fant man ut at «nei, pokker heller, la også de sivile få vite hvor de befinner seg så nøyaktig som de klarer å få til».

GPS-en har forandret vår hverdag totalt når det gjelder å finne fram. Kommersielle selskaper har plottet inn stort sett alle verdens adresser i brukervennlige programmer som gjør at du kan kjøre nøyaktig dit du vil, uten å ha peiling på hvordan du skal komme deg dit.

De siste par årene har også GPS-er blitt implementert i mobiltelefoner, og gjør det å komme seg fram i byer du aldri har vært i før har blitt en lek.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: (Illustrasjonsfoto: Scanpix)

1. Internett

I likhet med vår 2. plass er også vinneren av denne kåringen et prosjekt som ble satt i gang av det amerikanske militæret. Internett begynte sin spede barndom som et forsvarsprosjekt som skulle koble sammen sine baser i USA på en svært sikker og robust måte, som skulle fungere selv om et ledd i kjeden ble tatt ned.

Etter lang og komplisert utviklingsprosess, med stadig mer åpning for sivilt bruk, utviklet internett seg etter hvert til et fullstendig komerisielt kommunikasjonssystem som hvem som helst kan benytte seg av.

Det er praktisk talt umulig å se for seg hvordan verden hadde vært i dag om det ikke hadde vært for internett. Internett styrer praktisk talt alle aspekter av våre liv, alt fra hvordan vi konsumerer informasjon, hvordan vi kommuniserer med hverandre, hvordan vi går til banken, hvordan vi betaler for varer i butikken, hvordan samfunnskritisk infrastruktur styres osv osv osv.

Om internett bare hadde blitt borte i morgen, og aldri kommet tilbake, så ville verden trolig stått overfor den største krisen moderne historie.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.