Gå til sidens hovedinnhold

Delt foreldreomsorg = Barnets interesse settes først

- Det nåværende familierettssystemet har skapt et uhyggelig system som setter foreldre opp mot hverandre.

Av: Kjetil Thue. Styremedlem, Fokus på Barnevernet, og far.

At barnet bør får bevare sitt forhold til mor og far etter skilsmisse og motta foreldreomsorg fra begge burde ha vært en selvfølge. Dette med mindre det er noe alvorlig og påviselig galt med den ene av foreldrene.

Prinsippet om delt foreldreomsorg er viktig å verne om og opprettholde når familiestrukturen utsettes for endringer i vanskelige tider, som ved samlivsbrudd eller skilsmisse. Det nåværende familierettssystemet har skapt et uhyggelig system som setter foreldre opp mot hverandre. Folk polariseres og konflikter forverres.

Selvfølgelig diskuterer rettssystemet «barnets beste», men det er ingen klar definisjon av som ER barnets beste. Ingen av de profesjonelle i dette systemet ser på delt foreldreomsorg som å være i barnets beste interesse.

Men ifølge ledende psykologer og samfunnsvitere, med støtte i dagens, ikke fortidens, forskningsartikler, er meningsfull kontakt og meningsfylte relasjoner med begge foreldrene definitivt til barnas beste.

I stedet har vi et rettssystem der det «hun sier» og «han sier» betyr mer enn bevis, mer enn viten(skap), og mer enn barnets beste interesse. Velkommen til familiedomstolen!

Når en følelsesmessig skjør forelder, den fremmedgjørende forelder, undergraver den andre forelderen under separasjons- og skilsmisseprosessen og bruker barna som våpen for å fortsette det følelsesmessige overgrepet, blir domstolsystemet stedet hvor det som råder er kaos, lidelse, smerte og høye advokatregninger. Det blir arenaen til en engstelig forelder som gjør seg ute av stand til å fortsette samtalen med ex-partner eller ektefelle.

Advokater, sakkyndige, familievernansatte, terapeuter, politibetjenter, politijurister, barneverntjenester, sakkyndig og dommer, vil alle bli en del av rettssaken, saksnummer X - ledet av den skjøre forelderen som noen ganger bruker barnet som våpen i sin konflikt med den andre forelder.

Det tar en landsby å oppdra et barn, heter det. Vel, det trengs bare én forelder for å ødelegge et barns relasjon til den andre forelderen og øvrig familie. Det tar bare én forelder – og da den samme eller førstnevnte - å reparere den.

Den følelsesmessig stabile forelder som i mange år har prøvd å bli hørt ved hjelp av vitenskapelig bevis, data og dokumentasjon, har ingen sjanse til å nå frem fordi i kaotiske systemer er det den som skriker høyest som vinner frem.

Hva er enda verre; terapeuter vil være enige om at et 12 år gammelt barn kan bestemme hvor og når det skal gjenopprette kontakt med forelderen. Interessant nok: Fordi retten ikke klarte å beskytte den allerede skjøre familien, blir altså den mindreårige nå bedt om å ta den endelige avgjørelsen.

Velkommen til horrorland! Barnet som allerede har blitt den følelsesmessig ustabile forelderens fortrolige, blir nå bedt om å bestemme seg for om det skal være delt foreldreomsorg eller ikke. Dette kalles å «foreldrifisere» barnet, og det skjer hver dag i domstolen.

Les også

Når en kvinne velger seg ut en mann, blir gravid med ham og deretter omtrent «aborterer» ham bort fra barnets liv med sine egne voldsanklager

Les også

Facebooks sensur av Frp-Amundsen er både ulogisk og farlig for ytringsfriheten

Kommentarer til denne saken