*Nettavisen* Nyheter.

Den terrorsiktede IS-kvinnen erkjenner ikke straffskyld

Terrorsiktet hentet til Norge:

Den IS-siktede kvinnen samtykker til varetektsfengsling i fire uker og vil samarbeide med PST, sier hennes forsvarer.

19.01.20 15:39

OSLO (Nettavisen): Advokat Nils Christian Nordhus holdt søndag ettermiddag pressekonferanse der han sammen med Mads Harlem, spesialrådgiver i folkerett, orienterte om arbeidet med å få IS-kvinnen og hennes to barn tilbake til Norge.

– Uten besteforeldrenes utrettelige kamp for de to barnebarna ville familien aldri ha overlevd. Deres årelange innsats, og deres innsats de siste månedene, har vært avgjørende for en vellykket evakuering for å få familien hjem, sa Nordhus.

Se video fra pressekonferansen øverst i saken.

Han trakk samtidig fram den siktede kvinnens egeninnsats og ønske om å få barna hjem.

Advokaten sa også noe om hvordan den terrorsiktede kvinnen stiller seg til pågripelsen og anklagene.

- Hun erkjenner ikke straffskyld etter siktelsen mot henne. Hun er villig til å samarbeide med PST, sa Nordhus.

Les også: Faren til IS-kvinne: – Jeg har tillit til rettssystemet

Kvinnen ble søndag avhørt av PST, og det er planlagt en omfattende avhørsprosess i nærmeste framtid.

Nordhus ønsker ikke å gå inn på hvordan kvinnen kom inn i ekstremistmiljøet eller hvem hun har hatt kontakt med her hjemme mens hun har vært i Syria.

BAKGRUNN: Dette er IS-kvinnen

Klikk på bildet for å forstørre. IS-siktet kvinne hentet til Norge fra Syria IS-kvinne IS-kvinnen

IS-siktet kvinne hentet til Norge fra Syria. Foto: NRK (brukes med tillatelse)

Alvorlig undervektig

Kvinnens forsvarer vil ikke uttale seg om helsetilstanden til den fem år gamle gutten.

- Begge barna er ivaretatt av helsepersonell. Av hensyn til barna, vil jeg be om forståelse om at jeg ikke kan kommentere barnas helsesituasjon. Det jeg kan si er at det var ekstra viktig å få akkurat denne familien hjem, fordi det var grunn til å tro at gutten er alvorlig undervektig og at han kan ha sykdommen cystisk fibrose, forklarte Nordhus.

Sammen med Mads Harlem har de lykkes med å få familien trygt hjem til Norge for å gi gutten hjelp. Det har imidlertid ikke vært en lett prosess.

- Det har vært krevende, intenst og omfattende, fortalte han.

- Det var ikke uten risiko å samarbeide med kvinnen for å få dem hjem. Men klienten tok den risikoen, og det gikk bra, sa forsvareren under pressekonferansen.

Klikk på bildet for å forstørre. Bilde av Nils Christian Nordhus og Mads Harlem under pressekonferansen. De står foran mikrofoner.

FIKK HENNE HJEM: IS-kvinnens forsvar, Nils Christian Nordhus (til venstre), har sammen med Mads Harlem, spesialrådgiver i folkerett, i lang tid jobbet for å få kvinnen og hennes to barn hjem.  Foto: Farid Ighoubah (Mediehuset Nettavisen)

Nordhus sier de fikk beskjed av Utenriksdepartementet 16. oktober i fjor høst om at de hadde besluttet å forsøke å hente ut kvinnen og barna fra leiren.

– Det var avgjørende av hensyn til sikkerheten for barna og deres mor at jeg bevarte den fullstendige taushet om opplysningene jeg fikk. Det måtte vi gjøre. Mor ble selvfølgelig orientert, sier han.

Sakens kjerne

Ifølge Nordhus er kvinnen svært preget både av tiden i al-Hol-leiren og over årene før det.

– Jeg blir forundret når jeg leser en del medieoppslag som gir karakteristikker av min klient som jeg savner grunnlag for når jeg leser PSTs siktelse av henne, sier advokaten.

Han understreker at kvinnen ikke er siktet for å være stridende og ha en militær rolle.

– Sakens kjerne blir om det faktum at hun befant seg i Syria og har hatt relasjoner til personer som kan knyttes til terrororganisasjoner, og derunder spilt en rolle som husmor, regnes som deltakelse i en terrororganisasjon, sa han.

– Det er en rekke aktuelle spørsmål. Hadde hun mulighet til å komme seg ut derfra? Var hun fanget av systemet og de faktiske premisser som rådet i livet hennes der. Det blir nok kjernen i denne saken, sa han videre.

Vil sikre barns sikkerhet

Nordhus retter en spesiell takk til MDGs Une Bastholm og også Utenriksdepartementet.

– Jeg retter en spesiell takk til alle UDs ansatte. De har spilt en avgjørende rolle for å redde livet til femåringen, sa han.

Han sier at han har hatt tre hovedfokusområder siden det ble kjent at familien skulle hentes til Norge.

– Det første var å sikre at de norske barna og deres mor kom trygt og skjermet hjem til Norge. Det andre var at jeg ønsket å ivareta mine forpliktelser som kvinnens forsvarer, ved først å få snakket med henne om saken. Det tredje var ønsket om også å sikre at Politiets sikkerhetstjeneste først av alle skulle få kvinnens stillingtagen til straffskyld, sa han.

Under pressekonferansen snakket Mads Harlem, spesialrådgiver i folkerett, om hva han ønsker å jobbe med framover.

- Vi kan lære av denne saken. Vi har ikke et lovverk som ivaretar barn i konfliktområder og sikrer dem hjelp. Jeg vil jobbe videre framover for å finne ut hvordan vi kan redde andre barn og familier i konfliktområder, sa han.

- Men jeg må også takke alle som hjalp til i denne saken, for å få kvinnen og barna hjem. Spesielt har Redd Barna vært viktig, da de har støttet familien humanitært i leiren, fortalte han.

Terrorsiktede kastet nikaben

Så snart hun var ute av Syria og al-Hol-leiren, kvittet den terrorsiktede 29 år gamle kvinnen seg med sin heldekkende nikab, ifølge forsvareren.

På spørsmål om hvorfor den norske kvinnen har tatt av seg det symboltunge plagget, svarte advokat Nils Christian Nordhus:

– Fordi hun ikke har behov for å ha det på.

– I forbindelse med operasjonen ble jeg holdt løpende orientert om at det å få av seg denne drakten var noe av det hun følte en veldig lettelse over. Det var en stor lettelse for henne å faktisk få andre klær, sa Nordhus.

Han la til at kvinnen ønsker å samarbeide med PST og ta et oppgjør med det livet hun gjennom mange år har levd i Syria.

– Hun har hatt det grusomt, sa Nordhus, som fremholdt at kvinnen har beskrevet oppholdet i Syria som et mareritt.

Han beskrev under en pressekonferanse søndag al-Hol-leiren som en «dødsleir for barn». Minst 517 personer, de fleste av dem barn, døde i den syriske flyktningleiren i fjor, ifølge kurdisk Røde Halvmåne.

Bastholm: Behov for tydeligere lovverk

Saken med den terrorsiktede, norske kvinnen og barna hennes i Syria viser at det er behov for å tette huller i det norske lovverket, mener MDGs Une Bastholm.

– Dessverre er det ikke avklart nok hva Norges ansvar er når norske barn i konfliktrammede områder ikke får sine rettigheter ivaretatt, sier Bastholm til NTB.

– Fremover vil jeg gjerne se nærmere på hvor langt Norges jurisdiksjon strekker seg.

Klikk på bildet for å forstørre. VILLE FÅ HENNE HJEM: Stortingsrepresentant Une Bastholm har lenge jobbet for å få den terrorsiktede kvinnen og hennes barn tilbake til Norge.

VILLE FÅ HENNE HJEM: Stortingsrepresentant Une Bastholm har lenge jobbet for å få den terrorsiktede kvinnen og hennes barn tilbake til Norge. Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

Hun viser at det i Tyskland er mer avklart hvilket ansvar staten har for tyske mindreårige borgere som befinner seg i en livstruende situasjon i utlandet, og ikke får sine rettigheter ivaretatt der de befinner seg.

Den 29 år gamle terrorsiktede kvinnen og barna hennes kom i helgen tilbake til Norge. Det skjedde etter at Bastholm og flere andre politikere i flere måneder hadde jobbet for nettopp dette utfallet.

Bastholm mener barnas rettigheter i denne konkrete saken har kommet i skyggen av et «politisk spill som dessverre har foregått midt i regjeringskontorene».

– Jeg blir forbannet når jeg ser at grunnleggende verdier i rettsstaten og barnerettigheter blir utsatt for politisk spill, sier hun.

PST i beredskap

Natt til lørdag returnerte den 29 år gamle IS-kvinnen fra Syria etter bistand fra norske myndigheter. Hun har vært i det krigsherjede landet siden 2013. Hun ankom Gardermoen med sine to barn, en fem år gammel sønn som er antatt å være alvorlig syk, og hennes tre år gamle datter.

Les også: PST i beredskap mot høyreekstreme etter retur av IS-kvinne

Straks hun landet på Gardermoen ble hun pågrepet av Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Saken har skapt full krangel i regjeringen, og Fremskrittspartiet (Frp) har truet med å gå ut av samarbeidet.

Klikk på bildet for å forstørre. Advokat Nils Christian Nordhus i Oslo tingrett ved en tidligere anledning. Han representerer den siktede IS-kvinnen.

Nils Christian Nordhus er advokaten til den IS-siktede kvinnen.  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Lørdag uttalte PST-sjef Hans Sverre Sjøvold at de er i beredskap med tanke på mulig aktivitet fra høyreekstreme, etter kvinnens hjemkomst. Men han understreket også at det ikke var grunnlag for å heve trusselnivået i Norge per nå.

Kvinnen er siktet for brudd etter straffelovens paragraf 136 a, som omhandler deltakelse i en terrororganisasjon i perioden 2013 - 2019. Øvre strafferamme er seks års fengsel.

En fembarnsmor, som var tiltalt etter samme lovbestemmelse, ble i mars i fjor dømt til to år og ni måneders fengsel for medvirkning i IS.

Fikk barn med norsk fremmedkriger

I fjor høst ble Nettavisen kjent med at kvinnen er siktet for å ha deltatt i de to terrororganisasjonene Jabhat al-Nusra og Islamsk Stat (IS).

Nettavisen får også opplyst at hun er siktet for å ha giftet seg med en person som har sluttet seg til organisasjonen. Mannen hun giftet seg med, og som er far til den fem år gamle sønnen, er avdøde Bastian Vasquez som er fra Skien i Telemark.

Han skal trolig ha dødd i 2015.

Les også: Fra Skien til ISIL

Kvinnen er også siktet for å ha etablert seg i et område kontrollert av en terrororganisasjon sammen med personer som var underlagt kommando av organisasjonen. I dette tilfellet skal det være ektemannen det dreier seg om.

Lørdag kveld er det usikkert hvordan kvinnen stiller seg til siktelsen, men overfor Aftenposten har hun tidligere innrømmet feil, men ikke å ha gjort noe straffbart.

– Jeg vet ikke hva jeg skulle bli straffet for. Jeg har ikke deltatt i noe som helst i IS-området. Jeg har ikke støttet dem, og jeg har ikke samme ideologi som dem.

Hun hevder at hun i over fem år ikke gjorde annet enn å lage mat, vaske klær og rydde huset. Å etterprøve denne påstanden er vanskelig.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.