*Nettavisen* Nyheter.

Den farlige breen

Priestley-breen. Det er dette virvaret av sprekker og isgarder Rune nå forsøker å finne en vei gjennom. Foto: Alan Levy

Rune Gjeldnes er på vei ned Priestley-breen. De siste 200 kilometerne er en kamp mot sprekker og skummel blåis. Se bildene!

26.01.06 12:07

Priestley-breen flyter som en langsom elv ned fra den enorme iskappen som dekker Antarktis. Bretungen starter 2000 meter over havet, og ender i en ishylle, en «shelf», i havet 200 km lenger ute.

Dype sprekker
Isen kan bevege seg flere hundre meter i året. Det gjør at det dannes dype sprekker som kan sluke både Rune og pulken i ett jafs. Mange av sprekkene er dekket av snø som gjør dem vanskelig å oppdage. Men dersom snøbroene er solide nok, er de en trygg vei over. Andre deler av breen er snøfrie. Over rein blåis er det bare stegjern som duger i de bratteste partiene. Da går Rune bak og holder igjen den mer enn hundre kilo tunge pulken. På slake isflater sklir Rune på støvlene ved siden av pulken.

Klikk på bildet for å forstørre.

Priestley-breen er omgitt av bratte fjell. Foto: Alan Levy

Mangler en ski
Over snøbroene må Rune bruke ski slik at han ikke trakker gjennom. Etter at han mistet den ene langrennskien har han derfor fått et kjempeproblem.

Rune bruker slalåm-støvler og slalåmbindinger på seil-skiene. Det er ikke mulig å gå milevis på sånne ski, og Rune har ikke med seg utstyr som gjør at han kan bygge den ene slalåmskien om til langrennski. Han må derfor bruke en ski av hver type over de farligste snøbroene, og ellers klarer seg med bare en ski. Slitsomt og farlig.

Klikk på bildet for å forstørre.

Rune beskriver breen som en berg og dalbane. Foto: Alan Levy (Alan Levy)

Siste utvei
Blir breen for tøff kan Rune krysse et fjellpass og ta seg ned en bratt fjellside mot kysten og basen. Han vil ikke klare å få med seg pulken denne veien, og det kommer til å bli en tung bør i sekken. Kanskje for tung: Da Rune og Torry Larsen krysset Polhavet i 2000 måtte de sette igjen pulkene og bære sekker på 45 kg de siste tre ukene. De blytunge sekkene ga dem nerveskader og lammelser, så dette er siste utvei.

Klikk på bildet for å forstørre.

Kart over Priestly-breen og Terra Nova Bay. De grå områdene er bretungene som strekker seg ut i havet, «shelf'er». De er her isfjellene fødes, når shelf'ene brekker løs og flyter bort. Foto: (Australian Antarctic Data Centre)

Må bruke flyfoto
Men det er altså Priestley-breen som bestemmer. De største sprekkene finnes der det skjer endringer i isbevegelsen: Inn mot kanten av breen, der farten på isen øker ned over stup, og der dalen utvider seg. Dersom isen bremses opp av fjellterskler eller av at dalen smalner inn, kan den stuves opp i store isgarder som det er nesten umulig å komme gjennom.

Kartet er ikke til mye hjelp ned Priestley-breen, og Rune bruker flyfoto for å finne en rute gjennom is-labyrinten.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.