Gå til sidens hovedinnhold

Den farlige blindsonen

Selvmord er fortsatt et tabubelagt tema. Vi kan snakke om selvmord i generelle vendinger, men unngår å koble problematikken til dem vi har kjær.

Bare tanken på at en av våre nærmeste skulle velge å ta sitt eget liv, kan være vanskelig nok å forholde seg til.

Som lyn fra klar himmel

Noen selvmord har vært varslet på forhånd, men de aller fleste kommer tilsynelatende som lyn fra klar himmel. Dette er nok den viktigste grunnen til at selvmord rammer de nærmeste så hardt og nådesløst. Hvem kunne forutsett at noe slikt skulle skje?

Blindsone

I Tuva Novotnys spillefilm, 'Blindsone', er det nettopp dette temaet som behandles; datterens uventede selvmordsforsøk, og sjokket og sorgen som rammer foreldrene. Jeg må innrømme at tematikken gjorde at jeg kviet meg for å se denne filmen; jeg visste det ville bli ubehagelig.

To alminnelige jenter

Da jeg satt i kinomørket, og fulgte de to bestevenninnene på vei hjem fra håndballtreningen, antok jeg at det var en av dem som snart skulle forsøke å avslutte livet sitt. Jeg forsøkte å vurdere dem, der de gikk og småpludret om dagligdagse ting som skole, mat og venner, uten at jeg klarte å fange opp suicidale tegn hos noen av dem. Begge virket å være ganske så fornøyde med tilværelsen, og begge snakket om fremtiden på en tilforlatelig måte.

En tagning

Det må nevnes at filmen ble laget i en eneste, sammenhengende tagning. Handlingen skjer altså fortløpende der kameraet befinner seg. Ingen pauser, ingen hopp i handling eller tid.

Idet jentene skilte lag, måtte kameraet nødvendigvis følge den av jentene som var suicidal. Hun som ville ta sitt eget liv. Som tilskuer, uten noen mulighet til å intervenere, var denne avklaringen smertefull å ta inn over seg.

En helt alminnelig kveld

Sekvensen som deretter fulgte, var noe av det mest ubehagelige jeg har sett på film. Jenta som hadde bestemt seg for selvmord, og som innen få minutter skulle gå til dette skrittet, var nemlig så rolig og strukturert der hun tilsynelatende gjorde seg klar for en helt alminnelig kveld sammen med mor. En brødskive, et glass melk, børste håret, på med pysjbukse, natta til lillebror.

Alt så ut til å være slik det sikkert var de aller fleste kvelder for denne familien. Ingenting skulle tilsi at noe var galt. Likevel skjedde tragedien, og det sjokket som rammet foreldrene med full tyngde, var det som tilskuer i kinosalen fullt mulig å fatte.

Dyktige skuespillere

Pia Tjelta og Anders Baasmo Christiansen leverer kruttsterke rolletolkninger som henholdsvis stemor og far, og formidler en indre smerte så sterk at man som tilskuer kjenner den trykke i magen.

Ingen av dem kunne forklare hvorfor datteren hadde gjort det hun gjorde. Hun var jo alltid så glad. Samtidig var det høyst uklart om hun kom til å overleve, og foreldrenes sinnsstemninger vekslet hele tiden mellom sorg og sinne, håp og avmakt.

De som står igjen

Jeg synes filmen på en meget god måte viser hvor ødeleggende et selvmord kan være for dem som står igjen med selvbebreidelser og ubesvarte spørsmål. For ikke å glemme en sorgprosess som godt kan vare livet ut.

Dessverre er dette aspektet noe som sjelden vektlegges hos en suicidal person. Heller er det slik at han føler seg som en belastning for sine nærmeste, og derfor gjør seg tanker om at hans selvmord på sikt vil gagne familien.

Den unge mannen

En bekjent av meg fortalte om en begravelse han var i, hvor avdøde hadde tatt sitt eget liv. Selvmorderen var en ung mann, som i alle sammenhenger fremstod som svært vellykket. Bra utseende, flott kjæreste, god utdannelse, sosial og omgjengelig. Absolutt ingen hadde forventet at noe slikt skulle hende denne mannen, og både familie og venner reagerte med sjokk og vantro.

