- Russerne har ikke slåss som et felles lag, forteller Tom Røseth til Nettavisen. Han er førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets Høyskole. I tillegg til dette leder han høyskolens forskningsgruppe på Ukraina.

Røseth sier russerne har spredt seg voldsomt utover Ukraina og nærmest kjempet flere forskjellige kriger langs en lang frontlinje. Uten evne til å samkjøre angrepene og opptre som en samlet hær med et felles mål.

- Et eksempel er den sørlige fronten i Ukraina, der har de kjempet på flere forskjellige fronter, noe som har ført til en dårligere krigføring for russerne. Akkurat hvorfor de har gjort dette vet vi ikke. Det er mulig at ledelsen i Moskva har presset på for å få mer framgang og at styrkene dermed har blitt spredd, men vi som driver med militærstrategi klør oss i hodet over taktikken til russerne, sier Røseth til Nettavisen.

Tirsdag sa russiske myndigheter at de nå ville trekke styrkene sine tilbake fra området rundt Kyiv og byen Tsjernihiv.

- Vi har ikke sett faktiske endringer på bakken ennå, så det avventes. Reelle tilbaketrekninger må skje før vi tror på det, men det er et positivt signal russerne sender, sier Tom Røseth onsdag formiddag.

Ifølge etterretningseksperten hadde den russiske hæren store problemer i området de nå har sagt de skal trekke seg ut av.

- Spesielt på vest og nordvestsiden av Kyiv har russerne slitt. Der har de inntatt defensive posisjoner. De russiske soldatene som kjemper her kommer fra en fattigere del øst i Russland og vi tror de har slitt ekstra mye med motivasjonen, forteller Røseth til Nettavisen.

Det at de vil trekke styrkene tilbake fra områdene rundt hovedstaden kan også være en taktisk manøver for å samle styrkene mer i øst og sør i Ukraina.

- Det kan være gunstig for russerne å ikke spre seg så mye utover, med mindre denne uttalelsen om å trekke seg tilbake er en prosess for å starte forhandlinger.