*Nettavisen* Nyheter.

De lever med en konstant trussel

25.03.13 08:28

HTML EMBED

- Vi har hatt folk som har skutt mot synagogen, og ubehagelige mennesker har prøvd å komme seg inn, sier jødiske Daniela Hagen.

DET MOSAISKE TROSSAMFUND, OSLO (Nettavisen): Det er ikke bare å spasere inn i synagogen til jødene i Oslo.

Først inn ytterdøra, deretter en forklaring på ditt ærend for vakta, før du slippes inn døra til synagogen. Deretter må du fotfølges dit du skal.

- Slik har vi hatt det i lang tid nå. Sånn er det i alle synagoger, forteller lærer Daniela Martin (21), som i dag underviser barn og ungdom på kveldstid om jødisk identitet, kultur og historie.

- Hvorfor må dere ha et slikt vakthold da?

- Fordi det er ikke alltid greit å bo her. Vi har hatt folk som har skutt mot synagogen, og vi har hatt ubehagelige mennesker som har prøvd å komme inn her.

Preget av alvoret
Skyteepisoden i september 2006 ble en oppvekker for det jødiske samfunnet i Oslo. Bare noen måneder før hadde en mann gjort fra seg på trappen til synagogen og knust flere vinduer. I fjor etterforsket politiet trusler fra lederen av den islamistiske gruppen Profetens Ummah. Vaktholdet er ikke lenger en luksus, men en nødvendighet.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Falch, Knut (SCANPIX)

- Nå er vi bare glad for å ha en slik beskyttelse, så vi kan føle oss trygge når vi går inn i synagogen, sier Daniela.

I dag er det ikke trusler mot jødene som står i fokus. Femteklasse skal lære og diskutere om utgangen fra det egyptiske slaveriet, Moses og den brennende busk og pesach, den jødiske påsken.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Lars Brock Nilsen



Fra barnemunn

Enkelte av barna har umiddelbart et behov for å prate om ting de kan, selv om det ikke alltid har med temaet å gjøre.


- Guttebarna i Egypt barberte seg helt, og så hadde de på seg parykker fordi det var så varmt, sier Helene (11).



- Og hva har dette med pesach-historien å gjøre? spør lærer Daniela spørrende.



- Kan ikke jeg få noe å drikke da? spør Helene tilbake. Konsentrasjonen er kanskje ikke helt på topp enda.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Morsommere enn vanlig skole
Ikke flere enn fire femteklassinger deltar på undervisningen denne dagen. For Hannah (10), Helene (11), Nadine (10) og Joel (11) er den ene dagen i uka med jødisk undervisning viktig for å kunne være en god jøde.
- Også er det ofte morsommere enn vanlig skole, fordi vi får lage ting. I tillegg er vi jo ganske få i klassen, og da lærer vi mer, sier Hannah.

Helene er fornøyd med å være jøde i den norske skolen.
- Det er ingen som mobber oss fordi vi er jøder, sier Helene, selv om Hannah ikke er helt enig.
- Det er en som har brukt jøde som skjellsord, men han er egentlig litt slem mot alle, sier hun.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Lars Brock Nilsen

Lærer Daniela Martin har god kontakt med elevene hun underviser på kveldstid. Hun mener det er delte meninger om hvordan barna oppfatter det å være jøde i Norge.
- Jeg tror mange barn som er på alder med mine elever er ganske uvitende om hva jødedommen er. Dette kan resultere i både stygge ord og negative blikk fra andre barn, noe jeg selv har opplevd, forteller Daniela.

Bevisstgjøring
Å gjøre sine jødiske elever bevisste på andres uvitenhet er viktig for Daniela, som og tar for seg mer alvorlige tema jo eldre elevene blir.
- I åttendeklasse tar vi for oss 2. verdenskrig. Der går jeg i detalj gjennom krigens hendelser og lar barna få møte tidsvitner, dra på museer og se filmer, sier hun.

Øvingsboken i hebraisk blir satt foran hver enkelt elev. Daniela kan prate flytende hebraisk, men like enkelt er det ikke for barna. Joel klarer imidlertid sine strofer bra, og får skryt av læreren.
- Jeg øver hebraisk med pappa hjemme hver dag, bryter Joel ut.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Lars Brock Nilsen



Samtidig som dagens undervisning begynner å nærme seg slutten, skjer det samme med barnas tålmodighet. Noen åttendeklassinger har satt seg ned noen meter unna før deres egen undervisning begynner, og driver de yngre barnas oppmerksomhet bort fra arbeidet. Daniela setter punktum for timen.

- Jeg er den jeg er
Daniela, som har jobbet med jødeundervisningen i fire år, har et bevisst forhold til selv å være jøde i Norge.
- Jeg er oppvokst veldig åpent, og er trygg på hvem jeg er. Jeg er ikke annerledes fordi jeg er født jødinne, jeg er den jeg er med min religion og med det jeg tror på.

Elevene forlater klasserommet, og nye trer til. Det er to uker til neste gang nå. Neste uke begynner pesach, den jødiske påsken.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.