Gå til sidens hovedinnhold

De gode vaksine-nyhetene kommer som perler på en snor

Det blir stadig færre mørke skyer i horisonten.

Alle vaksinene på markedet i dag er basert på koronaviruset som dukket opp i Wuhan for snart 1,5 år siden. I mellomtiden har dette originale viruset forsvunnet, og blitt erstattet av stadig nye mutasjoner.

Frykten er at nye mutasjoner er så annerledes at vaksinene ikke lenger fungerer mot de nye variantene.

Det er spesielt den sør-afrikanske varianten (B.1.351) som har skapt bekymring. Alle vaksinene har vist seg å være vesentlig mindre effektiv mot varianten, og hva som kommer i fremtiden vet ingen.

Men samtidig har mRNA-vaksiner fått sitt store gjennombrudd med koronapandemien. Den nye teknologien har flere fordeler, men den største er at det er veldig enkelt å gjøre mindre endringer på vaksinen for å tilpasse den nye varianter.

Det har i alle fall vært teorien.

Les også: Byråden åpnet opp Oslo - og sa han må unngå shopping-bonanza

Variant-spesifikk vaksine fungerer

Og Moderna melder nå at denne teorien ikke lenger er teori: De har utviklet en ny booster-dose av sin korona-vaksine som er spesialtilpasset nettopp den sørafrikanske varianten, som de også mener er mer effektiv mot brasiliansk variant:

- En booster-dose av mRNA-1273.351, en vaksinekandidat laget for en spesifikk variant, oppnådde høyere effekt mot B.1.351 enn en vanlig booster-dose av den vanlige vaksinen, melder Moderna i en pressemelding.

Informasjonen kommer fra tidlige data fra deres Fase 2-studie av vaksinen på mennesker, som viste dobbelt så høye nivåer av antistoffer.

- Vi blir motivert av disse nye funnene, som styrker vår tiltro til at vår booster-strategi bør være effektiv mot nye varianter. Den raske og sterke økte immunresponsen demonstrerer vaksinens evne til å skape immunitet, sier Stephane Bancel i Moderna.

- Vår mRNA-plattform tillater rask endring av vaksinekandidater for å ta høyde for viktige virusmutasjoner, som gjør det mulig i fremtiden å utvikle fremtidige variant-spesifikke vaksiner hvis det skulle være nødvendig, sier han.

Én vaksinedose gir veldig god effekt

Dette er ikke den eneste gode nyhet som nå kommer.

En studie fra Sør-Korea viser at vaksinen fra Pfizer var svært effektiv etter første dose: Ifølge studien fra Korea Disease Control and Prevention Agency, var vaksinen 89,7 prosent effektiv i å forhindre smitte to uker etter første dose.

Dette er en god del høyere enn tidligere rapporterte tall. Blant annet viser en Israels studie «bare» 58 prosent beskyttelse etter første dose. Overlege Preben Aavitsland skriver i en e-post til Nettavisen at studiene er vanskelig å sammenligne fordi de ikke er likt gjennomført og ser på nøyaktig de samme tingene.

- Vi ser at det er stor variasjon i anslagene for beskyttelse mot infeksjon etter første dose, fra rundt 20 til rundt 75 prosent. Det er rett og slett en del usikkerhet rundt dette ennå, sier han.

Den samme studien viste også at AstraZenecas vaksine var 86 prosent effektiv etter første dose.

Og apropos AstraZeneca-vaksinen: Norske og danske helsemyndigheter har publisert en studie i British Medical Journal om de alvorlige bivirkningene som har gjort at vaksinen ikke lenger er i bruk.

Studien gir en langt mer nedtonet vurdering av risikoen enn vi har hørt tidligere. De konkluderer med at det ble funnet noen tilfeller av blodpropper, men at andre sikkerhetsvurderinger var betryggende.

- Den absolutte risikoen for blodpropper var liten, og funnene bør bli tolket i lys av de beviste positive effektene av vaksinen, skriver forskerne.

Les også: Ny studie: - Én vaksinedose halverer smitterisikoen

«Vanvittig god» effekt på Pfizer-vaksinen i Israel

I en annen studie publisert i The Lancet, har man sett på effekten av Pfizer-vaksinen. Resultatene omtales av FHI-overlege Preben Aavitsland som «vanvittig gode».

Ifølge studien er to doser med vaksinen 95,3 prosent effektiv mot å bli smittet, og 97 prosent mot symptomatisk sykdom

- To doser av Pfizer-vaksinen er svært effektiv i alle aldersgrupper i å forhindre symptomatisk og asymptomatisk infeksjon og covid-19-relatert sykehusinnleggelse, alvorlig sykdom og død - inkludert for den britiske mutasjonen. Disse funnene tyder på at vaksine kan hjelpe på å kontrollere pandemien, skriver forskerne.

Vaksinen blir nå godkjent for ungdommer

En av de store bekymringene er at det så langt ikke har vært noen godkjente vaksiner for barn. Unntaket har vært Pfizers vaksine som er godkjent ned til 16 år.

Les også: 1,1 millioner barn vil ikke få vaksine i Norge - hva skjer da?

Det har de siste ukene kommet informasjon om at Pfizer har søkt godkjennelse for personer ned til 12 år, både i USA og Europa. At denne prosessen kommer til å gå sin gang blir stadig mer sannsynlig.

Canada har nå godkjent at vaksinen brukes for barn ned til 12 år. USA ventes å gjøre det samme neste uke.

Mulig gode nyheter for fattige land

Det kommer nå også signaler som tyder på at vaksinene potensielt kan rulles ut raskere til fattige land. Det skjer etter at USA nå har åpnet for å gi patentunntak på koronavaksiner, som gjør at andre land potensielt kan starte opp egen vaksineproduksjon.

- Dette er de beste nyhetene vi har fått på lenge, sier generalsekretær Henriette K. Westhrin i Norsk Folkehjelp i en uttalelse til NTB.

Les også: Biden-beslutning kan snu verdens vaksine-produksjon på hodet: – De beste nyhetene på lenge

Det er likevel usikkert hvor mye en slik patentavgjørelse vil ha å si for produksjon av vaksiner.

- Logistikken og teknologioverføringen er dessverre mer komplisert. Å fjerne patenter vil ikke skaffe til veie flere spesialposer som brukes i produksjonen eller bark fra såpetrær, eller skaffe mer av det helt avgjørende filtreringsutstyret som er nødvendig. Disse prosessene har mange potensielle begrensende faktorer, og ingen tryllestav kan fjerne dem, skriver Science-skribent Derek Lowe om problematikken.