Nordmenn har i stor grad akseptert de inngripende tiltakene som har preget koronahåndteringen, og det er høy grad av tillit til myndighetene. Men det virker å være en større misnøye mot de nyeste tiltakene enn tidligere.

En undersøkelse før tirsdagens pressekonferanse viste at kun 36 prosent av befolkningen ønsket strengere tiltak, mens 48 prosent var fornøyd med nivået. I Oslo ønsket bare 22 prosent strengere tiltak.

Les også: Varsler permitteringer etter koronatiltakene: - Jeg er kjempeskuffet

Det er uvisst hvordan befolkningen som helhet reagerer på de nye tiltakene, men regjeringen møter motstand fra blant annet jurister, aviskommentatorer, professorer og enkelte politikere, som mener tiltakene enten er i juridisk grenseland, eller så alvorlige for folks liv at de ikke kan rettferdiggjøres.

Den samlede kritikken mot tiltakene virker å være større enn tidligere.

Mener tiltakene er ulovlige

– Etter min mening beveger vi oss utenfor smittevernloven i det øyeblikket Covid-belastningen ikke er hovedproblemet.

Det sier jurist og jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen, som reagerer på at tiltakene forankres i argumenter som ikke direkte skyldes Covid-19.

Helsedirektoratet trekker fram en rekke slike faktorer, når de i sine anbefalinger til regjeringen argumenterte for enda strengere tiltak enn de som ble iverksatt:

  • Begrenset tilgang på hurtig- og selvtester gjør at det er større behov for kontakts- og mobilitetsreduserende tiltak.
  • Sykefraværet er høyere enn normalt og tilgangen til kompetente vikarer/ekstramannskaper er begrenset.
  • Kommuner er ikke i stand til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehusene raskt nok. Der med blir det mindre plass til nye innleggelser.
  • Det er mange innlagte på sykehusene med andre luftveisinfeksjoner enn Covid-19. Covid-pasienter utgjør 3 prosent av alle innlagte og 30 prosent av intensivpasienter, opplyses det.

Les også: Guldvog: - Usikkerheten er større enn i mars 2020

Martinussen får støtte fra jurist og professor Hans Petter Graver fra Universitetet i Oslo, som peker på bruken av testkapasitet som et argument for tiltakene.

– Jeg tror ikke det er proporsjonalt å stenge ned samfunnet med den begrunnelse at man ikke kan ha større smitte enn det man har kapasitet til å teste, sier han til Nettavisen.

Tirsdag ble helsedirektør Bjørn Guldvog stilt til veggs på den manglende testkapasiteten, og svarte at det skyldes at man ikke hadde planlagt for en ny og mer smittsom variant.

Les mer: Guldvog: – Har ikke tatt høyde for omikron når vi kjøper tester

– Mange av tiltakene er inngrep i rettigheter som bare kan begrunnes om liv og helse står på spill om man ikke griper inn. Koblingen til liv og helse er ganske indirekte når man snakker om kapasiteten i det sentrale og den kommunale helsetjenesten, og det er mange ukjente faktorer, sier Graver.

Han er kritisk til at terskelen for å innføre strenge tiltak er lavere enn for å ruste opp kriseberedskapet i helsevesenet.

– Myndighetene har ikke kontroll over pandemien, men de har kontroll over kapasiteten i helsetjenesten. For at restriksjoner skal være proporsjonale, må de i det minste vise at de har en plan for hvordan den skal forbedres. Nå skyver de belastningen for egne og den forrige regjeringens unnlatelsessynder over på befolkningen og på de som rammes av tiltakene.

Juristene peker på smittevernloven, som sier at det skal gjøres helhetsvurderinger av hvorvidt tiltak er forholdsmessig og tjenlig å innføre. Jonas Gahr Støre sier at dette gjøres, men slike vurderinger har aldri blitt offentliggjort i skriftlig form.

Les også: Reagerer kraftig på tiltakene: - Håpet knust før jul

Twitter går UiO-professor i statsvitenskap, Tore Wig, ut mot tiltakene:

– Henger til slutt ikke sammen

Tirsdag viet Fredrik Solvang en hel sending av Debatten til kritikk av tiltakene. Der gjestet Trønderdebatt-redaktør Snorre Valen, som i en kommentar har vært kritisk til mediedekningen av tiltakene.

På Debatten etterlyste Valen, som er tidligere nestleder i SV, en langsiktig plan, slik at svakere grupper i samfunnet skal slippe brå nedstengninger.