I begravelsen ble det lest deler av avskjedsbrevet han hadde etterlatt seg, og slik min bekjente tolket teksten, kunne det virke som den unge mannen hovedsakelig hadde dårlig samvittighet for at hans selvdrap kom til å påføre familien en del praktiske problemer, og da særlig relatert til begravelsesseremonien.

Ut fra teksten som ble lest opp, var det ingenting som tydet på at avdøde hadde bekymret seg for om hans nærmeste ville komme seg gjennom sorgen med helsen i behold.

Om å befinne seg i en boble

Dette handler ikke om å være kald eller ufølsom overfor de etterlatte, men det sier mye om hvilken psykologisk boble man befinner seg i når avgjørelsen om selvmord er fattet. Tankegangen blir rigid og ensporet, ja, i mange tilfeller kan man snakke om tunnelsyn. Dette vil naturligvis påvirke selve beslutningsprosessen, da personen blir uimottakelig for eksterne råd eller motforestillinger.

Ti minutter

Det er studier som viser at for mer enn halvparten av de som forsøker å ta sitt liv, går det i gjennomsnitt ti minutter fra man bestemmer seg for selvmord, til selvmordsforsøket faktisk gjennomføres. Dette vitner om en voldsom besluttsomhet når avgjørelsen først er fattet.

Var det slik med karakteren i denne filmen, også? Bestemte hun seg idet hun skilte lag med bestevenninnen? Ut fra ansiktsmimikken kunne det nesten se slik ut.

Hvorfor akkurat nå?

Det kom etter hvert frem at datteren tidlig i livet hadde hatt noen vanskelige opplevelser, som sannsynligvis hadde satt spor i hennes sinn. For foreldrene – og for publikum – er det likevel vanskelig å forstå at disse opplevelsene skulle føre til et selvmordsforsøk mange år senere. Spørsmålene var mange: Hvorfor akkurat nå? Hvorfor denne metoden? Hva kunne de ha oversett?

Selvbebreidelser og skyldfordeling

Slike tragedier etterlater nesten alltid en rekke spørsmål, som sjelden lar seg besvare på en tilfredsstillende måte av de som står igjen. I tillegg vil sorgprosessen kunne bli forstyrret, dels av tilbakevendende selvbebreidelser, og dels av et behov for å plassere skylden et sted.

Dette hadde ikke skjedd dersom du hadde stilt opp mer for henne! Hvorfor gjorde ikke psykiatrien noe?

Tvang kan ikke benyttes

Helsevesenet har dessverre få virkemidler til rådighet overfor suicidale pasienter som ikke selv ønsker hjelp. I dagens psykisk helsevernlov kan man kun utøve tvang mot en person som er psykotisk, og som mangler samtykkekompetanse. Eller hvis personen er psykotisk, og utgjør en fare for eget liv eller andres liv eller helsetilstand.

En person som planlegger å ta sitt eget liv, men som ikke er psykotisk, vil i henhold til lovgivningen ikke kunne tvangsinnlegges på en akuttpsykiatrisk avdeling.

Dette er noe våre politikere har bestemt, og bestemmelsen er gjeldende, selv om personen flere ganger tidligere skal ha forsøkt å begå selvmord. At bruk av tvang i visse tilfeller ville kunne forhindret selvmord, blir tydeligvis underordnet dagens rådende mantra: Tvangsbruken i psykiatrien må ned, for enhver pris!

En modig filmskaper

All ære til regissør og manusforfatter, Tuva Novotny, som i sin debutfilm løfter frem en rekke problemstillinger relatert til selvmord, på en så uredd, engasjerende og troverdig måte.

Det skal godt gjøres ikke å bli berørt av denne filmen, som jeg håper vil nå ut til et stort publikum. La oss håpe at skolene kjenner sin besøkelsestid, da dette er en film som også unge mennesker vil ha godt av å se.

Forhåpentligvis vil Blindsone være et viktig bidrag i kampen for større åpenhet om psykiske lidelser.

Reklame

Tilbud: Nå får du 15 GB til kun 299 kroner i måneden