RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

De andre ville bli brannmenn og kassadame. Tom Kristian ville bli gangster

POLITIKER: Tommen Hermo forteller om pillemisbruket, angsten og savnet av sønnen.
POLITIKER: Tommen Hermo forteller om pillemisbruket, angsten og savnet av sønnen.
I dag er han kjent som politiker. Les portrettintervjuet med Tommen Hermo.

(FINNMARKDAGBLAD.NO): Han kunne kledd seg i regnbuen og fortalt verden at alt var greit, men Tommen kler seg i svart og har ingen planer om å endre på det.

– Evig eies kun et dårlig rykte, sier Tom Kristian Hermo i et portrettintervju med Finnmark Dagblad.

I alle år har han vært kjent som Tommen. Først ungdomsbanditten, så alkohol- og pillemisbrukeren og nå politikeren Tommen.

Han sitter ofte og titter ut av vinduet fra spisestua i huset sitt i Breilia. Det var der han vokste opp etter sine første tre år i en leilighet på Grand hotel og de seks neste sammen med Fuglenesrampen i Vadsøveien. Fra favorittplassen sin ved vinduet ser han ser han Storvannet hvor han og kameratene isfisket etter storrøye. Han ser Nissenskogen hvor det foregikk gjengslagsmål mellom bydelene på åttitallet. Han ser også mot Mollafjæra der han og kameratene brukte å tjuvfiske på Haugenkaia og gjemte seg under kaia når politiet anført av konstabel Draco kom etter de.

Bråkmaker

Hver dag kjører han forbi Breilia Ungdomsskole og blir påminnet ryktene om at han solgte narkotika til skoleelever der. Ryktene førte til at han var nær ved å miste jobben sin som sjåfør for SAR på Melkøya.

- Jeg ble nykter i 2003 og da hadde de ryktene gått i flere år allerede. Da sønnen min flyttet oppover så begynte det å plage meg. Jeg bestemte meg for at jeg selv skulle fortelle han om fortiden min. Jeg ville ikke at han skulle få det samme i trynet som jeg fikk da jeg var femten år gammel. Pappa var barkeeper på Grand og det var en del folk som hadde et horn i siden til han på grunn av jobben. Andreas var tolv år da jeg begynte å fortelle, og etterhvert fikk han vite ganske mye. Jeg fortalte det viktigste. At jeg hadde trynet på piller og alkohol og at jeg hadde vært en bråkmaker og slåss mye, noe som ga meg et dårlig rykte blant mange i Hammerfest. Men jeg har aldri solgt narkotika til unger. Jeg var i et miljø hvor det florerte mye narkotika blant voksne folk.

Hjerteknuser

Tommen er alltid kledd i svart og farger også håret svart. Han bærer to halskjeder som han ikke engang tar av seg i dusjen. Det ene er et sølvkjede han fikk fra sin farmor og i det henger en ring. På ringen står det «Hjerteknuser». Han fikk den i begravelsen til sin eneste sønn, Andreas. Det andre halskjedet var Andreas sitt og har forbokstaven i navnet hans som anheng. Når Tommen sitter i kommunestyret og planlegger framtiden for byen han elsker, setter han ringen på tommelen, folder hånda og kysser den. Når han gjør det føler han energien fra sønnen.

– Da Andreas døde hadde jeg ikke mer å leve for. Nå er det politikken som holder meg gående, sier han.

Andreas var en av ungdommene som frøs i hjel på fjellet 3./4. mars for tre år siden. Leteaksjonen etter de ni ungdommene som la ut på scootertur på Skaidi dårlig kledd, og som ble overmannet av snøstorm, har vært mye omtalt i media. Tre familier mistet sine kjære. Tommen mistet sin umistelige sønn.

I huset i Breilia står gutterommet til Andreas fremdeles slik det gjorde da han reiste til Skaidi på vinterferie med kameratene, fem dager etter 18-årsdagen. Treningsrommet hvor boksesekken, punchballen og beltene fra graderinger i taekwondo, henger der urørte. Det gjør også avisutklippene fra lokalavisa som er hengt opp på veggen.

– Jeg kjørte bak likbilene fra Lakselv og inn til Hammerfest, og følte at jeg tok ungene våre med hjem. De reiste i lag inn skulle i lag ut. Mens de på sykehuset gjorde han klar så vi kunne få se han, dro jeg ned i kirka der ungdommer som kjente guttene hadde samlet seg.

