RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

De tørre brønners hav

Sist oppdatert:
Statoil har nok en gang boret tørt i Barentshavet. Hittil er det boret 65 letebrønner i nord, men bare gjort to kommersielle funn. Sintef mener vi er noen millioner år for sent ute flere steder, men myndighetene har fortsatt stor tro på Barentshavet.
I går ble det kjent at Statoil avsluttet prøveboringen på Uranus-prospektet, og at de nok en gang måtte vende nesen tomhendt hjemover. Men det er på langt nær den første prøveboringen som ikke har gitt resultater i nord.

Statoil boret tørt

Dette skjer i en oljeregion mange har store forhåpninger til. Halleluja-stemningen var stor da NHO presenterte sine scenarier for Barents-regionen i januar i år. I en positiv scenarie-rapport fra Econ Analyse ble nord-områdene beskrevet som "Norges andre oljealder".

Det er hittil boret 65 letebrønner i Barentshavet siden 1980, men bare gjort to kommersielle funn: Goliat og Snøhvit.

Til sammenligning ble det, ifølge Bellona, boret 32 letebrønner i Nordsjøen før Ekofisk, som var det første kommersielle funnet. Men det er snart 40 år siden, og leteteknologien har bedret seg betydelig siden den gang.

Olje har lekket ut

- Det er et visst problem i enkelte områder, men i det området som Statoil har boret nå, er det olje etter våre beregninger. Men de fant ikke det som var, på grunn av mangel på reservoar. Det er ikke den årsaken som vi har påpekt som et problem tidligere, sier seniorforsker Kjell Øygard i Sintef Petroleumsforskning, til NA24.no.

De publiserte en undersøkelse samtidig med NHOs scenarier "Ringer i vannet" som sa at mye olje og gass kan ha lekket ut av reservoarene i Barentshavet for 30-40 millioner år siden. Flere steder i Barentshavet er mennesket millioner av år for sent ute til å bli rike på det sorte gullet som engang har ligget under havbunnen i nord.

- Er Oljedirektoratets forhåpninger til Barentshavet for store?

- Det kan godt hende de er i meste laget, men jeg har ikke sett på hvilket grunnlag de har brukt for sine anslag. Jeg vet at de har tatt litt mindre i i anslagene. De vet det er en større risiko i Barentshavet på grunn av erosjonen, sier Øygard.

- I enkelte områder har Barentshavet fortsatt stort potensial som oljeregion, men det er en del områder hvor sannsynligheten er mye mindre. Uansatt stilles det større krav til geo-arbeid enn i Nordsjøen. Der er det enklere, spesielt å finne reservoarer. Det er det vanskeligere å finne i Barentshavet enn i Nordsjøen, legger Sintef-forskeren.

Seks ganger så mye olje i Nordsjøen

Bellona har gjort beregninger på bakgrunn av Oljedirektoratets faktahefte som viser at det er seks ganger så mye olje i Nordsjøen som i Barentshavet. Ser vi på den totale mengde ressurser i de to områdene, viser beregningene at forekomsten av olje og gass er fire ganger så høy i Nordsjøen som i Barentshavet.

Miljøorganisasjonen mener oljepredikantene må forholde seg til realistiske scenarier for hvor mye olje- og gass det er sannsynlig å finne i Barentshavet og viser blant annet til at de internasjonale oljeselskapene ikke søker om utvinningstillatelser i nord.

- De store, internasjonale selskapene søker ikke om konsesjoner i Barentshavet fordi funnraten er for lav og andre områder er mer attraktive, sier fagmedarbeider i Bellona Guro Hauge.

Hun tror Oljedirektoratet vil få et backlash med hensyn til Barentshavet og at alt tyder på at Barentshavet ikke vil bli den viktigste petroleumsregionen.

- Sintefs beregninger viser at direktoratets tall er alt for usikre, og man har mye bedre kunnskap i dag enn da man hadde da man boret i Nordsjøen, legger Bellona-medarbeideren til.

Miljøorganisasjonen mener det ikke er faglig forsvarlig å sette i gang oljeboring før man har et bedre kunnskapsnivå på plass.

- Dette er et økosystem som er opphav til mange fiskearter og det er et av verdens reneste havområder. Vi mener myndighetene ikke bør sette i gang oljeboring der nå og har ikke sett noen argumenter som retter på det, sier hun.

Ingen betydning for ressursene

Ressursdirektør Bente Nyland i Oljedirektoratet uttalte overfor NRK at utfallet av Statoils prøveboring er skuffende for det norske oljemiljøet. Nyland er på reise i utlandet, men pressekontakt Elbjørg Vaage Melberg sier Oljedirektoratet alltid er skuffet når en brønn er tom.

- I dette området er det tidligere funnet olje og gass. Derfor er det skuffende at en ikke påviser mer olje og gass i denne letebrønnen. Men det er et område det er vanskelig å komme gjennom fordi det er veldig mange saltstrukturer i området som gjør det vanskelig å vite hvor man skal bore, sier hun til NA24.no.

- Denne tomme brønnen har ikke noen betydning for ODs ressursanslag. Men det er klart at Barentshavet er mindre utforsket enn Norskehavet og Nordsjøen, så usikkerheten er større. Derfor mener OD at det er viktig at vi får undersøkt og finne hvilke ressurser som ligger der, sier han.

Hun avviser at Barentshavet ikke kommer til å bli en betydelig petroleumsregion, og viser til at det tok tid før det ble funnet olje i Nordsjøen også.

- Og dette er et mye større område, legger Vaage Melberg til.

Bør satse mer på leteboring

Sintef har ikke gitt opp Barentshavet, selv om de mener store oljeforekomster har lekket ut i løpet av millenienes løp. Instituttet mener fortsatt det bør satses mer på leteboring i Barentshavet, og at det bør tas i bruk ny teknologi innenfor seismikk, geologi og boring.

- Til tross for at store mengder olje og gass er tapt, finnes det fortsatt store mengder bevart i spesielle strukturer som for eksempel i Snøhvit og Goliat. Man må huske på at Barentshavet er stort, og bare en liten del er undersøkt foreløpig, sier Sintefs Kjell Øygard.

Studien viser at det er størst sannsynlighet for å finne olje og gass i de områdene som har vært minst utsatt for erosjon.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere