Gå til sidens hovedinnhold

Den terrortiltalte IS-kvinnen i retten: Fortalte om brutale detaljer fra IS-leiren

Skal ha blitt utsatt for omfattende vold fra flere ektemenn, i tillegg kom det frem detaljer om døden av en norsk ettåring og hvordan kvinnen ble kontrollert av IS-krigerne.

OSLO TINGRETT (Nettavisen): Den terrortiltalte IS-kvinnen, som vokste opp i Oslo, har nektet straffskyld for anklagene om å ha deltatt terrororganisasjonen Islamsk stat (IS).

Kvinnen begrunner dette med at hun sier hun ble utsatt for omfattende tvang og ikke skal ha hatt mulighet for å trekke seg ut av Syria og returnere til Norge.

I retten, både mandag og tirsdag, forklarte hun om totalt kontrollerende ektemenn. Den verste av de tre IS-krigere hun giftet seg med var den beryktede og nå avdøde Skien-mannen Bastian Vasquez.

Han ble etter hvert en lederskikkelse i IS.

- Det skjedde ofte at jeg ble utsatt for vold av Bastian. Jeg husker hendelsene, men ikke antall ganger det har skjedd. Jeg vet ikke om det skjedde daglig eller ukentlig. Han kunne for eksempel bli irritert og sur hvis jeg ikke var stille, og han holdt hånden over munnen min slik at jeg ikke fikk puste, sa 30-åringen fra vitneboksen tirsdag.

Les også: Dette er bevisene mot IS-kvinnen - PST avlyttet ektemannen

Les også: PST: IS-kvinnen mottok penger fra terrororganisasjon

- Jeg var livredd

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener den norsk-pakistanske Oslo-kvinnen har deltatt i terrororganisasjonen Islamsk stat (IS) i perioden juni 2013 til mars 2019. Hun reiste ned allerede i februar samme år, men det ble ikke straffbart i Norge å delta i terrororganisasjon før i juni 2013.

PST mener hun deltok ved at hun passet på barna hun fikk med to av de tre IS-krigerne hun var gift med, samt hennes bidrag til å gjøre oppgaver i hjemmet. Én av ektemennene var beryktede Vasquez.

Påtalemyndigheten mener kvinnens rolle i Syria fortsatt er straffbare, selv om hun ble holdt der ved tvang.

- Vi er fortsatt av oppfatning av at det ikke får avgjørende betydning for straffrihet. Men det kan være et relevant element for en straffutmåling at hun er blitt holdt der mot sin vilje, sier statsadvokat Geir Evanger.

I retten fortalte kvinnen også om påståtte seksuelle overgrep.

- Det var han som bestemte. Jeg kunne ikke bestemme noe.

- Måtte du noen gang til legen? spurte aktor, statsadvokat Geir Evanger.

- Da jeg ble skadet tok han meg aldri med til legen, sa kvinnen.

- Jeg var livredd for ham, sa hun senere i sin forklaring i retten.

Les også: IS-kvinnen innrømmer å ha støttet voldelig jihad

Kvinnen fortalte også om at hun på et tidspunkt i 2013, trolig i mai, måtte spontanabortere. Da skal Vasquez ha gått på apoteket og kjøpt medisiner.

- Han ba meg holde kjeft. Jeg ble også slått flere ganger slik at jeg fikk blåmerker på armene. Men han tok meg aldri til legen. Han påpekte også at jeg ikke kunne bære frem et barn for ham.

- Han endret seg i Syria. Dette var ikke ham jeg ble kjent med i Norge.

I retten kom det frem en rekke detaljerte påstander om mishandling, også begått av hennes to senere ektemenn i IS. Nettavisen velger å gjengi detaljene om mishandlingen i en nøktern form av presseetiske hensyn. Blant annet er et hensyn at Vasquez døde i begynnelsen av april 2015 og ikke har muligheter til å forsvare seg mot påstandene.

Fra arkivet: Derfor bruker terrorgruppen IS grusomme drapsvideoer i sin propaganda

Hans tidligere advokat, John Christian Elden, skriver i en SMS til Nettavisen at Vasquez ikke var beskyldt for anklager om mishandling da han var i live og derfor ikke hadde advokat i den sammenhengen. Elden kommenterer derfor ikke påstandene.

- Troverdig historie

Nettavisen har vært i kontakt med andre personer i det ekstreme islamistiske miljøet på Østlandet, også en av dem i Syria, som hevder at påstandene IS-kvinnen kommer med stemmer. Én av dem hevder også å ha sett blåmerker på kroppen hennes.

Påtalemyndigheten mener IS-kvinnens voldsdetaljer er relevante å belyse.

- Jeg synes forklaringen er troverdig om at hun hadde det vanskelig der nede og ble utsatt for vold. Det fremstår også som troverdig at det var vanskelig for henne å komme seg ut av landet, sier statsadvokat Geir Evanger til Nettavisen.

- Volden er en del av historien som naturlig hører med slik vi ser det. Men jeg vet at forsvareren også mener det er relevant at hun selv ble utsatt for vold. Dette skjedde også mot et lite barn og dette er også av betydning for historien hennes.

I retten påstod IS-kvinnen at Vasquez hadde begått vold mot et ettårig norsk barn tilhørende hans kone nummer to, IS-kvinnen Aisha Shezadi Kausar, som flere ganger har uttalt seg om sin egen situasjon i media. Barnet døde høsten 2014, men det er uklart om volden var dødsårsaken.

Den nå tiltalte 30-åringen innrømmet også at hun aldri hadde sett at det ble begått vold mot barnet, men hun sier at hun hørte at det skjedde i huset de alle bodde i, og at hun fikk det fortalt av Shezadi Kausar.

- Dette er også en del av historien. Det viser hvilken situasjon hun var i med mishandling. Det hun forteller om volden mot det ettårige barnet er også veldig alvorlig. Men det er hennes forklaring dette bygger på, sier Evanger.

Les også: Forsvarer nekter innsyn i femåringens helsetilstand

Etterforsker barnedødsfall

30-åringens forsvarer, Nils Christian Nordhus, mener voldshendelsene, også mot barnet, viser noe om hvilket skrekkvelde kvinnen befant seg i da hun var i Syria.

- Det var påtalemyndigheten som stilte spørsmål om denne hendelsen i dag, hun svarte på aktors spørsmål. Vi mener hendelsen (med barnet, red. anm.) er relevant og viktig som ett av flere bidrag for å forstå totalsituasjonen i fryktregimet som hun opplevde. Denne og andre hendelser har vært med på å forme den tvang- og fryktsituasjonen hun har vært i, sier Nordhus til Nettavisen.

Oslo politidistrikt bekrefter til Nettavisen at de etterforsker dødsfallet av barnet i Syria og at etterforskningen er i sluttfasen.

- Vårt mål har vært å finne ut av hva gutten døde av. Det baserer seg på informasjon vi har fått av den nå tiltalte kvinnen, om at barnet ble utsatt for vold av en fremmedkriger. Hun har forklart at barnet døde etter å ha vært utsatt for volden, sier politiadvokat Cecilie Gulnes til Nettavisen.

Les også: Folket støtter beslutningen om å hente familie fra Syria

Gulnes understreker at det ikke er en drapsetterforskning.

- Vårt mål har vært å finne ut hva gutten døde av. Vi kan ikke konkludere med noen sikker dødsårsak i denne saken, blant annet fordi vi mangler medisinsk dokumentasjon, det er en stor utfordring. I tillegg er den mistenkte død. Da får vi ikke hans forklaring.

- Hadde dødsfallet skjedd i Norge eller et annet land vi samarbeider med kunne vi fått mer teknisk og rettsmedisinsk dokumentasjon. Vi har heller ikke kommet i posisjon til å avhøre barnets mor, sier Gulnes.

Vasquez har status som mistenkt i saken med barnedødsfallet. Politiet har ikke dreid seg mot andre. I og med at Vasquez er død vil saken uansett bli henlagt.

- Jeg har ingen kommentarer og ivaretar ingen tilsvarsrett i et oppdrag jeg aldri har hatt for en tidligere antatt død klient, skriver Elden i en mail til Nettavisen.

- Tvangssituasjon

Elementet av tvang er sentralt i forsvaret av kvinnen.

- Nå har hun ennå ikke avsluttet sin forklaring, men basert på den er konklusjonen vår at hun kom i en tvangssituasjon hvor hun ikke hadde noen reelle eller akseptable alternativer utover å tåle fortsatt opphold i IS-kontrollerte områder i Syria, sier Nordhus.

Han presiserer også at det senere i rettssaken vil komme frem bevis på hvilke forsøk IS-kvinnen gjorde på å komme seg ut av Syria.

I retten tirsdag forklarte kvinnen seg om at hun jevnlig ble låst inne på rommet sitt, at hun ble fratatt telefon og SIM-kort og var hindret i å ha fri kontakt med personer utenfor sitt eget hjem. Det var også vanskelig for henne å opprettholde kontakt med familien i Norge.

- Mindre vold etter fødsel

I de tilfellene hun snakket med familiemedlemmer var det under kontroll av ektemannen Vasquez. I noen tilfeller var det også han som sendte meldinger i hennes navn til andre venninner.

Flere ganger skal kvinnen ha bedt om å ta ut skilsmisse.

- Han tok SIM-kort ut av telefonen og jeg fikk det aldri tilbake med mindre han var der. Han bestemte også hvor lenge jeg kunne snakke med familien min i Norge. Hvis jeg gjorde noe som var galt i hans øyne fikk jeg straff, forklarte IS-kvinnen.

- Han truet også med å skyte pappa da han kom på besøk i Syria. Han var der i to uker, men jeg fikk bare møtt ham i fem av dagene. Jeg ønsket ikke å si til familiemedlemmer hvordan jeg egentlig hadde det på grunn av andre problemer familien hadde. Jeg ønsket ikke å stresse dem mer enn nødvendig.

I november 2014 fikk hun en sønn sammen med Vasquez. Også etter dette ønsket IS-kvinnen å ta ut skilsmisse. Men da skal ektemannen ifølge henne ha truet med at han skulle beholde barnet.

- Det ble mindre vold etter at vi fikk XX (navnet på sønnen, red. anm.), men jeg var livredd for ham.

IS-kvinnen var spesielt redd for hva ektemannen kunne finne på fordi han skal ha mishandlet den norske ettåringen som er død.

- Når du vet at et menneske slår en unge fordi det gråter så er han i stand til å gjøre mye annet, sier hun.

Frp reagerte på løslatelse

Det såkalte Kalifatet okkuperte områder i Syria og Nord-Irak og nådde sin høyde rundt 2014. Etter at det falt ble IS-kvinnen overført til Al Hol-leiren i mars 2019. Året etter, i januar 2020, ble hun fraktet til Norge etter å ha påberopt helseproblemer for hennes nå seks år gamle sønn.

Regjeringen, som bestod av Høyre, Frp, KrF og Venstre, bistod kvinnen med returen til Norge. IS-kvinnens retur til Norge var årsaken at Frp trakk seg fra regjeringen.

Hun har sittet varetektsfengslet i Norge siden hun kom tilbake, men ble løslatt forrige mandag kveld, noe som fikk Frp til å rase.

Øvre strafferamme for terrordeltakelse er seks års fengsel.

Reklame

Endelig på lager igjen: Verdens smarteste ladekabel til mobil er norsk