I den fullsatte kirka holdt Tommen en tale til ungdommen hvor han forklarte at et tynt lag med ull kunne utgjøre forskjellen mellom liv og død. Selv husker han ikke hva han sa da. Tiden fram til begravelsen er som slettet fra minnet hans.

Helvete

I tiden som fulgte klarte han ikke å sove. Han kjørte 90 mil frem og tilbake i snøscooterløypa mellom Skaidi og Porsanger, for å prøve og danne seg et bilde av hvordan alt hadde skjedd med ungdommene i snøstormen.

- Jeg prøvde å finne ut hvordan det var mulig å ikke berge seg selv. De burde ha klart å komme seg ned for egen maskin.

Han kunne ikke få fred før han visste hva som hadde skjedd på fjellet.

– Det er en menneskerett å få vite hva som har skjedd med barna sine, uansett hvor grusomt svaret er. Når helvete er på vei mot deg så er det like greit å gå det i møte.

– Det er et helvete på fjellet

Sammen med fjorten andre dro Tommen inn for å lete etter de savnede ungdommene. Over telefon til Tove-Merethe, mammaen til Andreas, beskrev han forholdene som et helvete.

I begravelsen sverget Tommen på å gjøre sikkerheten for de som ferdes i fjellet bedre. Sammen med foreldre til Mats og Stian J. har de fått i gang helårsmerking i snøscooterløypene i Kvalsund og at stikking med 25 meters mellomrom skal bli nasjonal standard.

Nå sliter han med drømmer og mareritt om Andreas og de to andre guttene som ikke overlevde.

- I starten var det ille. To ganger våknet jeg av at senga jeg sov i hadde tatt fyr. Jeg hadde røykt i søvne. Jeg kunne også våkne opp i dusjen eller andre steder. Jeg drømte at jeg fant guttene i snøstormen, bare for å like etterpå innse at de var døde. Da våknet jeg av at jeg gråt. Jeg gråter aldri, men i søvne gjør jeg det.

Etter hvert så ønsket Tommen seg de drømmene.

- For da kunne jeg hvertfall være sammen med Andreas.

Døden

For Tommen er ikke døden lenger så skremmende. Han kjenner så mange som har gått den stien før han.

– Jeg finner nok fram, som Kolbein Falkeid skriver i diktet. Hadde det ikke vært for at jeg mistet sjelevennen min i 2003, så hadde jeg nok aldri overlevd å miste det kjæreste jeg eide. Han skjøt seg i huset her da jeg var på Tenerife med Andreas og Tove-Merethe for å feire tiårsdagen til Andreas. Da det skjedde så gikk jeg på en skikkelig smell, men den ballasten jeg den gangen fikk var nok med på å gjøre slik at jeg klarte å overleve tapet av Andreas. Jeg har en sterk tro på at det finnes noe mer mellom himmel og jord. Noen kaller det Gud. Jeg er hellig overbevost om at jeg skal få møte Andreas igjen.


Kjærligheten

Nyttårsaften 1991-92 møtte han Tove-Merethe. De var sammen et halvt år før det ble slutt på sommeren. På bursdagen til Tommen 16.september ringte hun igjen. Hun ville ha Tommen på besøk til seg på Bybo.

– Jeg trodde jo hun hadde laget bursdagskake til meg siden det var bursdagen min. Så jeg kledde på meg fin dress med slips og det hele og gikk bort. Det var ingen kake på bordet og heller ingen gjester. Bare Tove-Merethe som satt i sofaen og ville fortelle meg noe. Hun var gravid og det eneste jeg klarte å si, etter å ha lukket opp alle vinduer i leiligheta der for å få luft, var- er det meg som er faren? Hvorfor tror du ellers jeg hadde invitert deg hit, var svaret hennes på det.

Tommen var faren og 26. februar 1993 kom Andreas til verden.

- Beskjeden om at jeg skulle bli far ,er det beste bursdagsgaven jeg kunne fått.

Stolt som en hane gikk han i 17. mai-tog med sin Andreas i vogna.

- Jeg vet at alle foreldre er stolte av barna sine, men jeg tror jeg var spesielt stolt. For meg var Andreas det eneste jeg hadde som jeg var stolt av å vise fram,

Barndomshjemmet

Siden han og Tove-Merethe ikke var sammen lenger, delte de på Andreas som best de kunne. Med han som felles forankring, var de nære venner selv om de ikke var kjærester.

