I april 2020, mens koronapandemien herjet og landet var delvis nedstengt, vedtok Stortinget å fryse sine egne lønninger. Årsaken var at det ville tatt seg dårlig ut å øke egen lønn, samtidig som over 400.000 nordmenn var helt eller delvis arbeidsledige på grunn av den politikerstyrte nedstengningen.

I kjent stil satte Stortinget samtidig ned et utvalg. Utvalget fikk jobben med å vurdere lønnsnivået, samt vurdere hvordan lønnskommisjonen skal arbeide. Utvalget likte det de så på Stortinget, og foreslo å fortsette med dagens ordning.

Les også: Ny avsløring om Eva Kristin Hansen

Dermed kan godtgjørelsesutvalget, som har jobben med å anbefale de årlige lønnsøkningene, fortsette sitt vanlige arbeid. Men årets forslag vekker mer oppsikt enn tidligere.

Stortinget skal i år få en normal lønnsøkning på 2,7 prosent, i tråd med frontfagsoppgjøret, men denne skal legges på toppen av den økningen man skrotet i 2020.

«Godtgjørelsene som er foreslått for 2021 tar utgangspunkt i at det er gitt en lønnsøkning på 1,7 prosent for 2020» står det i innstillingen.

Les også: Dette er pendlarbustad-sakene

Dette er en helt naturlig justering, skal man tro utvalget.

«Å foreta en slik justering av godtgjørelsen, harmonerer med prinsippet om å følge den generelle lønnsutviklingen i samfunnet» skriver de i sin innstilling.

Vil kaste hele utvalget

– Det er helt høl i hue, sier Bjørnar Moxnes.

Nettavisen møter han i vandrehallen samtidig som den årlige finansdebatten finner sted på Stortingets talerstol.

– Det er det dummeste jeg har hørt og det er en god søknad om nedleggelse, sier Moxnes om dobbel lønnsøkning.

– Det er bare tull at Stortinget skal holde seg med et sånt godtgjørelsesutvalg. Der sitter en tidligere sorenskriver, en tidligere børsdirektør og en professor. Kanskje ikke et speilbilde av vanlige folk.

Stortingsrepresentanter har i dag 987.997 kroner i årslønn. Hvis forslaget om dobbel økning får flertall, vil den nye lønna være på 1.032.838 kroner. Man bør ikke nå millioner, mener Moxnes.

– Stortinget bikker millionlønn hvis vi ikke gjør noe. Det er ikke store forskjellen i antall kroner, men for en symboleffekt det har. Det bør ikke skje. Tvert imot bør vi snu og ta ned lønna.

Les også: Reagerer kraftig på enighet om strømpakker: - Ren handlingslammelse

Moxnes mener det ikke gir mening å fryse lønna i 2020 på grunn av en krise, og dermed kompensere for det mens krisa fortsatt pågår.

– I 2020 hadde man i det minste skamvett nok til å ikke øke egen lønn det året man vedtok en nedstengning som gjorde at folk mistet jobben. Det va litt magemål. Men nå skal man kompenseres for det? Støre var her for to dager siden og redegjorde for hvordan regjeringen håndterer krisa. Krisa er der fortsatt, altså.

Utfordrer presidenten

I fjor tok også Senterpartiet og Arbeiderpartiet til orde for en lønnsfrys. Den gangen argumenterte Masud Gharakhani, som nå er nyvalgt stortingspresident, for både lønnsfrys og å nedsette en lederlønnskommisjon for å se på offentlige lederlønninger.

– Når man ser urettferdigheten i lederlønnsgaloppen, så handler det om at man ikke kan peke på alle andre og ikke seg selv. Man må ta et ansvar, og det gjør vi. Derfor sier vi lønnsfrys! meldte han til VG i fjor.

Les også: Gharahkhani: Uakseptabelt at pendlerdokumenter er borte

– Det var nesten rørende sagt. Men bare nesten, fordi Ap har stemt imot våre forslag om å kutte stortingslønna, svarer Moxnes.

Nå ber han Gharakhani, som har fått jobben med å rydde opp i Stortingets egne ordninger, om å stanse den doble lønnsøkningen.

Les også: SV krever kontantstøtte for å hjelpe folk med strømregningen

– Denne høsten har mange reagert på en rekke av privilegiene som er på Stortinget. Pendlerbolig og så videre. Hvis vi skal gjenreise tilliten til de folkevalgte, så er dette et godt sted å starte, sier Moxnes, før han kommer med en utfordring til stortingspresidenten.

– Han argumenterte godt for lønnsfrys i fjor, så jeg håper den sosiale samvittigheten fortsatt er like sterk. Nå utfordrer jeg han til å hive dette tullballet fra godtgjørelsesutvalget i søpla, og samtidig avvikle hele utvalget og kutte i egen lønn.

Kommer med fire forslag

Rødt foreslo i vår å redusere stortingslønna til 8 G, som tilsvarer nesten 850 000 kroner. De ønsker egentlig lønna lavere, men sier at dette var et forslag som var ment å være lettere for andre partier å støtte. Kun Rødt og SV stemte for å redusere lønna.

Nå kommer de med følgende fire forslag. Trolig får ingen av dem flertall.

  • Godtgjørelser til stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og statsminister reduseres med 20 prosent med virkning fra 1. oktober 2021.
  • Stortinget ber presidentskapet utarbeide forslag til retningslinjer som sikrer at det blir mindre forskjeller mellom det generelle lønnsnivået i Norge og godtgjørelsene for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og statsminister.
  • Stortinget avvikler godtgjøringsutvalget.
  • Stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, statsminister, statssekretærer og politiske rådgivere skal ikke gis fratredelsesytelse eller etterlønn ved fratreden som overgår 62,4 prosent av tidligere månedlig inntekt.