– Det er lett for oss (i studio) å slutte opp om tiltakene. Det vi har til felles er at jobben vår er trygg og jeg tror ingen av oss sitter alene på en hybel og er ensom, eller sliter med alvorlige, psykiske problemer. Så det jeg er bekymret for er at samfunnsmessig henger ikke dette sammen til slutt.

Kritikken mot tiltakene går som regel feil vei, mener han.

– Noe av problemet er at når de fleste politikere, og dessverre også media, skal kritisere tiltakene, så er det «hvorfor gjør dere ikke mer? Hvorfor er det ikke enda strengere?», og det er jo problemet.

Mener tilliten kan forsvinne

Politisk kommentator og tidligere KrF-mann Emil André Erstad i Vårt Land skriver at tilliten hos befolkningen slites ned når man ikke prøver andre tiltak enn kun de som går ut over enkelte grupper i befolkningen. Han lister opp en rekke spørsmål:

«Hvorfor har ikke sykepleierne fått en kraftig lønnsøkning? Hvorfor hasteutdanner vi ikke helsepersonell – for eksempel intensivsykepleiere som det er stor mangel på? Hvorfor er ikke Sivilforsvaret sendt ut for å hjelpe helsevesenet? Hvorfor er det ikke krav om vaksine for helsepersonell? Disse tiltakene står ennå uprøvd».

Det får konsekvenser for folks tillit og tålmodighet, skriver han videre.

«På et eller annet tidspunkt finnes det en grense for hvor langt styresmaktene kan gå, før handteringen mister legitimitet og støtte. Folk mister rett og slett tålmodighet. Vi er svært nær den grensa nå, og det vil igjen skade oss alle».

Reagerer på Støre-utspill

Blant politikerne har det vært svært liten villighet til å kritisere tiltak for å gå for langt. Det har heller vært motsatt. Men nylig har Venstre-leder Guri Melby gått mot strømmen.

Hun antyder på Twitter at dagens strategi ikke har livets rett mye lenger:

Også Unge Høyre-leder Ola Svenneby har fått nok. På sin offentlige Facebook-side leverer han en tirade mot Støres innstendige fokus på at de nye tiltakene ikke er en nedstengning.

«Som alle andre skjønner jeg at vi ikke kan risikere å overbelaste helsevesenet, men det er likevel frustrerende å få høre at dette ikke er en full nedstengning.

For dette er full nedstengning for de av oss som må ha hjemmekontor i kollektiv.

Det er full nedstengning for de av oss som har uteliv som den eneste, mulige sosiale arenaen.

Og det er full nedstengning for de av oss som ikke kan invitere ti gjester med én meter avstand. Med andre ord:

Stort sett alle under 35. De samme som for øvrig ikke blir særlig syke av korona» skriver han.

Les også: WHO: Ingen tegn på at omikron er alvorligere enn delta

«På et eller annet tidspunkt må vi diskutere konsekvensene av å stenge ned, målt mot konsekvensene av å holde åpent» slår ungdomspolitikeren fast.

Støre svarer for seg

Under pressekonferansen tirsdag spurte Nettavisen Støre hvorvidt tiltakene er lovlige, i lys av kritikken fra juristene.

– Gitt den høye vaksinasjonsgraden, tillater smittevernloven så inngripende tiltak mot Covid-19, når det ikke er Covid-19 som er hovedutfordringen på sykehusene?

– Altså. 30 prosent på intensivavdelingene nå er Covid. Og det som er drivet i smitten i dag - selv om vi har RS-virus og selv om vi kan få influensa - det er Omicron. Og det er den kunnskapen vi har. Og vi har altså gått over 300 i sykehusinnleggelser. Så det er den samlede vurderingen av det, og alvoret i situasjonen samlet sett i sykehusene. Det er noen sykehus som har mindre press. Det samarbeides mellom sykehusene. Sykehusene utsetter en del behandling, svarer Støre.

Les også: FHI-direktøren: - Tungt å beslutte inngripende tiltak

– Det er innenfor rammene, men vi er såpass nære grensene her, at med det underliggende drivet som Omicron har - smittehyppigheten og hvordan det sprer seg i landet - så mener jeg samlet sett, under den klare forskriften at Covid-19 er en samfunns... hva sier du? sier Støre og henvender seg til helsedirektøren.

– Alvorlig smittsom sykdom, kommer det fra Bjørn Guldvog.

Les også: Byrådsleder og helsebyråd i Oslo: - Det viktigste nå er vaksinering

– En alvorlig smittsom sykdom, og med det drivet, så er det nok til å si at det er forholdsmessig å gjøre disse tiltakene, fortsetter Støre.

– Vi stenger ikke ned. Vi setter klare grenser for sosial kontakt, for å få ned eksponeringen, som igjen kan få ned smitten, avslutter han.