Gå til sidens hovedinnhold

Debatt uten virkning?

Historisk sett har amerikanske tv-debatter hatt svært liten effekt på valgresultatet.

Åtte timer direktesendt tv. Det var hva NRK bød på natt til onsdag; før, under og etter den første tv-debatten i den amerikanske presidentvalgkampen.

Dette er en sendelengde vi ellers gjerne forbinder med de store nasjonale tragedier, og på mange måter ble også denne debatten en nasjonal tragedie. For USA og for amerikanerne.

Les: USA-ekspert: – Tror ikke Trump fikk mange nye velgere

«Pinlig», «uverdig» og «skremmende» er ord som brukes i ettertid og det er bred enighet - selv blant republikanerne - om at Trump var verstingen.

Nå er ikke det noe nytt, og lite tyder på at debatter som dette påvirker velgerne i særlig stor grad. Og gjør de det, forsterker de mer gjeldende trender enn snur dem.

Det motsatte påstås ofte, og må vel være en av grunnene til at NRK brukte så mye sendetid på denne debatten. For det kan vel ikke bare handle om underholdning?

Nå finnes det unntak, som det gjerne henvises til, men de er nettopp det; unntak. Historisk sett har debatter som dette hatt svært liten effekt på valgresultatet.

Det viktigste unntaket er den aller første tv-sendte debatten, den mellom Kennedy og Nixon i 1960.

Nixon var sliten, ubarbert og stilte i en dress som gikk i ett med bakgrunnen. Kennedy var ung, tilstedeværende og veltalende.

Les også: Kaotisk halvannen time: - Klovn. Hold kjeft

De som hørte debatten på radio mente Nixon hadde vunnet, de som så den på tv ga seieren til Kennedy.

Halvannen måned senere vant Kennedy presidentvalget med 0,17 prosent flere stemmer enn Nixon.

Den andre debatten det ofte henvises til er Reagan-Carter i 1980. Ikke minst på grunn av Reagans briljante replikker, som med vidd og humor tok brodden av påstanden om at han var for gammel.

Også Bill Clintons innsats i 1992 framheves. Debatten kom etter anklager om at Clinton hadde vært utro mot Hillary, en anklage som kunne senket hans kandidatur for godt.

Hør: Trump vs. Biden: Johan H. Andresen er ikke i tvil om hvem han ville stemt på

Clintons tilsynelatende ærlige svar i debatten tok brodden av anklagen (som han senere måtte innrømme var sann), og Clinton vant valget.

Disse «seierherrene» har en ting til felles; de var utfordrere til en sittende president/visepresident. Sittende presidenter har da også en lei tendens til å komme dårligst ut av tv-debatter.

Som da Barack Obama møtte Mitt Romney i 2012, og Romney vasket golvet med selv en så eminent retoriker som Obama.

Både seere og eksperter mente Romney omtrent vant på knock out: det skapte panikk innad i Obamas kampanje, mens republikanerne nærmest begynte feiringen av valgseieren der og da.

Les: TV-øyeblikket alle snakker om: - Kan du holde kjeft, mann!

Likevel vant Obama selve valget så suverent at Republikanerne så seg nødt til å sette ned en egen «havarikommisjon» for å finne ut hva i h... som gikk galt.

Det er egentlig ikke så rart at sittende presidenter taper debatter som dette; de har fire år med politiske vedtak å forsvare, og havner lett på defensiven mot en kandidat som kan fokusere helt på alt det fine han kommer til å gjøre.

Kanskje var det det som fikk Trump til å gå så hardt ut denne gang; han ville unngå å utelukkende måtte forsvare seg. Men han overdrev rollen, og framsto som ufin, ukontrollert og ustabil.

Mens Biden - selv om han innimellom lot seg lokke med på Trumps skrikekonkurranse - gjennom sin opptreden tok brodden av påstanden om at han er senil og uegnet til å styre.

Omtrent slik Reagan (for gammel) og Clinton (utro) tok brodden av anklagene mot dem.

Jeg og min amerikanske venn Dave er enige om en ting; Donald Trump har en direkte ufyselig adferd. Men Dave stemmer likevel Trump, fordi han liker politikken hans.

Jeg kom til å tenke på Dave da CNN etter debatten intervjuet en kvinne som stemte på Trump i 2016: - Jeg liker mye av det han sier, men tror ikke jeg kan stemme på en person som oppfører seg slik.

Les: Dramatikk før TV-debatten: – Vil ha uavhengig inspeksjon

Om denne debatten har noen effekt er det antakelig den; kvinners lyst til å stemme på Trump blir enda lavere.

I motsetning til hva mange tror var det faktisk flere hvite kvinner som stemte på Trump enn Clinton i 2016. Blant kvinner uten høyere utdanning hadde han hele 23 prosent høyere oppslutning.

Dagens meningsmålinger viser jevnt løp mellom Trump og Biden i denne gruppen. Et katastrofalt ras i oppslutning for Trump, og denne debatten gjorde lite for å rette det opp. Snarere tvert om.

Nå gjenstår det to tv-debatter, så Biden har ennå tid til å gjøre seg bort. Men selv det vil neppe få noen innflytelse på utfallet av valget.

Mange har allerede forhåndsstemt og bare ca. fem prosent av velgerne sier de ennå ikke har bestemt seg. Tilsvarende tall i 2016 var 15 prosent.

Det store flertall av dem endte med å stemme Trump, en av årsakene til at så mange meningsmålinger bommet.

Dette valget er for lengst blitt i ferd med å ende som en meningsmåling over Trump.

Da blir karakter og framferd vel så viktig som politikk, og mye tyder på at et flertall av amerikanerne har begynt å se på Trump som en nasjonal tragedie.

Både på og av debattscenen.

Reklame

Black weekend: Salgene fortsetter - Her får du oversikten du trenger