*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Debattklimaet er for ensporet og polarisert

Leserbrev:

 

Illustrasjonsbilde. Foto: (Getty Images)

Aldri før har jeg lest så mye, og lest meg opp på så mye som nå. Og aldri før har jeg følt meg så frustrert som nå. For ikke å snakke om oppgitt over det jeg hører og leser.

Av Anita Lønningen Bassøe

Ordbruken har hardnet til. Der noen kommer unna med hva som helst, og andre ligger an til å få seg en liten fengsels-tur, så står folk i kø for å stemple og plassere folk som ytrer seg. Uansett hva som blir skrevet, så skal man på død og liv plassere, og aller helst stemple, den som ytrer seg.

Her kan du lese flere leserbrev.

Alt for ofte tillegger man den som ytrer seg meninger som absolutt ikke er blitt ytret. Dette gjelder i alle leire. Jeg tipper at nå som jeg har ytret dette, kommer også jeg til å bli tillagt meninger og motiver som med stor sannsynlighet er grunnløse. Fordi slik har det blitt nå. Det er om å gjøre å plassere skyld, mennesker og meninger. Det er ikke lenger lov å si sin hjertens mening uten at det blir plukket fra hverandre og satt inn i sammenhenger og gjerne politiske miljøer som er helt ute av kontekst.

Har man litt vett i topplokket holder man faktisk kjeft, fordi man vet at det å ytre seg bare fører til at andre får enda et irritasjons-objekt på «to do»-listen sin

Så var det nyheter. Hjelpes meg for en suppe. Alt jeg leser og hører er vinklet til egen fordel og meninger. Om det skulle være om sykkelveier, miljø, Greta Thunberg eller kriminalitet, så finnes det ikke nyanserte bilder. Jeg tror ikke alt var bedre før, men da var det i hvert fall mange diskusjoner «face to face» - og umulig å gjemme seg bak likes og følgere, og i tillegg føle seg som en superhelt fordi man får en heiagjeng som retweeter eller tiljubler at noen «tar» noen.

Digital motorvei med kun én kjøreretning

Nettet er blitt som en motorvei med kun én kjøreretning hvor man blir fôret med meninger, statistikker og uttalelser fra kun likesinnede. Skulle man være så uheldig å si eller skrive noe om Greta Thunberg, sykkelveier, bompenger, kriminalitet, skatt eller innvandring, så er det bare å stålsette seg for grums og sterke tilbakemeldinger som er milevis unna god folkeskikk.

I dag er det ikke lov å mene noe så sant man ikke er definert og plassert ytre ditt eller ytre datt. Det er vel egentlig ikke lov da heller, men da kan i hvert fall de andre kaste seg over og fortelle akkurat hva de mener om dette, med en hale av meningsfeller som backer opp både hets og sjikane.

Om man ytrer seg og faktisk er i «midten», så vil dette ikke bli akseptert. Da kommer samme gjengen og gjør alt de kan for å plassere deg et eller annet sted. Og om de ikke klarer det, så kaster de polariserings- og retorikk-kortet etter deg i håp om å treffe blink. Nok en gang: dette gjelder i alle leire. Har man litt vett i topplokket holder man faktisk kjeft, fordi man vet at det å ytre seg bare fører til at andre får enda et irritasjons-objekt på «to do»-listen sin.

Mange legger lokk på seg selv

Mange står på sine egne krav og meninger og serverer det som den eneste sannhet. Jeg vet det er mange som holder kjeft også. Alt fra de som er imot privatisering av barnehager, til de som for eksempel mener det er et problem at så mange innvandrere ikke vil eller kan lære seg norsk. Er det virkelig slik vi vil ha det? At folk som kunne bidratt til diskusjoner med mer nyanserte fasetter finner det lurest å holde munn?

Om man gjør en feil, så holder det ikke lenger å si unnskyld og legge seg flat. Nei da, da skal man tas for enhver pris. Plukkes fra hverandre og henges ut. Aller best er det om personen som har ytret seg er noenlunde offentlig og kjent. Det har gått inflasjon i personer i Norge som er en form for kjendis, og som har en tilhengerskare i en eller annen form. Og det er jo livsfarlig, de kan jo påvirke noen til meninger som er i strid med ens egne meninger. Som selvfølgelig er den eneste aksepterte sannhet.

Skulle man være så uheldig å si eller skrive noe om Greta Thunberg, sykkelveier, bompenger, kriminalitet, skatt eller innvandring, så er det bare å stålsette seg for grums og sterke tilbakemeldinger som er milevis unna god folkeskikk

Paradoksal demokratisk grunnpilar

Et gigantisk paradoks i et demokrati er nettopp ytringsfriheten som grunnpilar. Uansett hvor jeg snur meg så dreier alt seg om skam, forakt, angst, beskyldninger, overgrep, juks, bedrag og plassering av skyld, meninger og mennesker.

Her kan du lese flere leserbrev.

I løpet livet har jeg hatt mange forskjellige meninger og oppfatninger. Noen smiler jeg av nå, andre rister jeg på hodet av, og så er det meninger som jeg absolutt ikke skjønner nå at jeg har kunnet hatt. Jeg har endret meninger mange ganger på utallige saker opp igjennom årene.

Men en ting er sikkert: Hadde ikke jeg hatt folk rundt meg med andre synspunkter og kunnskap enn meg selv, både unge og gamle, så hadde jeg ikke kunnet ta avgjørelser og tenke fremover basert på et bredt vurderingsgrunnlag.

Det er en tragedie om ikke dagens unge kan få oppleve det samme. Jeg ønsker dem dager og lange netter med diskusjoner, uenighet og ny kunnskap. Preget av ungdommelig iver og påståelighet. På en respektfull måte.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.