Invasjonens første dager

Starten av februar: Forhandlinger mellom Russland og Ukraina gikk i stampe, og spenningsnivået stiger i Europa. USA advarte gjentatte ganger om hva som er i ferd med å skje.

21. februar: Putin bestemte seg for å anerkjenne de to russiskkontrollerte utbryterstatene Donetsk og Luhansk, etter forespørsel fra dem. Senere samme dag hevdet president Vladimir Putin at Ukraina er en kunstig skapt stat, og at Ukraina ble skapt i sin helhet av Russland.

24. februar: Russland invaderer Ukraina fra flere hold – også gjennom Belarus. President Putin påstår at målet er å «avmilitarisere og avnazifisere» Ukraina. En rekke land erklærer unntakstilstand.

Her lanserer Russlands president Vladimir Putin den militære operasjonen i Ukraina:


Putin kom også med en krass og skremmende advarsel mot en eventuell innblanding fra andre land.

– Hvem enn som prøver å hindre oss og ikke minst skape trusler mot landet og folket vårt, skal vite at Russlands respons vil komme umiddelbart og føre til sånne konsekvenser som dere aldri har opplevd i historien. Vi er forberedt på ethvert utfall, var noe av det Russlands president sa i den mørke TV-talen sin.

Dagen etter hadde Russland inntatt Slangeøya i Svartehavet. Da delte Ukraina lydklipp av soldater som ble bedt om å overgi seg. Disse svarte «Russisk krigsskip, dra til helvete», noe som ble et slagord for Ukraina og deres støttespillere. De neste dagene valgte EU, USA med flere å innføre nye, kraftige sanksjoner mot Russland. Nyheten om at samtlige soldater på Slangeøya ble drept gikk verden rundt, men senere viste det seg at de ble tatt til fange av russerne. De neste dagene valgte EU, USA med flere å innføre nye, kraftige sanksjoner mot Russland.

Dette førte til en finanskrise blant den gjengse russer, og mange vestlige selskaper trakk seg ut av landet, en etter en. Den siste dagen i februar møttes imidlertid russiske og ukrainske utsendinger i belarusiske Gomel for samtaler. Det endte rett og slett i ingenting. Det viktigste for Ukrainas kamp i starten var imidlertid at president Zelenskyj takket nei til å bli flydd ut av Kyiv.

– Jeg trenger ammunisjon, ikke haik, var hans krystallklare beskjed til amerikanske og britiske styrker.

Opphevet et 63 år gammelt forbud

Februar-mars: I de første dagene er det store demonstrasjoner mot krigen i flere russiske storbyer, men det slås hardt ned på. Samtidig strammes borgerrettighetene kraftig inn i Russland. Det blir forbudt å uttale seg mot den «spesielle militæroperasjonen», som er det offisielle russiske begrepet for invasjonen.

En rekke land tok imidlertid affære i det som åpenbart var en angrepskrig mot det ukrainske folket, deriblant Norge. Regjeringen valgte å gå bort ifra et forbud mot eksport av våpen som hadde eksistert siden 1959, og offentliggjør at det skal sendes 2.000 panservernvåpen av typen M72.

– Regjeringen har i ettermiddag besluttet at Norge vil tilby Ukraina våpenstøtte for å forsvare landet mot det militære angrepet fra Russland. Vi legger oss dermed på samme linje som nære allierte og de øvrige nordiske landene. Norge har en restriktiv praksis for eksport av forsvarsmateriell, men Ukraina er nå i en ekstraordinær situasjon, sa statsminister Jonas Gahr Støre, mandag 28. februar.

De første ukene opplevde Europa også en flyktningstrøm uten like. Millioner av ukrainere la ut på flukt, og svært mange valgte å dra til Polen. Nettavisen var til stede i grensebyene Przemyś og Medykal i slutten av februar, hvor man møtte på sterke inntrykk:

Helvetet i Mariupol

2. mars valgte Russland å omringe havnebyen Mariupol. Byen ble bombet sønder og sammen, og russiske styrker beleiret byen til og med 20. mai. Beleiringen førte til tusenvis av sivile dødsfall og internasjonal fordømmelse. Samme dag falt Kherson også. De neste ukene var det en rekke forsøk på å evakuere sivile fra Mariupol og andre omringede ukrainske byer, men det endte stort sett resultatløst. To dager senere inntok Russland, Zaporizjzja-kraftverket, Europas største kjernekraftverk.