– Den store sorgen for meg var at jeg ikke kunne tilby Andreas en trygg oppvekst med begge foreldrene boende sammen med han. Min farfar og farmor var gift i 55 år og de var mine forbilder. Selv hadde jeg mine foreldre som skilte seg da jeg var seksten år. Det var mye bråk og krangling hjemme hos oss. En dag jeg så mamma sitte i trappa og gråte etter en krangel så sa jeg til henne at hun måtte ta med seg søsknene mine og reise fra pappa. Selv ble jeg igjen hos han. Pappa var en snill mann, men han hadde et voldsomt sinne. Hvis jeg hadde gjort noe galt, og det gjorde jeg titt og ofte, så var det bare han som fikk straffe meg. Ellers ble det bråk,

Hjemmeforholdene gjorde at Tommen ikke satte pris på høytider. Når jula kom, ville han helst være alle andre steder enn hjemme.

– I ettertid tenker jeg at jeg ikke skulle vært nødt til å ta det ansvaret som fikk de til å gå fra hverandre. Det skal to stykker til for å krangle, mer vil jeg ikke si om det,

Rettferdighetssans

Til tross for det turbulente livet i barndomshjemmet, har Tommen i dag et godt forhold til begge foreldrene sine, samt steforeldrene som han i dag setter høyt og har mye kontakt med.

Moren til Tommen, Brit Brustad, var nitten år gammel da hun fikk eldstesønnen sin. Fra henne arvet Tommen sitt politiske engasjement. Hun var aktiv i kvinnekampen og brukte ofte ordtaket fra stortingspolitikeren Hanne Kvammo i SV om at man må prioritere hva man skal irritere seg over.

- Tommen var en beskjeden og stille gutt da han var liten. Det tok han nok igjen da han ble eldre, men jeg har aldri hørt at han var noen ungdomsbanditt. I så fall har folk her i byen bevisst skånet meg for det, og det er jeg i så fall takknemlig for. Tommen har alltid hatt en sterk rettferdighetssans, og det engasjementet han nå viser i lokalpolitikken er den Tommen slik jeg alltid har kjent han, sier hun.

Noen av de beste minnene fra sine tidlige år, har Tommen med faren. Sammen med han fisket han sin første laks i Repparfjordelva og han skjøt sin første rype med ham. De delte også interessen med pokerspill og dart. Tommen ble en lovende dartspiller og vant blant annet femteplassen i World Cup med 550 spillere med i 1989.

Dødsangsten

På en busstur hjem fra en dartturnering i Tromsø, hvor det ikke hadde skortet på godt i glasset, opplevde Tommen sitt første av en lang rekke panikkanfall. Da var han 21 år.

- På den tiden så hadde man ikke det fokuset på psykiske lidelser som vi har i dag.

Tommen selvmedisinerte seg med alkohol for å døyve angsten. Han som til da hadde følt seg uovervinnelig, var plutselig redd for alt.

- Jeg var redd for å dø og holdt meg mest innendørs fordi jeg også var redd for folk. Det kunne ta flere dager før jeg turte å gå ut bare for å tømme søpla.

Den siste dartturneringen Tommen skulle delta på i 1990 måtte han avlyse på grunn av alkoholproblemene.

Festegjeld

Etterhvert hadde han opparbeidet seg en gjeld på 160.000 kroner som hadde gått til fyll og fest. Han jobbet på Håja Hotell mens han fortsatte festingen og betalte ned på gjelden.

På samme tid var Tommen også fotballtrener for pikelaget til HIF/Stein hvor blant Christine Bøe Jensen, som senere ble olympisk mester i fotball, trente.

I 1995 flyttet han sørover til Oslo, og etter en uke der opplevde han å miste kontrollen over seg selv.

– Jeg fikk et delirium. Jeg begynte å se ting som ikke var der og så meg selv utenfor kroppen min. Jeg var helt sikker på at jeg skulle dø og tenkte at enten så dør jeg nå ellers så tar jeg livet av meg selv,

Han kom seg til en avrusningsklinikk i Hausmannssgate hvor han tryglet om hjelp.

