RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Demokratiet på prøve

Foto: NICHOLAS KAMM (Afp)
Sist oppdatert:
Avsløringene setter myndighetene på tiltalebenken – og mediene på prøve.

KOMMENTAR: I går ble Wikileaks’ frontfigur Julian Assange arrestert og satt i varetekt i Storbritannia, anklaget for seksuelle overgrep i Sverige.

I bakgrunnen lurer flere statsmakter som ønsker ham dømt og straffet for hans befattelse med publiseringen av en rekke hemmeligstemplede dokumenter, den såkalte Cablegate.

WikiLeaks’ prosjekt er en balansekunst i utøvende demokrati. Åpenhet er en av forutsetningene for et liberalt demokrati, men det finnes moralske rammer for hvor langt denne åpenheten bør strekke seg.

Det internasjonale diplomatiet er et eksempel på et område hvor hemmelighold ofte kan være avgjørende for storsamfunnets overlevelse.

Endrede spilleregler
Utviklingen i internasjonal politikk og myndighetsutøvelse har de senere årene forrykket balansegangen og endret spillereglene. Krigen mot terror har ført med seg stadig flere inngrep i grunnleggende rettigheter.

Mer makt har blitt overført myndighetene, med løfte om økt sikkerhet for oss alle. Dette utløser ansvar for de med makten i sine hender.

Det er i lys av denne endringen i maktforhold, mellom stat og borger, WikiLeaks’ prosjekt må forstås. Makt korrumperer. For å kunne ansvarliggjøre våre politikere må vi ha tilgang til et større bilde enn hva myndighetene ofte er villige til å gi oss. WikiLeaks’ lekkasjer gir oss nettopp det.

Demokratisk selvforsvar
Det eksisterer en kontrakt mellom statsmakten og dets borgere: Makt under ansvar, og hemmelighold under tillit. Når denne kontrakten mistenkes å være brutt, er det et legitimt demokratisk selvforsvar å kikke nærmere i de kortene som blir unndratt offentligheten – selvsagt under de samme rammene av ansvarlighet.

I USA har fremtredende politikere tatt til orde for livsvarig fengsel, og sågar dødsstraff, for Julian Assange. Sarah Palin har sammenlignet ham med Osama bin Laden.

En slik primitiv reaksjon på det som i bunn er en ideologisk kamp om hva demokratiet vårt skal bety, vitner om en heller svak forståelse av det nødvendige samspillet mellom staten og det sivile samfunn.

Diplomatiets 9/11?
Hittil har innholdet i den publiserte ambassadekorrenspondansen vært heller tamt, og få forventer seg lenger «diplomatiets 9/11», som den italienske utenriksministeren advarte mot.

Men spiller de som representerer statsmaktene sine kort feil i fortsettelsen, er det fare for at det kan gå troll i den italienske ministerens ord.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere