- Skal dere også til Kyiv?

Den mørkhårete jenta i nabosetet smiler med trøtte øyne, mens kroppen vaier frem og tilbake med bussens bevegelser.

Klokkeslettet har allerede passert den oppgitte ankomsttiden. Bussturen skulle nemlig ta 13 timer fra Warszawa til Kyiv, med ankomst 8 på morgenen. Lange køer ved grensepasseringen førte til forsinkelser.

Passasjerene er i all hovedsak kvinner og barn. Med på lasset er også et par eldre menn, samt Nettavisen.

- Vi flyktet bare et par dager etter at invasjonen startet – jeg, søsteren min, og mamma, sier jenta til Nettavisen.

I mellomtiden har de bodd med venner i Berlin. Faren og bestefaren – som begge er journalister – har blitt værende i Kyiv. Nå skal de endelig gjenforenes.

- Det skal bli godt å komme hjem, nikker de sammen.

- Føler dere at det er trygt å dra tilbake nå?

- Ordføreren vår uttalte nettopp at det er trygt, og at alle kan komme tilbake, så da stoler vi på ham, sier jenta.

Krigens arr

Bussen nærmer seg Kyiv. Så langt på turen har lite tydet på at vi kjører gjennom et land i krig. Men nå skal realiteten raskt gå opp for passasjerene som vender hjem til hus og familie.

Hodene vender seg mot venstre, og stillheten brer seg, idet bussen kjører forbi et lagerbygg som er helt jevnet med jorden. Bygningene rundt har fått vinduene blåst ut.

Fra setet bak oss kommer det et raskt gisp fra en eldre dame.

Sakte dukker det opp flere og flere arr etter krigens dager, og tegn på hvor langt sørover kampene kom.

Langs hovedveien passerer vi flere og flere bygninger med hull i takene, knuste vinduer, og ødelagt vegger. Mursteiner ligger strødd rundt på fortauene og i innkjørsler.

Ødelagte bolighus, bensinstasjoner og lagerbygg passerer på hver side.

Innfarten til Kyiv fra vest gir et innblikk i krigens herjinger, og hvor langt sørover kampene kom.

Festning Kyiv

Nærmere sentrum får vi inntrykk av byens forsvar, og hvordan hovedstaden kunne holde stand mot de gjentatte, russiske fremrykningene.

Betongklosser, barrikader og skyttergraver kommer med regelmessig mellomrom. Noen steder har hindringene blitt fjernet fra veibanen, mens andre steder lager de sjikaner for trafikken. Ved installasjonene vandrer bevæpnede vakter og soldater.

29. mars erklært Russland at de trakk styrkene tilbake fra Kyiv-området, og på det nærmeste var angrepsstyrkene rundt 16 kilometer fra sentrumskjernen. Hovedstaden var reddet – for nå.

Dette ser vi også tegn på når vi kjører gjennom sentrum. Tross mange bilder i media fra missilangrep i byen, er det lite tegn til angrep i de sentrale delene av hovedstaden.

Delt oppfattelse

- Kyiv er i ferd med å våkne til liv igjen, sier 19 år gamle Alina.

Hun betjener espressomaskinen på mobil kafé ved et utkikkspunkt over Kyiv sentrum.

Kafeen var stengt i flere uker, mens det var frykt for at russiske styrker skulle rykke inn i Kyiv. Nå er likevel kundene på vei tilbake, selv om det er langt fra antallet før krigen, forteller hun.

- Det var aldri et spørsmål om jeg skulle dra – jeg var her hele tiden, sier hun stolt, mens dampen står fra melkesteameren.

Det samme gjelder Alex og Serhii, som begge spiller trombone i det filharmoniske orkesteret i Kyiv. De er på øving på konserthuset rett ved utkikkspunktet, og har bestilt kaffe fra Alina.

- Det var mye frykt og angst i starten, sier Serhii, som likevel ble værende i starten. Alex nikker enig, og forteller at han dro vekk én tur, for å få familien sin i sikkerhet.

Alina mener befolkningen har delt oppfattelse om Kyiv er trygt eller ikke.

- De som handler kaffe her er 50-50 på om de er redde eller ikke.

Alex skyter inn; - Hvis noe kommer tilbake, så vet vi hva som kommer. Det var så uventet første gangen, men nå er vi forberedt.

- Det skal bli enklere å ønske de velkommen denne gangen, sier han med et smil rundt munnen.

Orkesteret øver nå til en live-konsert for fred, som skal holdes om to uker.

- Den skal også sendes online, for alle som enda ikke har kommet tilbake til Kyiv, forteller han.

Strømmen har snudd

Tidlig i mars uttalte Kyivs ordfører at omtrent halvparten av alle innbyggerne hadde forlatt hovedstaden. Bildene av folketomme gater gikk verden rundt, mens flyalarmer, lyden av eksplosjoner og invasjonsfrykten drev flere og flere vekk fra hjemmene sine, eller ned i kjellere og bomberom.

Nå kan det virke som at menneskestrømmen har snudd, og hus og gater fylles igjen av folk.

- Det er først denne uken at jeg har lagt merke til en økning av folk, sier bartenderen i en hip bar i en av byens sidegater.

Utelivet er også på vei tilbake i hovedstaden.

Kveldssolen skinner gjennom vinduene, og utenfor vandrer enslige, par og gjenger opp og ned gatene. 

Mange restauranter og butikker har igjen åpnet dørene, og matbutikkene er fylt opp med varer.

I krigens tidlige dager ble det nemlig meldt om tomme hyller i butikkene, og innbyggerne slet med å finne nødvendige varer.

- De som enda ikke har åpnet dørene, er de som frykter for at de ikke får nok kunder. De vil nok åpne i takt med at folk returnerer, sier bartenderen.

Dobling i pris

Selv om mat, vann og strøm nå er på plass, er bensin fortsatt en mangelvare.

Ved hver åpen bensinstasjon står det lange køer med biler som skal fylle opp den daglige kvoten. Noen steder er den på flere hundre meter.

Dette har Uber-sjåføren Andrij fått kjenne på.

- Jeg må ofte vente to timer på å få fylle opp. Og vi får kun lov til å fylle 20 liter om dagen, forteller han.

Bensinprisen har også skutt i været. Tidligere betalte man kanskje 27 hryvnia (Red. 8,90 NOK) per liter. Nå har prisen doblet seg forteller ham.

- Og jeg tror det bare blir verre – alt blir dyrere, sier Andrij, som var pilot i Ukraine International før krigen startet.

- Nå er alle permittert, og ingen vet når man får jobb igjen. Enn så lenge kjører jeg taxi for å overleve. Det er en usikker fremtid.

Overhengende trussel

Men mellom de folksomme uterestaurantene og kafeene, blir Kyivs innbyggere ofte minnet på at hovedstaden er i et land i krig. Bevæpnede soldater patruljerer gatene, og forsvarsstillinger med sandsekker er plassert rundt omkring i veikryss og viktige punkter i byen.

«Spanske ryttere» ligger klare ved veibanen rundt i hovedstaden.

Maydan-plassen, sentralt i Kyiv.

Et minnesmerke forteller om antall døde ukrainere i konflikten.

Ved den ikoniske Maydan-plassen forteller minnesmerker om antallet døde i konflikten så langt.

Foreløpig har 7436 ukrainere blitt drept av Putin, står det i gullbokstaver på en gravstein.

Flyalarmen går jevnlig av, selv om innbyggerne oftest lar den passere uten videre påvirkning av hverdagen.

Samtidig kommer det stadig meldinger om missilangrep i sentrale deler av landet, og kun to timer før Nettavisen skriver dette, hadde luftvernet i hovedstaden skutt ned et russisk missil.

Les også: Russerne sier de traff våpenleveranse. Dette forteller de som bor der

- Ingen av oss kan si at det er trygt å reise tilbake til Kyiv, sier Irina Pryanishnikova, talsperson for politiet i Kyivregionen, til Nettavisen.

Vi møter henne på en politistasjon sentralt i Kyiv. Foran bygget ligger en plass med flere monumenter som alle er dekket av sandsekker, for å beskytte kulturarven mot angrep. Foreløpig har ikke en eneste sandsekk blitt fjernet.

Pryanishnikova har registrert at mange nå er i ferd med å returnere til hovedstaden, men hun tror det likevel er mange som enda frykter for sikkerheten.

- Himmelen er ikke trygg enda, og vi må være klare for alt. Sirenene går hver dag, og det er det en grunn for, sier hun.

I tillegg er det en fortsatt frykt for infiltratører og russiske sabotører, mener hun.

- Vi har informasjon om at det kan finnes slike grupper. I tillegg kan det være russiske soldater som er kledd i sivilt, og som forsøker å skjule seg i befolkningen.

Likevel tror hun at hovedstaden og innbyggerne er bedre rustet nå enn før invasjonen.

- Vi overlevde dette sammen, og nå føler vi oss sterkere.