I midten av mars valgte Ukraina å styrke beredskapen rundt havnebyen Odesa, der man fryktet at Russland skulle forsøke å gjennomføre en landgang og åpne en korridor til utbryterstaten Transnistria i Moldova. Landgangen skjedde aldri. Samtidig fortsatte terroriseringen i Mariupol, der hundrevis av sivile søkte ly for krigen. Rundt 600 ble drept i et russisk luftangrep på et teater, hvor de sivile hadde skrevet «barn» på bakken utenfor. Russiske styrker valgte midlertid ikke å ta hensyn til dette.

Litt senere samme måned opplyste FNs migrasjonskontor (IOM) at 6,5 millioner var drevet på flukt innad i Ukraina. I tillegg hadde 3,2 millioner forlatt landet. De første ukene fikk også Jens Stoltenberg til å tenke seg om, hvor det endte med at han forlenget sin periode som Nato-sjef med ett år.

Med støtte fra Vesten klarte ukrainske styrker å jage russerne ut av Kyiv. Da varslet Putin at Russland nå ville konsentrere seg om å innta hele Donbas-regionen av Ukraina. I slutten av måneden var USAs president Joe Biden i Warszawa, og i Polen sa han at «Putin ikke kan forbli ved makten». Helt på tampen av mars ble fokuset stort her på norsk jord, da Stortinget hadde invitert Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til å tale. Hans budskap var klart og tydelig:

– Våpnene dere kan hjelpe oss med, vil kunne hjelpe oss i kampen for vår frihet og deres frihet, sa den ukrainske presidenten til Stortinget.

Se hele talen til Volodymyr Zelenskyj her:


Massakren i Butsja

Været begynte å bli bedre, siden våren nærmet seg. Men noe som ikke ble bedre var krigshandlingene. I starten av april ble verden rystet av krigsforbrytelsene i den lille byen Butsja. Massegraver ble oppdaget etter at russiske styrker hadde trukket seg ut av Kyiv-forstaden Butsja. Flere hundre var begravd. Mange var henrettet på kloss hold og likene ble funnet med hendene bundet sammen.

Etter at de forferdelige bildene ble sendt over hele verden, så ble Russland suspendert fra FNs menneskerettsråd med et klart flertall. Russerne brydde seg imidlertid ikke om dette. Dagen etter ble 30 personer drept i et russisk angrep mot jernbanestasjonen i byen Kramatorsk.

Joe Biden var rystet etter funnene, og anklaget Putin for å beordre folkemord i Ukraina. Samme dag (13. april red.anm.) sank det russiske krigsskipet «Moskva». Ukraina hevdet å stå bak. Utover måneden valgte Russland å svare ved å blant annet stenge eksporten av gass til Polen og Bulgaria. På slutten av måneden ble Kyiv angrepet med raketter, mens FNs generalsekretær António Guterres besøkte byen. Guterres hadde tidligere vært i Moskva, hvor han møtte Vladimir Putin til et møte, men samtalene ledet ingen vei.

Eurovision-seier og «hvitt flagg» i Mariupol

14. mai var et lysglimt i ukrainernes hverdag, da landet vant Eurovision Song Contest med klar margin, en konkurranse der både Russland og Belarus var utestengt. Gruppa Kalush Orchestra vant med sangen «Stefanija», og benyttet seierstalen til å trygle om hjelp til de ukrainske soldatene og sivile i stålverket Azovstal i Mariupol.

Den hjelpen skulle imidlertid aldri komme tidsnok. 20. mai la de siste ukrainske soldatene i Mariupol ned våpnene sine, og den bombeherjede havnebyen var i russiske hender. Helt i slutten av mai kom det flere sanksjoner mot Putins regime. Da ble EU-landene enige om et forbud mot oljeimport fra Russland.

Himars og våre naboland i Nato

Sommermåneden startet med at USA gikk med på å sende artillerisystemet Himars, som har svært lang rekkevidde, til Ukraina. Betingelsen var at de ikke skulle brukes for å angripe russisk territorium. Russland reagerte sterkt på nyheten. Et par uker senere valgte Litauen å innføre en måneds blokade av all godstransport til den russiske eksklaven Kaliningrad, hvor noe av det gikk gjennom Suwalki-korridoren. Nettavisen møtte Litauens utenriksminister i Kristiansand i slutten av mai, og da fortalte Gabrielius Landsbergis hvorfor området er viktig.

– Suwalki-korridoren er bare en korridor, hvis russerne tar den i bruk. Det er en viktig grensepassering for Litauen og Polen, og for Russland er det viktig på grunn av Kaliningrad og Hviterussland. Det stemmer at stedet er veldig sårbart. Derfor er det viktig med politisk handling. Vi trenger å vite at det er god nok tilstedeværelse i områdene rundt. De baltiske statene trenger å ha forsikringen om at et angrep på oss, er et angrep på alle i alliansen. Her føler jeg at USAs president Joe Biden allerede har kommet med noen forsikringer, sa Landsbergis til Nettavisen.

I slutten av juni ble Tyrkia, Sverige og Finland enige på Nato-toppmøtet i Madrid om en kontroversiell avtale, som skulle sikre de to siste Nato-medlemskap, tross en langvarig tyrkisk motstand. Til tross for tilsynelatende god stemning og flere håndtrykk da, holder Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan fortsatt og «plager» Sverige og Finland den dag i dag, spesielt svenskene som for øyeblikket er langt unna å komme seg inn i alliansen.

Støre i Kyiv og viktig kornavtale

1. juli drar en norsk delegasjon med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i spissen til Kyiv. I «bagasjen» har han med en lovnad på 10 milliarder kroner i støtte til Zelenskyj.

– Vi bidrar for å støtte ukrainernes kamp for frihet. De kjemper for sitt land, men også for vår felles sikkerhet i Europa og våre demokratiske verdier, sa Støre.

Tre uker senere ble Russland, Ukraina, Tyrkia og FN enige om en avtale om trygg eksport av ukrainske landbruksprodukter over Svartehavet, for å lette på verdens matvarekrise som først og fremst rammet afrikanske land. Etter hvert begynte ukrainsk korn sakte, men sikkert å forlate ukrainske havner.

Farlig ved atomkraftverk og offensiv

I august brer frykten seg for en alvorlig ulykke ved det russiskokkuperte kjernekraftverket Zaporizjzja. Lederen for FNs atomenergibyrå IAEA, Rafael Grossi, sa at situasjonen ved Zaporizjzja-kraftverket var ute av kontroll. Noen uker senere ble den russiske redaktøren og analytikeren, Darja Dugina, drept i et bombeattentat like utenfor Moskva. Russland hevdet at Ukraina sto bak attentatet.

I slutten av august kom det meldinger fra ukrainsk hold om at de hadde startet en offensiv, sør i Ukraina.

– Ifølge sjefen for den ukrainske sørlige fronten, har de brutt gjennom første russiske forsvarslinje. Og Russland har fortifiserte seg med tre forsvarslinjer, etter sigende. Da er i tilfelle en motoffensiv i gang, sa Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets stabsskole, til Nettavisen.

Nord Stream og «pomp og prakt» i Moskva

September måned startet med at ukrainerne fortsatte sin offensiv i Kharkiv-fylket. 11. september innrømmet Russland at de ville trekke seg tilbake i fylket, og Ukraina hevdet å ha gjenerobret 6.000 kvadratkilometer med territorium. Noen dager senere kunngjorde Vladimir Putin en delvis mobilisering av russiske styrker. Hundretusenvis av russere valgte å rømme landet. Flere av dem passerte den norske grensen i Storskog. Nettavisen og iFinnmark møtte en av dem, Grigorij, som kom seg over til Kirkenes.