– De ville ikke hjelpe meg før jeg hadde vært edru i tre dager. Samtidig ble jeg bare verre og verre i hodet. Jeg brøyt meg inn til legen og tok opp en nøkkel som jeg begynte å slå mot pulsåra. Da fikk de meg i bakken og gav meg noe de kaller apedop. Mens medisinen virket satt det en gammel mann og holdt meg i hånda. Han spurte meg om jeg ikke hadde noe å leve for. Jeg svarte at jeg hadde Andreas,

Bunnen

Den hendelsen skulle bli et vendepunkt for Tommen. Men før det gikk bedre, skulle det gå enda verre.

– Jeg begynte å trene, tok artium på Chrstiania privatgymnas og kom ut med gode karakterer. På gymmen tok jeg for hardt i for å tøffe meg foran de bolerne som stod der med digre overkropper, men spinkle bein. Jeg knuste brusken i det ene kneet og endte opp på krykker.

Etter flere operasjoner var fremdeles ikke kneet bra. Fastlegen skrev ut smertestillende over en lav sko.

- Jeg levde på smertestillende og plutselig tok jeg de sammen med litt alkohol. Den blandingsrusen du får av piller og alkohol er helt syk.

Han havnet på kjøret. Alkoholen blandet med piller brukte han både før å døyve smerter og angst, men også til å få seg en god fest.

- Når man ruser seg så får man tunnelsyn. Man ser bare sine egne problemer enn sine egne og døyver istedenfor å løse de,

Sammen med en kamerat reiste de rundt i hele Norge og ranet spilleautomater ved å lure automaten til å tro at de la på en større innsats enn det som var reelt.

– Vi hadde blanke poser fulle av mynter for tusenvis av kroner som vi gikk inn i banken med og fikk vekslet. Jeg husket jeg sa til han kompisen min at jeg følte meg som B-gjengen som hadde vært i bingen til Onkel Skrue og forsynt seg,

Gangster

Mens andre barn drømte om å bli brannmann eller kassadame når de ble voksne, drømte Tommen om å bli gangster. Han hadde en iboende rastløshet i kroppen som førte til at han søkte spenning der den var. Han visste ikke før i 2005 at rastløsheten skyldtes ADHD.

– Det er det spillet mellom politi og røver som alltid har alltid fascinert meg,

Som dørvakt på Mona Lisa i Oslo fikk han innpass i kriminelle miljøer. Han opererte med seks telefoner for å sikre seg at han ikke kunne bli koplet opp mot noe kriminelt.

– Jeg likte å se på meg selv som den siste ærlige gangsteren.

I 2003 ble han dømt til 90 dager betinget fengsel for besittelse av 601 piller med rohypnol.

– Jeg fikk overbevist retten til å forstå at pillene var til eget bruk og ikke til disitribusjon, men jeg er dømt og det er mange ting jeg har gjort som jeg ikke er stolt av.

Fordi retten stolte på at pillene var til eget bruk, slapp Tommen fengsel, men fikk en betinget dom på 90 dager med to års prøvetid på grunn av spredningsfaren.

Veien tilbake

I 2003 ble Tommen nykter. Tapet av sjelvennen sin som tok livet sitt med Tommens jakthagle i godstolen hans hjemme i Breilia, gjorde at Tommen skjønte at han måtte ta tak i seg selv. Narkotikadommen gjorde også sitt til at han bestemte seg for å gjøre endringer i livet sitt. Han flyttet på nytt til Oslo der Andreas og Tove-Merethe ennå bodde.

- Der nede gikk jeg lange turer i skogen. Jeg bare gikk og gikk for å få abstinensene ut av kroppen. Inne i en blandingsrus er det godt og varmt, men det er som å pisse i buksa i førti minus, det blir jævlig kaldt etterpå, det kan jeg love deg.

Mangelen på spenning når han var edru og ikke lenger var på konstant vakt for politiet, gjorde at Tommen igjen oppsøkte kriminelle miljøer.

- Jeg bodde hos en topptorpedo i Norge som førte til at jeg fikk innsyn i skyting og voldsepisoder. Jeg kom også i kontakt med en av Sveriges farligste gjenger. Der fungerte jeg som consigliere eller rådgiver og var kjent som mannen i telefonen og gikk under kallenavnet "Nord". Eneste grunnen til at jeg kom ut av det i live, var fordi jeg planla utgangen så godt.

Han flyttet hjem til Hammerfest i 2004. Der levde han av å spille nettpoker.

- I november 2005 ble jeg kåret til Unibets beste turneringsspiller.

Andreas flyttet nordover i 2007 og da sluttet han med pokerspillingen og begynte å jobbe for Skaidi Hotell. Tommen ville gi sønnen de samme gode barndomsminnene som han selv hadde fått med laksefiske i Repparfjordelva og med scooterkjøring på langstrakte finnmarksvidder. Samtidig knuget angsten om at Andreas skulle ende opp som han selv.

- Jeg var en svært engstelig tenåringsfar. Tove-Merethe syntes nok det var i overkant, men jeg klarte ikke å la det være.

Med sønnen satte han i gang byggingen av hytta i Repparfjorden, tre kilometer fra Skaidi.

- Min langsiktige plan var at Andreas skulle få overta huset når han ble tjue år. Selv skulle jeg bo på hytta.

Arbeiderpartiet

Sånn ble det ikke. Fra påsken i år og gjennom hele sommeren har Tommen egenhendig og med litt hjelp fra venner, naboer og fagkyndige, fått opp sitt lille stykke Norge, på sin selveiertomt blant trær og småfugler et steinkast fra elva.

- Jeg sover så godt her. I byen sover jeg kanskje fire timer på natta, mens her kan jeg sove i ti til tolv timer,

Det er hit han kommer når han trenger å tenke. Her forbereder han seg til gruppemøter i Arbeiderpartiet og til kommunestyremøter hvor han har vært folkevalgt representant siden september 2011. Hermo-slekta i Hammerfest har en lang historie som Arbeiderparti-tilhengere. Itillegg til at Tom Mortensen, Tommens onkel på morsiden, har vært sentralt i politikken i over femti år.

Tommen sitt politiske engasjement våknet etter at Andreas døde.

- Jeg sier det jeg mener og mener det jeg sier. Jeg vil det beste for Hammerfest og Finnmark.

Tommen brenner for mange saker. Til tross for både dysleksi og at han stammer når han blir engasjert, noe som forøvrig skjer ganske ofte, er han ikke redd for å ta ordet på talerstolen.

- I begynnelsen tror jeg folk så på meg som en vill hest. Takket være Willy Olsen som er en svært dyktig politiker i Hammerfest, så har jeg lært hvordan man taler og hvordan prosessene fungerer. I starten kunne jeg ikke få ting gjort fort nok og jeg kunne irritere meg over at folk stemte annerledes enn jeg hadde ønsket. Nå har jeg skjønt at dette er en del av demokratiet.

Som politisk rådgiver, men etterhvert også beste venn, Erik Johannessen, får Tommen input på historikk og gangen i politikken.

- Hadde noen sagt til meg da jeg var ung at jeg en dag skulle være bestevenn med Tommen, så hadde jeg ikke trodd dem. Jeg er katolikk og hadde en oppdragelse hvor jeg gikk i kirka på søndager. Vi hørte om slåsskampene og jeg visste hvem Tommen var, men vi vanket ikke sammen i ungdommen. Tommen har lært meg mye. Blant annet å akseptere at folk er forskjellige,

Framtiden

Nå håper Tommen på gjenvalg til neste år med Alf i front og resten av Arbeiderpartigruppen i ryggen.

- Vi har en dyktig gruppe med politikere i Arbeiderpartiet. Alf er ikke bare Norges mest populære ordfører, han er også en stor humorist. Det kommer til å bli et vakuum etter han den dagen han pensjonerer seg. Jeg kan heller ikke få skrytt nok av gruppelederen vår Berit Hågensen. Fra hun begynte og til nå har hun gått fra å være usikker til å bli en svært dyktig dame. Vi har også en veldig dyktig varaordfører i Marianne Sivertsen Næss. Det kommer til å bli kjempetøft for henne å overta etter Alf hvis hun og folket vil det. Men sammen som parti skal vi i lag løfte Marianne og Arbeiderpartiet sånn at vi kan erstatte Alf den dagen han går av som ordfører.

Til verden bedrer seg. Til de svake i lokalsamfunnet ikke lenger trenger noen til å stå opp for seg og til Hammerfest og Alta slutter å krangle over bagateller, vil Tommen forbli kledd i svart.

Les flere saker fra Finnmark Dagblad her.


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere