*Nettavisen* Nyheter.

Jan Bøhler

De la ikke skjul på æreskultur

Holmlia-saken:

holmlia skole

VOLD: Voldsepisoden skjedde i nærheten av Holmlia skole i Oslo (arkivfoto). Jan Bøhler (innfelt) var til stede under rettssakens første dag.  Foto: Berit Roald (NTB scanpix) / Kjetil Bortelid Mæland (Nettavisen)

16-åringen Mohammed Altai døde etter et overfall på Holmlia i 2017. Flere oppsiktsvekkende ting skjedde under rettssakens første dag, hvor jeg var til stede.

Verken vitnene eller den tiltalte i sin forklaring til politiet la skjul på at æreskultur er utbredt i miljøet de ferdes i. Det ble forklart at kompisene ikke skal prate med søstrene til hverandre, og at man må snakke med familien og broren hvis man skal ha kjæreste. Det pålegges særlig storebrødrene å passe på søstrene sine. I forklaringen som ble lest opp sa tiltalte, som er storebror, at han skulle møte Mohammed Altai for å si at han måtte holde seg unna søsteren hans etter at han hadde fått vite at de «holdt på». Men da Altai sa at han elsket henne, mistet den tiltalte kontrollen.

Les også: Tiltalte i Holmlia-saken avbildet med kjent voldskriminell

Uansett hva retten kommer til når det gjelder slagene og dødsårsaken, har første dag i retten vist at bakgrunnen for hendelsen med det tragiske utfallet, er æreskultur. Det virker da rart at det i tiltale eller opplegg i retten ikke ser ut til å være meningen å belyse dette nærmere. Det kunne vært belyst ved at for eksempel vitner beskriver hvordan denne kulturen arter seg, da det blant annet ofte ligger et press fra flere bak det som skjer. Da ville samfunnet og de miljøene det mest gjelder ha større sjanse til å lære av denne alvorlige saken.

Store hukommelsesproblemer

Det ble etter hvert veldig påfallende at vitner ikke lenger husket det de hadde sagt i politiavhør for to år siden. Det gjaldt særlig at tiltalte hadde bedt dem si at Altai jogget utenfor skolen og kollapset. Da et vitne sa at han ikke husket at han hadde hatt telefonkontakt og utvekslet en lang rekke meldinger med tiltalte i døgnet før overfallet, noe telefonloggen viste, bemerket til slutt dommeren at det var store hukommelsesproblemer i retten i dag. Han så seg nødt til å minne om at vitnene hadde avlagt ed på ære og samvittighet om å snakke sant.

Les også: 16-åring døde etter overfall: Kan ha hatt sjelden hjertefeil

Dette var absolutt på sin plass syntes alle tilhørerne - utenom det store antallet som var til stede for å støtte tiltalte. Det oppstod en episode mellom noen av dem og et av vitnene ute på gangen, som ikke skal skje i norske rettslokaler. Vitner skal føle seg trygge og godt ivaretatt, og i saker som dette trodde jeg det var sørget for nærvær av synlig politi hele tida. Man kan ikke se bort ifra at den store hukommelsessvikten henger sammen med at vitnene har kjent et sterkt press både på rettsdagen og i de to og et halvt årene politiet har brukt på å få saken fram for retten.

Det er også første gang jeg har opplevd at personer som skal vitne i en sak er til stede i retten, og har mulighet til å tilpasse sine svar til hva andre har sagt, og for eksempel «glemme» de samme tingene. Sånn skal det ikke være. Jeg regner med at påtalemyndighet og retten vil ta bedre grep om dette i dagene som kommer.

Altfor lang tid før saken kom opp

Heldigvis beklaget aktor på starten av dagen at det har tatt altfor lang tid, to og et halvt år, før saken kom opp for retten. Han sa at det har vært unødvendig saksbehandlingstid siden april 2018, og at politiet beklager dette. Det var bra at dette ble sagt klart og tydelig. Men det er dessverre ikke den første saken i disse miljøene jeg har fulgt hvor etterforskning og saksbehandling har dratt ut altfor lenge.

Særlig når det gjelder ungdom er det viktig at rettsoppgjør og konsekvenser av kriminalitet kommer raskest mulig. Når det ikke skjer kan det føre til at kriminelle løpebaner og miljøer får utvikle seg så langt i mellomtida at det blir mye vanskeligere å stoppe. Politiet bør derfor ikke bare beklage, men se på alle ledd for å kutte ned tida de bruker på å få ferdig straffesaker som angår unge.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag