RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

De vanligste middagene

Foto: Johannessen, Sara (SCANPIX)
Sist oppdatert:
Se hva folk spiste til middag i 1982.

(SIDE2): - Gjennom de siste 30 årene har ulike kjøttdeigretter, kyllingfilet og laks/ørret blitt de tre mest brukte ingrediensene i middagen. Den aller vanligste retten i 2009 er kjøttdeigretter og folk opplever sine middagsvaner som langt mer «ekstravagante» og «flotte» enn det de selv vokste opp med på 60- og 70-tallet.

Annechen Bahr Bugge jobber ved Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) og holder et innlegg under konferansen MEETeat i Oslo.

LES OGSÅ: - Forstår ikke kostrådene

Hun har en doktorgrad i norske middagsvaner og har vært involvert i en rekke studier som omhandler nordmenns kosthold.

Dette skyldes for det første bedre økonomi. Omkring 1950 brukte en gjennomsnittsfamilie om lag halvparten av husholdsinntekten på mat, mens tallet i dag er på 10–11 prosent.

Variasjonen av matprodukter er også mye større innenfor de fleste kategorier.

Her er en oversikt over de vanligste middagene i 1982:
1. Pølser
2. Kjøttkaker
3. Pannekaker
4. Fiskekaker
5. Torsk
6. Risengrynsgrøt
7. Lapskaus

Dette spiste folk i 2009:
1. Kjøttdeigretter
2. Kyllingfilet
3. Laks/Ørret
4. Suppe
5. Torsk
6. Pølser
7. Pasta /Spagetti
8. Kjøttkaker

De rettene som ikke lenger befinner seg blant 10 på topp er altså pannekaker, fiskekaker og risengrynsgrøt.

Nå blir mange av rettene som har kommet utenfra allerede betegnet som norske.

- At det ikke er så lett å vite hva som kan betegnes som norsk og unorsk kommer tydelig fram av en liten gutts hjertesukk til Aftenpostens På skråss.

«Norsk mat er best! Mamma sier at vi må spise mat fra alle land i verden. Hun lager rar mat . Når jeg ikke liker den, sier hun at den er fransk, eller indisk eller italiensk eller noe. Jeg liker bare skikkelig norsk mat. Det beste jeg vet er spagetti og pizza»

Annechen Bar Bugges forskning på mat og spisevaner fra 90-tallet viser at mange er opptatt av mat selv om de kanskje ikke gir uttrykk for det.

- Jeg ble hele tiden konfrontert med utsagn av typen: «Ingen har tid til å lage mat lengre» «Folk kan ikke lage mat lenger» også videre, men studiene viser det motsatte. Det har vært en stadig økende interesse for mat- og matlaging de senere årene.

Hele 57 prosent gir uttrykk for å være meget eller ganske interessert i matlaging og 54 prosent gir uttrykk for å være meget eller ganske interessert i å prøve nye matretter. 33 prosent mener de har matlaging som hobby og 66 prosent er meget eller ganske interessert i matstoff i mediene.

Klasseforskjellene er derimot blitt merkbart større og det råder et såkalt smakshierarki.

- På toppen av smakshierarkiet finner vi urbane kvinner med høy utdanning. Et generelt trekk ved den matkulturelle eliten er at man sverger til ferske råvarer, samt spennende og uvante smakssammensetninger. deres prosjekt er å være nyskapende, annerledes og skille seg på vesentlige måter fra «folk-flest maten», sier Bugge.

Av de høyt utdannede kvinnene hun intervjuet var det viktig å ta avstand fra det folkelige.

Og både kostholdsbøker og nye dietter selger som bare det, men selv om LCHF-dietten selger bra er det altså ikke slik at high fat oppleves som særlig helsebringende. Tvert imot mener hele 68 prosent at fett er noe de helst ikke vil spise for mye av. Andelen som svarer det samme om karbohydrater er 41 prosent. Andelen som vil begrense forbruket av storfekjøtt var 17 prosent, 14 prosent svarte det samme om svinekjøtt – og kun 4 prosent ville begrense forbruket av kylling og kalkun.

(Kilde: SIFO, Annechen Bahr Bugge)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere