*Nettavisen* Nyheter.

Den nye strategikongen

«Supreme Commander» er alle strategifans våte drøm.

20.03.07 13:20

De siste par årene har det vært et veldig fokus på at spill skal være nybegynnervennlige. Utviklere har gjort alt fra å lage gode og intuitive kontrollsystemer, og til å dumme ned spillene sine såpass at de ikke er artige for oss «andre» lenger.

For fansen

Folkene bak «Supreme Commander» har gitt blaffen i dette og levert et knallbra strategispill som krever at du kjenner sjangeren inn og ut. Med mindre du har tusenvis av datasoldater på samvittigheten og er en gud på tastekombinasjoner, er ikke dette noe for deg.

Heldigvis betyr ikke det at «Supreme Commander» er vanskelig å spille. Gensesnittet er godt designet og det du vil gjøre er aldri mer enn et par museklikk eller tastetrykk unna, det være seg alt fra og zoome ut med kameraet og til å samle enhetene i en formasjon.

Stor skala

Grunnmuren i «Supreme Commander» er den samme som i de fleste andre strategispill, og den fungerer veldig godt. Du tar kommandoen over en av tre velbalanserte hærer og skal samle ressurser, bygge opp baser og en stor hær, og knuse motstanderne sønder og sammen.

Det som skiller «Supreme Commander» fra sjangerens andre spill er hvor stort alt mulig er. Hæren din består ofte av flere hundre enheter og de ulike kartene er massive, når det står på som verst er «Supreme Commander» et imponerende skue.

Hektisk

Selvom du har en større hær enn motstanderne, er det langt ifra sikkert at du vinner. I tillegg til at spillet holder et høyt tempo og at det alltid skjer noe, er datamaskinen såpass flink at en feil ofte er nok til at du taper. Du må hele tiden holde hodet kaldt og utnytte enhetene dine og omgivelsene på best mulig måte. Og når alt går som det skal er du så stolt at du har lyst til å juble.

Utviklerne fortjener for øvrig skryt for å ha gått bort fra de vanlige «stein, saks, papir»-kampene, det vil si at en enhet nesten utelukkende er laget for å ta en annen. I «Supreme Commander» er det sammensetningen av gruppene dine som betyr noe, noe som både er mer utfordrende og underholdende.

Høye systemkrav

Dessverre må du innimellom kjempe mot dine egne soldater, for den kunstige intelligensen holder ikke bestandig mål. Vi har blant annet opplevd at soldatene våre har stått og skutt på gjenstanden fienden gjemte seg bak, istedenfor å kjøre rundt og skyte på selve fienden.

I tillegg til en enspillermodus som de fleste av oss kommer til å bruke uker på, byr spillet på muligheten til å spille enkeltkamper mot maskinen («Skirmish») eller kompiser/andre over internett/LAN. Siden vi testet spillet før det ble lansert var det ikke så mange å spille med, men feidene vi utkjempet fungerte utmerket.

De enorme kampene har selvfølgelig sin pris, og det er høye systemkrav. Med mindre maskinen din arbeider deltid som tallknuser for forsvaret, kan du grue deg til hærene blir av en viss størrelse. Vi snakker sekund per bilde, og ikke bilde per sekund.

En ny strategifavoritt

Hvis du ikke allerede er en mester i sanntidsstrategispill, bør du vente og se om det lovende «Command & Conquer 3» heller er noe for deg. Alle andre bør bruke tiden før de går til butikken på å si farvel til venner og kjente - det er lenge til du ser dem igjen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.