Gå til sidens hovedinnhold

- De bor under umenneskelige forhold

En stor gruppe romfolk har de siste månedene bosatt seg i et nedlagt fabrikklokale i Oslo sentrum.

Grünerløkka (Nettavisen): Nettavisen skrev tidligere denne måneden om nordmenn som bor utendørs i pappesker i Oslo sentrum.

Det er likevel flest romfolk som mangler tak over hodet i hovedstaden. Kommunen tilbyr, i samarbeid med Frelsesarmeen, soveplasser innendørs dersom det er minus ti grader eller kaldere. Mange bostedsløse søker derfor etter alternative overnattingsplasser når det er kaldt, men ikke kaldt nok, ifølge kommunens regelverk.

15 - 20 personer
Nettavisen har de siste ukene observert flere større grupper romfolk som på kveldstid tar seg inn i et nedlagt fabrikklokale sentralt på Grünerløkka. Lokalene har stått stengt i flere år og skal etter det Nettavisen erfarer rives. Lokalene eies av selskapet Naturbetong.

Tips? Kontakt: Henrik.Arneberg@Nettavisen.no

Om lag 15 - 20 personer frekventerer området hver kveld og forsvinner etter kort tid inn i lokalene. De fleste inngangene til bygget er låst, men en dør står alltid åpen.

Denne uken valgte Nettavisen å gå inn i lokalene med ønske om å dokumentere boforholdene for sesongmessig bostedsløse som oppholder seg i Oslo sentrum på vinterstid.

Synet var mildt sagt nedslående.

Fakler, stearinlys og gravlys
Opp en smal trapp og inn i bygningens øverste etasje er det første som slår imot undertegnede en stram eim av råtten mat, avføring og tett luft. Det er minusgrader i den kalde betongbygningen og man kan se at overnattingsgjestene på best mulig vis har forsøkt å isolere bygningen på egen hånd.

Store hauger med soveposer, madrasser, dyner, klær og vinterisolasjon er lagt på gulvene i de vindusløse kottene. Fakler, stearinlys og delvis nedbrente gravlys vitner om forsøk på å holde kropper varme og minusgradene i sjakk.

En rask opptelling viser totalt åtte «soverom». På hvert rom er det «sengeplasser» til om lag fire personer. I flere av byggets rom er det store mengder avføring og urin.

Da Nettavisen besøkte lokalene lå flere personer og sov. Ingen ønsket imidlertid å prate om hvor lenge de har bodd i lokalene eller hvordan de opplever boforholdene i Norge om vinteren.

Brannvesenet: Stor brannfare
Eirik Jagmann i Oslo Brann- og redningsetat sier til Nettavisen at de er kjent med problematikken og ser på henvendelsen fra Nettavisen som en bekymringsmelding.

- Et nedlagt fabrikklokale er heller ikke egnet til å bo i med tanke på redningsveier. Om noe skulle skje så er det utrolig viktig å komme seg raskt ut av lokalet. Kombinasjonen av få redningsveier, åpen flamme og store mengder brennbart materiale som klær og andre tekstiler gjør bygget brannfarlig, understreker han.

Jagman sier at brannfaren på slike steder øker når flere personer bor sammen.

- Bor man tett og mange blir det mer ting, tekstiler og bruk. Brannfaren øker også når personer med dårlig boevne bor samlet. Ut ifra beskrivelsen og bildene deres anser vi ikke dette stedet som trygt, sier han.

Branninspektør: Umenneskelige boforhold
Torsdag formiddag ankom branninspektør Svenn Haug området. Også Bymiljøetaten deltok på befaringen av bygget.

- Dette er jo helt umenneskelige boforhold, sa branninspektøren etter å ha sjekket bygningen og skrev ned et umiddelbart forbud.

Han tok videre kontakt med eieren som lovet å sikre området i løpet av kvelden.

- Det at de ikke har strøm gjør at man bruker åpen ild i rom overfylt med tekstiler og andre brennbare stoffer. I tillegg er det verken brannvarsleranlegg eller rømningsveier, sier han.

Wenche Asgrimplass, driftsleder i Ruskenpatruljen, ble også overrasket over omfanget.

- Vi tipper det bor rundt 20 personer her. Det kan virke som de har vært her en god stund. I det siste har vi merket at stadig flere flytter inn i ubebodde hus rundt om i hele Oslo, sier hun.

- Skal sikres
Administrerende direktør i Norsk brannvernforening, Dagfinn Kalheim, sier til Nettavisen at det er knyttet ekstrem brannfare til å bo i det nedlagte bygget.

- Det er helt uverdige forhold disse menneskene lever under og helt klart ekstremt brannfarlig. Med så mange mennesker sovende på samme sted havner bygget i risikoklasse 6, altså den høyeste. Dersom noe skulle inntreffe er det eiers ansvar, sier han.

Ifølge Kalheim skal huseier til enhver tid ha kontroll nok på bygningen til å vite om det bor folk der eller ikke.

- I dette tilfellet kan ingen fraskrive seg ansvaret. Nedlagte bygg skal sikres i tillegg til å ha regelmessige tilsyn slik at man ikke lett kan ta seg inn. Huseier må forvisse seg om at ingen bor eller overnatter i bygget, sier han.

- Skjønner at de trekker inn
Kalheim mener det er et stort problem dersom brannvesenet ikke vet om bygg er bebodde eller ikke.

- Hadde det blitt brann her ville brannvesenet fått beskjed om å rykke til et et tomt industribygg. De hadde da rykket på en annen måte, kjørt mindre styrker og ikke regnet med behov for evakuering av mennesker, sier han og legger til at stedet må stenges og tømmes umiddelbart.

- Jeg skjønner at disse menneskene trekker inn dersom alternativet er å sove utendørs. Likevel må stedet stenges og tømmes umiddelbart. Det er jo fare for liv og brann. Jeg håper disse stakkars menneskene får et sted å bo. Skal man komme dette til livs må de ha et alternativ. Folk slutter ikke å bo i utrygge boliger dersom det ikke finnes alternativer, sier han.

Ikke første gang
- Vi har stengt lokalene tidligere, men fikk i dag beskjed fra Bymiljøetaten og Brann- og redningsetaten om at dørene nok en gang var brutt opp. Dette er ikke første gang vi har opplevd at folk sover i lokalene, sier drift- og prosjektdirektør Åsmund Rønold i Naturbetong.

Han forteller at selskapet tidligere har bestilt tetting, men at personer klarte å ta seg inn i lokalene.

Han opplyser at selskapet nå er i kontakt med politiet om hva de skal foreta seg videre.

- I morgen kommer politiet på befaring. Etter de har vært der kommer vi og stenger på nytt. Vi vil da skru inn nye plater med enveisskruer, sier Rønold.

Mer fra Nettavisen:

Reklame

Kurs: Dette må du vite om bobler