Les mer her: Grigorij forlot kone og barn for å komme seg unna Putins mobilisering: – Et mareritt

26. september ble det oppdaget en lekkasje på gassledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen. Trolig skyldtes lekkasjene sabotasje, men russerne nektet for at de hadde stått bak ugjerningen.

– Ut fra uttalelser vi hører fra Tyskland, Frankrike og Danmark, er denne etterforskningen på forhånd skreddersydd for å legge skylden på Russland. Det er absurd, sa Kremls talsmann, Dmitrij Peskov, noen uker senere.

I slutten av måneden var det en storstilt seremoni i Moskva, hvor Putin erklærte at fire okkuperte ukrainske regioner nå er en del av Russland.

– Folk har gjort sitt valg, og valget er nesten enstemmig. I dag innlemmer vi disse fire republikkene i Russland, sa Putin da han talte til forsamlingen.

Bombet Putins prestisjeprosjekt, så kom hevnen

Bombingen av Putins prestisjeprosjekt førte til at minst tre ble drept, og satte broen ut av drift i lang tid. Først nå nylig fikk man reparert bildelen av broen, mens jernbanedelen fortsatt har store skader. Ukraina tok ikke ansvar for angrepet, og et par dager senere var det «payback» fra en rasende Putin. Russland gikk til et massivt rakettangrep mot store deler av Ukraina.

– Dette er en hevn for sprengingen av broen på Krim. Hevnen tar den formen her fordi det er ikke så mye annet Russland kan gjøre. De har ikke militær evne til å gjøre så mye annet enn å slå til mot myke mål, i hvert fall hvis de skal gjøre det fort. Her var det et behov for å gjøre det fort, fordi det er et sterkt krav innad i deler av Russland at man ikke skal vise svakhet, men heller slå tilbake umiddelbart, sa sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Tor Bukkvoll, til Nettavisen.

Senere i måneden beordret Russland evakuering av byen Kherson, fordi ukrainske styrker nærmet seg, sakte, men sikkert. Ukraina kalte evakueringen for deportasjon, ettersom mange av de evakuerte havnet i Russland. Putin bestemte også at russiske styrker skulle trappe opp rakettangrepene mot ukrainske byer og infrastruktur, særlig strømnettet. Det ble avslørt at Iran var Putins venner, siden det ble benyttet iranskproduserte «kamikazedroner» i angrepene.

Putin var ikke en blid mann etter at deler av broen mellom Krim og Russland ble sprengt:


Kherson-frigjøringen og raketter i Polen

Byen Kherson hadde vært under russisk okkupasjon siden mars, men i den andre uken av november fikk innbyggerne et glimt av håp igjen. Offensiven til de ukrainske styrkene kjeppjaget russerne ut av byen, og det ble en enorm folkefest i gatene med sang, klemmer og ukrainske flagg. Bildene som kom fra Kherson rørte en hel verden, selv også den meget rutinerte CNN-reporteren Nic Robertson.

– De vil ikke klare å krysse Dnipro igjen, sa Ukraina-ekspert Tom Røseth til Nettavisen.

I midten av november var det mange som satt med ekstra hjertebank etter at flere raketter landet i en polsk landsby og drepte to personer. I flere timer fryktet man at rakettene var russiske, og at Nato-landet Polen dermed ville be om å aktivere Artikkel 5 i traktaten. Det ville ha ført til en direkte konfrontasjon mellom Russland og Nato. Nettavisen var til stede i den lille byen Przewodów, og stemningen var svært spent:

Etter et krisemøte i Nato ble alarmen og frykten for en storskala krig avblåst, siden bevisene tydet på at rakettene var ukrainske som beskyttelse mot russiske angrep.

– Det er ingen indikasjoner på at dette var resultatet av et bevisst angrep, sa Stoltenberg på en pressekonferanse.

Bakhmut og Zelenskyjs USA-tur

Kulden og stadig vanskeligere forhold for å krige begynte å vise seg for fullt i desember. På samme tid begynte slaget om byen Bakhmut å tilspisse seg. Den kriminelle Wagner-gruppen med leiesoldater var blant de fremste i de blodige kampene i byen. Wagner-sjef Jevgenij Prigozjin hadde fått «fripass» noen måneder i forveien til å rekruttere soldater fra russiske fengsler, men det viste seg raskt at mange av disse kun var «kanonføde».

– Det er fullt mulig at de mister opp til 500 soldater i Bakhmut hver eneste dag, sa Røseth til Nettavisen i midten av desember.

I slutten av desember skjedde imidlertid noe oppsiktsvekkende, noe som svært få visste noe om på forhånd. President Zelenskyj forlot ukrainsk jord for første gang siden 24. februar ved at han reiste til Washington for å møte Joe Biden.

Ortodoks jul, Dnipro-angrepet og stridsvogner

Russland kunngjorde at de skulle holde våpenhvile 6. og 7. januar i forbindelse med ortodoks jul. Både russiske og ukrainske styrker brøt imidlertid våpenhvilen.

– Russland vil bruke våpenhvilen som en unnskyldning til å stoppe vår fremgang i Donbas, og hente inn mer utstyr, sa Zelenskyj, ifølge Reuters.

Biden kommenterte også den såkalte våpenhvilen på en sarkastisk måte.

– Jeg tror at president Putin prøver å «finne litt oksygen», var presidentens korte kommentar.

I midten av januar bestemte Storbritannia seg for at de vil levere Challenger 2-stridsvogner til Ukraina. De neste dagene og ukene kom det lovnader fra flere land om å sende stridsvogner til Ukraina, deriblant Norge.

– Vi gir også ammunisjon og noen reservedeler. I tillegg gir vi 250 millioner kroner til EUs europeiske forsvarsfond. Disse pengene skal øremerkes ammunisjon og reservedeler, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i midten av februar.

På samme tid ble også sivile utsatt for et forferdelig angrep i byen Dnipro. Russiske missiler smadret en boligblokk, hvor 45 personer ble drept og nærmere 80 ble såret. Nok en gang ble Putin og Russland fordømt av verdenssamfunnet, fordi det angrepet var rettet mot uskyldige personer.

Offisielle besøk og norsk milliardpakke

De siste ukene har flere eksperter vært enige om at krigen står fastlåst. Det er lite bevegelse ved fronten, og det spekuleres i at begge parter jobber med en større mobilisering de neste månedene frem mot våren. Zelenskyj har derfor benyttet tiden til å reise på «frierferd» til London, Paris og Brussel i forbindelse med et offisielt besøk i Storbritannia og EU.

For litt over en uke siden ble stortingsflertallet enige om en pakke på 75 milliarder kroner over fem år til Ukraina, samt 5 milliarder kroner til utviklingsland som rammes av krigen – det såkalte Nansen-programmet. Zelenskyj talte også til Stortinget for andre gang og sa følgende:

– Forskjellen fra den gangen og situasjonen vi står i nå, er at vi nå er trygge på at den frie verden ikke vil svikte prinsippene om frihet, trygghet om at Ukraina ikke vil bli stående alene mot en slik fiende, og at Europa ikke vil gi fra seg noen av sine områder til fienden. Norges bidrag til denne tryggheten er historisk, sa han.

Se hele talen som Zelenskyj holdt til Stortinget nylig:

Den 20. februar, altså i starten av denne uka, dukket plutselig Biden opp i Kyiv, et besøk som hadde blitt holdt hemmelig i flere måneder. Under sin visitt i den ukrainske hovedstaden, kun fire dager før ettårsdagen, var beskjeden fra Biden klokkeklar.

– Da Putin startet sin invasjon for nesten ett år siden, trodde han at Ukraina var svakt og Vesten var splittet. Han trodde han kunne holde ut lengre enn oss. Men han tok fullstendig feil, sa Biden under sitt besøk.

I dag, fredag 24. februar 2023 og ett år ut i krigen, er det imidlertid ingen som kan si noe sikkert om hvordan krigens utfall blir. Det eneste sikre er at millioner av ukrainere har fått livene sine ødelagt av Russlands angrepskrig, og at enda flere kommer til å dø før man finner en løsning på krigen.